Skapte engasjement med innlegg om språkvalg: — Språk­debatten blir fort svart-hvitt

«Jeg må stadig begrunne hvorfor jeg skriver doktorgraden min på norsk», skrev Anniken Hotvedt Sundby, stipendiat ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo (UiO).

Hjertesukket har skapt stort engasjement blant Khronos lesere og ble mandagens mest leste sak.

— Det har kommet veldig mye positiv respons på at jeg tok opp dette. Tidligere språkdebatter har raskt sporet av og blitt til en debatt om engelsk mot norsk språk. Mitt poeng er at vi skal være både og, men at vi bør klare å få til en bedre balanse enn vi gjør i dag. Og så ville jeg komme med konstruktive løsningsforslag på hvordan få dette bedre til, sier Sundby til Khrono, som også representerer midlertidige ansatte i UiO-styret i 2022/23.

Språk

Mattelærer oppgitt over språket i realfag: – Det skjærer i hjertet

— Blir fort svart-hvitt

Blant dem som har kommet med en støtteerklæring, er professor i sosiologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Aksel Tjora.

I en kommentar under innlegget skriver han blant annet at han «anbefaler mine stipendiater å velge mellom en norsk monografi og en sammensatt avhandling med artikler, hvor kappa er på norsk og hvor artiklene gjerne er både på norsk og engelsk. Ofte kan phd-studiene være del av større prosjekter hvor man ønsker artikler, og da er en blanding av norsk og engelsk helt kurant».

Han legger til: «Det viktige er å kjempe mot språklige mindreverdighetskomplekser, det har vi ingen grunn til! Så stå på!!!»

Sundby sier at et av hennes formål med teksten var å føre debatten inn på et konstruktivt spor.

— Språkdebatten blir fort svart-hvitt. Mitt forslag er å samarbeide mer også om språk. Vi ser for eksempel innenfor klimaforskning at det arbeides på tvers for å utvikle terminologi og norske fagbegreper for å kunne kommunisere om klimautfordringene. Det er et godt eksempel for oss andre, sier Sundby.

Et lederansvar

Avslutningsvis i teksten stiller hun spørsmål ved hvem som har ansvaret for at det norske fagspråket blir utviklet. Svaret mener hun ligger hos institusjonene selv.

— Jeg mener det er viktig at dette er forankret internt. Fordi det vil være ulikt mellom de ulike fagmiljøene, særlig knyttet til hvor internasjonalt rettet man er. Samtidig trenger institusjonene drahjelp fra politisk hold. Vi har allerede sett et godt eksempel på dette i tildelingsbrevene for i år, sier Sundby.

Sundby viser til at Kunnskapsdepartementet i sine tildelingsbrev for 2022 skrev at «det forventes også at alle bachelor- og masteroppgaver og ph.d.-avhandlinger som er skrevet på et annet språk har et sammendrag på norsk.»

Direktør i Språkrådet, Åse Wetås, mener ansvaret for å utvikle det norske fagspråket ligger hos institusjonene og lederne for institusjonene.

— Poenget til Sundby, og mantraet mitt, er at dette er et institusjonelt ansvar og et lederansvar, sier Wetås.

Store forskjeller

Hun gikk tidligere i år ut og sa at hun har sett en endring i holdningene til språkarbeidet på universiteter og høgskoler.

— I vilje og intensjon ser vi en bevegelse. Alle institusjonene har et språkpolitisk dokument, men i praksis er det store forskjeller. Altfor mange av institusjonene har det liggende i en skuff.

Wetås viser til at i dag er svært få doktorgrader som blir skrevet på norsk og tendensen har over tid vært den samme på masternivå. Hun mener det kan være et handikap for norske studenter i møte med arbeidslivet.

— Nesten alle som går på en norsk høgskole eller universitet skal ut i et norskspråklig arbeidsliv. Hvis mastergradsstudentene ikke har et norsk fagspråk, vil de ha et stort handikap i møte med arbeidslivet. Det er også nødvendig for et godt norsk offentlig ordskifte, sier Wetås.

Språk

Engelsk i akademia: — Nå må vi skjerpe oss