LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
barnevern og kompetanse
Raser mot at masterkrav blir fjernet: — Jeg er forbanna på vegne av barna
Høyre er rasende på Arbeiderpartiet som fjerner masterkrav i barnevernet. Nå håper de stortingsflertallet stemmer ned forslaget fra regjeringen. Det samme gjør 24 sentrale fagorganisasjoner i et opprop.
Publisert
Sist oppdatert
24 sentrale aktører på barnevernsfeltet oppfordrer på det sterkeste til å stanse reverseringen av lovkravet om mastergrad i barnevernet.
Fredag 4. april kom flere nye lovforslag i barnevernsloven. Lovforslagene passerte statsråd og skal nå videre til komitebehandling i Stortinget.
De 24 aktørene har skrevet en appell til Høyre og SV på Stortinget og de ber dem om å stemme mot forslaget, og sikre flertall for at man beholder masterkravet i barnevernet. Et krav som ble innført av Solberg-regjeringen, og som skulle være fullt gjeldende fra 2031.
Høyre er rasende
Høyres Kari-Anne Jønnes svarer. Og hun er rasende:
— Jeg er forbanna på vegne av barna, de aller mest sårbare av oss som vi som samfunn skal ivareta. Jeg er også dypt skuffet på vegne av kunnskapsnasjonen Norge når Støre-regjeringens svar på alle komplekse utfordringer er lavere ambisjoner og mindre kunnskap og kompetanse. Høyre skal jobbe hardt for flertall i Stortinget for å beholde masterkravene, sier Jønnes til Khrono.
De 24 aktørene vil også sende sin appell til Venstre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, opplyser Ragnhild Bjørknes til Khrono.
— Ap-regjeringen har som del av en ny lovproposisjon innstilt på å reversere det nye lovkravet om mastergrad i barnevernet som høyreregjeringen innførte i 2021. Dersom reverseringsforslaget ikke stanses, vil det få svært alvorlige konsekvenser for kvaliteten i tjenestene til utsatte barn og unge, skape stor uforutsigbarhet i hele barnevernssektoren, og innebære grov sløsing av mange hundre millioner som så langt er brukt for å innfri lovkravet, sier Ragnhild Bjørknes.
Slik også 42 fagpersoner skriver i en kronikk i Khrono.
Ragnhild Bjørknes er leder for RETHOS (Nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene), programgruppe master i barnevern.
— Vi som undertegner dette brevet, oppfordrer på det sterkeste til å stanse reverseringen av lovkravet, sier Bjørknes.
Det er ventet at det blir gjort vedtak i Stortinget før sommeren.
De argumenterer for at barnevernsfaglig master står i motsetning til at ansatte har relasjonell kompetanse.
— Det foreligger ikke kunnskap som tilsier et motsetningsforhold mellom erfaring, personlig egnethet og formell kompetanse på masternivå. Tvert imot bidrar en masterutdanning til å styrke både tjenestene og den enkelte fagpersonen — med økt faglig trygghet, bedre relasjonskompetanse og en formell grad som dokumenterer kunnskap og kvalitet, sier Bjørknes til Khrono.
Svarte på mangeårig kritikk
De 24 fagaktørene skriver i sitt brev at da Stortinget enstemmig høsten 2021 vedtok det nye kravet til mastergrad for å jobbe i barnevernet, svarte vedtaket på flere tiår med alvorlig kritikk mot kvalitet og kompetansenivået i tjenestene.
- Les også: Hele brevet her
Kritikken har kommet fra både Riksrevisjonen, Helsetilsynet, Statsforvaltere, Sivilombudsmannen, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og gjennom 24 dommer mot Norge i Den europeiske menneskerettsdomstol.
— Kvalitetsløftet fikk svært bred støtte av et samlet fagfelt da det ble innført. Når daværende barneminister tok opp spørsmål om masterkravet skulle reverseres i offentlig høring om av forslag til endringer i barnevernsloven, møtte det massiv motstand fra 52 mot 4 høringsinstanser, skriver fagaktørene.
De trekker også fram at mange av høringsinstansene påpekte at
spørsmålet ikke var begrunnet med nytt kunnskapsgrunnlag, ikke ble belyst eller
konsekvensvurdert. Det ble også påpekt at det er useriøst å sette i gang en omfattende
nasjonal implementering og midt i prosessen skape stor usikkerhet i hele barnevernsfeltet.
Mener det gir kvalitetsløft
Regjeringen skriver selv at de foreslåtte tiltakene skal gi et kvalitetsløft i barnevernet.
Les også: Hele lovforslaget her.
— Regjeringen vil myke opp kompetansekravene i barnevernet. Jeg ønsker en ny tilnærming til kompetanseheving, med større vekt på faglig støtte og kompetanseutvikling gjennom hele yrkesløpet. Høy formell utdanning er viktig, men vi bør også legge vekt på erfaring og personlig egnethet til å hjelpe barn og familier i krise. Denne endringen vil gi større fleksibilitet når det skal rekrutteres personell, sa barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap), i en pressemelding fra departementet da lovforslaget gikk gjennom statsråd.
Bjørknes reagerer på denne beskrivelsen fra statsråd, og sier:
— Regjeringens forslag vitner om manglende solidaritet med utsatte barn og unge. Hvorfor skal denne gruppen møtes med lavere kompetanse enn det som kreves i andre tjenester, spør Bjørknes.
— At det er vanskelig å rekruttere kvalifisert personell er ikke en gyldig unnskyldning — vi senker jo ikke kravene til lærere, sykepleiere eller psykologspesialister av den grunn. Dette viser hvor lite villige myndighetene er til å satse på et kunnskapsbasert barnevern, sier hun.
Dette er de nye kravene
Statsråden på sin side fortsatte i sin pressemelding:
— Endringen i kravene betyr ikke at regjeringen ser bort fra kompetansebehovene i sektoren. Men vi mener utfordringene kan løses bedre gjennom gode muligheter til faglig oppdatering og utvikling gjennom hele yrkesløpet.
De nye kompetansekravene lyder:
- Kravet om bachelorgrad i barnevernsinstitusjonene suppleres med flere måter å oppfylle kravet på. Endringen innebærer særlig å anerkjenne kompetansen til de med praktisk arbeidserfaring.
- Kravet om mastergrad i det kommunale barnevernet avgrenses til ledere og stedfortredere.
Mer problemer, mindre kompetanse
Tage Pettersen og Kari-Anne Jønnes sitter på stortinget for Høyre. De ser ikke med blide øyne på at Støre-regjeringen nå reverserer det Solberg-regjeringen jobbet fram i 2021.
— For meg er det et kjempeparadoks at mens barna får mer sammensatte problemer, så vil regjeringen at ansattgruppa skal ha mindre kompetanse. Det er det viktigste argumentet mot å fjerne masterkravet, sier Pettersen, og han legger til:
— Jeg er kjempeglad for den massive tilbakemeldingen fra 99,9 prosent fra feltet, som støtter Høyre i at det å kutte kompetansekravet er å rygge inn i fremtiden.
Kari-Anne Jønnes trekker fram at alle historiene man leser om i mediene bekrefter at dette er et ekstremt vanskelig, men også et uhyre viktig felt.
— Løsningen er da ikke kortere utdanning, færre krav og mindre forskning. Trygghet og kvalitet i barnevernstjenestene henger nøye sammen med høy kvalitet i utdanningssystemet, sier Jønnes.
Endringslogg
Tirsdag 15. april, kl 18.22: Lagt til lenke til ny kronikk på samme tema.
