Språk
Engelsk i akademia: — Nå må vi skjerpe oss
Engelsk sniker seg inn i norsk fagspråk. – Det er et voldsomt kvasispråk som er i bruk, sier terminolog Marita Kristiansen.
«Mechanistic strukturer bruker individual specialization der organic strukturer har joint specialization».
Det skrev en bachelorstudent på Norges Handelshøyskole (NHH) på en eksamensoppgave.
Og en annen:
«Ved design av organisasjonens struktur møter en ulike challenges på veien mht. vertikal og horisontal differentiation, differentiation og integration, centralization og decentralization samt standardization og mutual adjustment».
Eksemplene er hentet fra en undersøkelse om språkbruk i høyere utdanning fra 2020.
Khrono skrev forrige uke om student og lærer Niels Petter Liset som var oppgitt over all bruken av engelsk ved realfag ved Universitetet i Oslo. Foreleserne snakket om «likelihood» og «bootstrapping» i statistikk og «partial differential equations» i matematikk.
Saken har skapt stort engasjement i kommentarfelt og sosiale medier.
– Det står ganske dårlig til
Problemstillingen er gjenkjennelig for terminolog Marita Kristiansen, som lagde undersøkelsen om språk i høyere utdanning.
– Det dukker opp hele veien. Gang etter gang. Jeg tror nok dette er helt reelt. Nå må vi skjerpe oss. Vi må bli mer bevisste. For det handler mye om bevissthet, sier førsteamanuensen.
Hun undersøkte språket til NHH-studentene på et emne som hadde skiftet språk til engelsk.
– Jeg fant at det står ganske dårlig til. Det er et voldsomt kvasispråk som er i bruk, sier Kristiansen ved Universitetet i Bergen.
Rapporten hennes er full av eksempler på språklig forvirrede setninger som denne: «’Integration’ skjer gjerne med litt mer kompliserte metoder som task forces eller teams, og ’face to face’ kontakt.»
Les også: UiO fikk kjeft av Språkrådet. Nå tar de selvkritikk og varsler gjennomgang av egne rutiner.
Mange jobber bevisst med norsk fagspråk
Men bildet er ikke bekmørkt. Det er også mange som jobber bevisst med å utvikle norske fagspråk.
Marita Kristiansen er faglig ansvarlig for den nasjonale databasen Termportalen, som Universitetet i Bergen har ansvaret for. Her legger fagfolk inn forklaringer og norske oversettelser av fagtermer så folk kan søke dem opp. Ni fagområder ligger i databasen nå. Språkrådet har også en tilsvarende database for 11 fagområder, og mange av disse flyttes nå over til Termportalen.
– I stadig flere sammenhenger bruker vi engelsk som formidlingsspråk i høyere utdanning. Og det gjør at studentene ikke får koblingen til å formidle det på norsk selv, sier Kristiansen.
Hun sier at det innenfor mange av fagområdene der det brukes mye engelsk, i stor grad finnes norske termer og ord.
–Men vi har ikke samlet de på en slik måte at de er tilgjengelige. Og forelesere er kanskje ikke bevisste nok, slik at de ikke kobler de engelske termene med de norske.
Les også: – Engelsk fortrenger norsk fagspråk, og lederne lar det skje
– Latskap
Ingjald Pilskog underviser lærerstudenter i grunnleggende fysikk ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) og er med i en såkalt termgruppe for klimafeltet.
To til tre ganger i semesteret møtes gruppen, som består av fagfolk og folk fra forvaltingen, for å diskutere uttrykk som trenger norske ord.
En term som krevde grundig diskusjon var for eksempel «radiative forcing», som betyr netto innstråling til atmosfæren. De endte med «strålingspådriv». Og selv om Pilskog registrerer at mange fortsatt bruker den engelske termen, kan han også glede seg over at for eksempel Cicero brukte deres ord i sin artikkel om FNs femte klimarapport.
Selv mener han at mangel på norske termer ikke er problemet. Det handler om at folk må bruke dem.
– Min umiddelbare tanke er at dette handler litt om latskap. Det handler om hva du bruker tiden din på. Hvis du jobber ved Fysisk institutt i Oslo eller Bergen, jobber du med engelsk. Når jeg var på kjemilab i Frankrike, jobbet jeg på engelsk. Det er helt naturlig at ditt daglige vitenskapelige ordforråd er på engelsk. Men det finnes gode termer for alle disse tingene, sier førsteamanuensen.
Han fortsetter:
– Når du skal forberede en forelesning, kan du bruke tid til å finne frem til alle disse tingene. Eller du kan kjøre på som vanlig. Da tror jeg mange ikke bruker tid på å finne norske termer.
Les også: Vil innføre «tellekanter» for å redde norsk fagspråk
– Har ikke ordene for å snakke fag på norsk
Astrofysiker Maria Hammerstrøm, som er redaktør i bladet Astronomi og har bloggen AstroMaria, leder også en slik termgruppe. Det startet med hun som student skrev et blogginnlegg om noe som frustrerte henne:
– Veldig mye av undervisningen er på engelsk og pensum er på engelsk. Det er greit nok. Men når norske studenter skal snakke om faget utenom undervisningen, har vi ikke ordene for å snakke om det på norsk, sier hun.
Språkrådet fanget opp blogginnlegget og spurte om hun ville være prosjektkoordinator for en språkgruppe i astronomi.
Til hvert møte har hun en liste med ord og uttrykk. Noen ganger finnes det allerede flere norske oversettelser, men som ikke nødvendigvis er så gode. En sjelden gang har ikke ordet fått en norsk oversettelse ennå.
– Det gjelder ofte nyere fenomener. En som for eksempel var veldig vanskelig var «multi-messenger astronomy», forteller hun.
Det betyr at man kombinerer flere ulike signaler for å studere et astronomisk objekt. For eksempel ikke bare lys, men også gravitasjonsbølger.
– Det beste vi har kommet på er «flersignalastronomi». Det føles ikke som noen fullstendig vinner, det heller. Men da har vi i hvert fall noe å bruke, sier hun.
Hammerstrøm jobber mye med formidling og trenger å bruke norske uttrykk.
– Skal man formidle faget til vanlige folk, så må man formidle det på norsk. Da fungerer det ikke med masse engelske ord, sier hun.
Kjemisk fritt for engelsk
Rune Herheim, som underviser lærerstudenter ved HVL i matematikk, er også opptatt av å utvikle norsk som fagspråk.
– Det skjer ikke av seg selv. Det må brukes aktivt og utvikles, sier professoren.
Han fikk i 2020 HVLs språkpris for arbeidet sitt for å ivareta og utvikle norsk fagterminologi.
– Hva gjør du hvis du forbereder en forelesning og ikke finner et norsk uttrykk for det du skal si?
– Da prøver jeg ganske hardt å finne en norsk måte å si det på. Jeg har som prinsipp at det skal være ganske kjemisk fritt for engelsk når jeg underviser. Når jeg snakker norsk, så snakker jeg norsk. Og når jeg snakker engelsk, så snakker jeg engelsk. Jeg blander ikke de to.
For å motvirke at engelsken tar over, ønsker han seg flere norske vitenskapelige tidsskrifter på nivå 1.
– En får ikke lenger poeng ror å skrive lærebøker eller populærvitenskapelig på norsk. Så da blir det viktig at vi har publiseringskanaler der en kan publisere akademisk litteratur på norsk, sier han.
Nyeste artikler
Forskaren vaks opp i Israel. No veit han ikkje om han vil reisa tilbake
Nordisk Østforum legger ned. Forskere vil ikke lenger skrive skandinavisk
Khronos store julequiz
Fagskoledebattens blindsoner — mer enn ren kvalifisering for arbeidslivet
Frykter for kurstilbudet. Blir det svekket, kan det bli flere tomme studieplasser
Mest lest
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Professor ber studentene forplikte seg: Du vil bli sett på som en forræder om du dropper ut