kompetanse
Regjeringens mange meldinger som skal endre utdanning i Norge
Regjeringen vil ha utdanningssystemer som er raskere å endre, mer fleksible og mer arbeidslivsorienterte. I tre ulike meldinger adresseres behovene.
Regjeringen vil kartlegge behovet for kompetanse i arbeidslivet. Og de vil endre utdanningssystemene og gjøre dem mer fleksible og raskere å endre.
I en nyhetsmelding i august 2022 fastslo regjeringen at ikke siden før finanskrisen har det vært større mangel på arbeidskraft med rett kompetanse i Norge.
Gjennom tre ulike meldinger, Utsynsmeldingen (kommer før påske), Distriktsmeldingen og Profesjonsmeldingen (kommer i 2024) setter regjeringen utfordringene på dagsorden.
Kunnskapsdepartementet har ansvar for den første og den siste meldingen. Distriktsmeldingen ligger på kommunalministerens bord.
Utsynsmelding før påske
På Kontaktkonferansen for kunnskapssektoren i forrige uke, fortalte Ola Borten Moe at Utsynsmeldingen kommer før påske.
Og sammen med denne kommer også den nye forskriften knyttet til egenbetaling for etter- og videreutdanning. En forskrift som den sittende regjeringen har utsatt to ganger.
— Utgangspunktet for arbeidet er at vi trenger mer kunnskap og bedre tallgrunnlag for å vite hvor skoen trykker. Det skal vi finne ut av og legge fram i denne meldingen, sammen med en oversikt over hvilke grep vi mener vi må ta fremover, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe, da han la fram nyheten om den kommende Utsynsmeldingen sist høst.
Men dette er altså ikke den enste meldingen regjeringen sitter og jobber med. Parallelt foregår det nå innspillsmøter om Profesjonsmeldingen. Meldingen er først ventet ferdig våren 2024.
Det første innspillsmøte var på Oppdal denne uka, det neste i slutten av januar på Hamar. På Oppdal handlet det om framtidige behov og dimensjonering av profesjonsutdanninger. På Hamar er det læreryrket som står på dagsorden.
Distriktsmelding og helsepersonell
I tillegg jobber kommunalministeren med sin nye Distriktsmelding. Kommunal- og distriktsdepartementet opplyser til Khrono at distriktsmeldingen etter planen skal legges fram i løpet av våren, men endelig tidspunkt er ikke satt. De forteller at det er gjennomført 14 innspillsmøter rundt om i landet og fire digitalt møter hvor deltakere fra offentlige og private virksomheter har fått gi sine innspill.
Departementet opplyser at de også har åpnet for skriftlige innspill, noe enkelte har benyttet seg av. Også i denne meldingen står behov for kompetanse sentralt.
I 2020, i forkant av regjeringsskiftet, kom det tre ulike distriktsretta utredninger. En Distriktsmelding, en utredning fra Demografiutvalget og en utredning fra Distriktsnæringsutvalget.
I tillegg til de tre meldingene som nå er ventet rundt kompetanse og dimensjonering finner vi også arbeidet som Helsepersonellkommisjonen jobber med. Dette arbeidet er ledet av tidligere NTNU-rektor Gunnar Bovim.
På regjeringens nettsider heter det at formålet med kommisjonen er å etablere et kunnskapsgrunnlag og foreslå treffsikre tiltak i årene framover for å utdanne, rekruttere, og beholde kvalifisert personell i helse- og omsorgstjeneste i hele landet for å møte utfordringene i helse- og omsorgstjenestene på kort og lang sikt.
Kommisjonen legger fram sin utredning 2. februar.
Mer enn arbeidslivets behov
I sitt arbeid med Utsynsmeldingen satte regjeringen ned en egen arbeidsgruppe som har levert en rapport om dimensjonering for framtidens kompetansebehov.
Universiteter og høgskoler må for fremtiden regne med å gjøre hardere prioriteringer for å sikre at de har relevante studier og om nødvendig omprioritere mellom fakulteter og utdanninger når samfunnsbehov tilsier dette, var utgangspunktet for arbeidet til arbeidsgruppen.
Sist høst ba regjeringen så om innspill til Utsynsmeldingen. 11 av de 56 innspillene som regjeringen mottok kommer fra parter innen høyere utdanning og forskning. Dette er Akademiet for yngre forskere, Akademikerne, Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo (AHO), Handelshøyskolen BI, Forskerforbundet, Høyskolen for dansekunst, NLA Høyskolen, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Norsk studentorganisasjon (NSO) og Universitets- og høgskolerådet (UHR).
Mange av dem slutter seg til Forskerforbundets påminnelse og formulering om at norsk høyere utdanning har flere mål og et bredere samfunnsmandat som inkluderer forskning, innovasjon, formidling og å dekke hele samfunnets, ikke bare arbeidslivets, behov for kunnskap.
Handelshøyskolen BI skriver at de sterkt vil oppfordre til at Utsynsmeldingen i tilstrekkelig grad vektlegger livslang læring, digital undervisning og internasjonalisering i tråd med trendene internasjonalt.
UiO: Mer fleksibelt, mindre flercampus
Universitetet i Oslo påpeker i sin høringsuttalelse at en ensidig satsing på flercampusløsninger er kostnadsdrivende og at heller bør satse sterkere på fleksible utdanningstilbud som ikke er campusbasert. Samtidig trekker de fram utfordringene mellom å ivareta balansen mellom de langsiktige perspektivene og behovet for å løse kortsiktige behov.
Universitetet i Oslo mener dette må ivaretas ved et større mangfold i sektoren og at ulike universiteter og høgskoler til sammen kan dekke samfunnets behov for kunnskap og kompetanse.
UiO trekker også fram at myndighetene bør være varsomme med direkte inngripen i fordelingen av studieplasser på og mellom institusjonene. Og at hvis man ser på historisk spådommer om fremtidige kompetansebehov, er det åpenbart at disse ikke er særlig treffsikre.
— En styring av sektoren som i hovedsak svarer på kortsiktige arbeidslivsbehov, løper en stor risiko for at vi tar ned vår nasjonale forskningskapasitet. Det kan igjen få konsekvenser for vår evne til innovasjon og til å utvikle morgendagens arbeidsliv, understreker UiO i sin høringsuttalelse.
Universitetet i Bergen (UiB) understreker ai sitt innspill at en «Utsynsmelding» må reflektere at høyere utdanning handler om mer enn tilpassing til arbeidslivet i snever forstand. Et demokratisk samfunn, et kunnskapssamfunn og et fremtidig arbeidsliv, har behov for at kunnskap og kritiske perspektiver er tilgjengelig og distribuert i befolkningen.
Ett sentralt poeng er utdanningssystemet
I sin første omtale av meldingen er regjeringen tydelig på at hele utdanningssystemet vil bli adressert og utfordret i Utsynsmeldingen.
Meldingen skal drøfte hvordan utdanningsinstitusjonene og fylkeskommunene som eier fagskoler og videregående skoler kan fordele ressursene slik at utdanningstilbudet utvikler seg mest mulig i tråd med samfunnets behov.
I tillegg må utdanning være tilgjengelig.
— Behovet for desentraliserte og fleksible utdanninger øker i takt med at flere ønsker å studere der de bor og kombinere dette med jobb og familie. Jeg har en ambisjon om dette skal være mulig i hele landet, sier Borten Moe.
Departementet trakk i denne sammenheng fram tall fra årets samordna opptak som viser at det er økt etterspørselen etter studier som det er mulig å ta ved siden av jobb. I 2022 er det totalt 34,2 prosent flere førstevalgssøkere til rent nettbaserte studier i Norge enn året før.
Vil ha inn de som står utenfor
Samtidig som det er mangel på arbeidskraft står mange utenfor arbeidslivet, ofte fordi de mangler kunnskap som er etterspurt.
— Det er store gevinster forbundet med å kvalifisere de som står utenfor arbeidslivet, både for samfunnet og den enkelte, påpeker Borten Moe.
Et bedre tverrsektorielt samarbeid mellom Nav og utdanningssystemet for denne gruppen vil være tema i meldingen. Den skal også ta for seg arbeidslivets eget ansvar for å holde kompetansen i arbeidsstyrken oppdatert. Med knapphet på kompetent arbeidskraft blir det enda viktigere at folk får brukt og utviklet kompetansen sin i arbeidslivet.