Ny undersøkelse: To av tre frykter for sin egen stilling

Venstre hadde onsdag invitert universitets- og høgskoleledere inn til krisemøte på Stortinget i forbindelse med neste årets forslag til statsbudsjett. 

På møtet delte Forskerforbundets leder Guro Lind noen foreløpige tall fra en helt fersk medlemsundersøkelse. 4200 har svart på undersøkelsen, en svarprosent på 33.

— Det som bekymrer meg aller mest er at ni av ti er bekymret for redusert utdanningskvalitet, seks av ti er veldig bekymret for det samme, sier Lind. 

Bakgrunnen for møtet var forslaget til statsbudsjett for 2025, som ifølge Venstres Alfred Bjørlo har møtt slakt fra en samlet sektor. Samtidig er det flere universiteter  og høgskoler som varsler at nedbemanning er noe de ikke kommer utenom.

— Det pekes på økt fokus på å produsere studiepoeng på bekostning av forskning og kvaliteten i utdanningen, og på mindre praktisk erfaring for studentene, sier Lind.

Frykter at fagmiljøet svekkes

Et annet funn er at to av tre frykter for egen stilling og nesten alle er litt eller veldig bekymret for utviklingen av eget fagområde, for at fagmiljøet svekkes og for negative konsekvenser for arbeidsmiljøet.

— Ni av ti er bekymret for at nedskjæringene vil påvirke arbeidssituasjonen negativt i tiden framover, sa Lind, og la til:

— Undersøkelsen avsluttet med et åpent kommentarfelt. Det kom inn flere hundre kommentarer. Mange kommenterer redusert forskningskapasitet og kvalitetsfall i utdanningen. Andre framhever stort arbeidspress og lite attraktive arbeidsvilkår.

Les hele undersøkelsen her

politikk

Venstre inviterer til krise­møte for kunnskaps­sektoren

Abid Raja til sektoren:— Dere må være tydeligere

Venstre kalte inn til krisemøte om sektoren for høyere utdanning og forskning, og fikk umiddelbart respons. 

— I en tid hvor forskning og utvikling er avgjørende for å løse flere av vår tids største utfordringer, som klimakrisen, for å lose oss gjennom det grønne skiftet og for å sikre Norges konkurransekraft, er det uakseptabelt at Arbeiderpartiet og Senterpartiet glemmer å satse på utdanning og forskning i statsbudsjettet, het det i innkallingen.

Rundt 60 ledere ved universiteter, høgskoler, institutter og aktører ellers i sektoren møtte fram. Møtet ble gjennomført med en større plenumsdel, samt gruppearbeid i forlengelsen av dette.

— Dere må lære dere å bli langt tydeligere, sa Venstres Abid Raja til forsamlingen, og etterpå til Khrono:

— Jeg forstår ikke hvorfor de ikke snakker høyere og tydeligere. De må lære seg å si ordentlig fra, slik vi ser de gjør i alle andre sektorer som rammes av tilsvarende kutt og nedskjæringer.

forsking

Svensk dom over norsk akademia: For mykje kvantitet, for lite kvalitet

Bekymret for prioriteringene

Rektor ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn, er blant lederne som møtte opp og innledet.

— Jeg er bekymret for budsjettinnstrammingene, men jeg er også urolig for den dreining i prioriteringene som denne regjeringen står for, sier han.

— De nedprioriterer internasjonal satsing, og retter fokuset mot det nasjonale. Vi ser en dreining fra å satse på forskning til å vektlegge utdanningsdelen av vårt oppdrag sterkere. Og vi ser en omprioritering til å satse på distriktene og opprettholdelse av bitte små studiesteder, sier Mohn.

Han trekker fram at alle disse elementene rammer Universitet i Stavanger (UiS) ekstra hardt.

— Stillingskutt er den nye virkeligheten, vi skal tilbake til 2019, har statsråden sagt. Han har også etterlyst mer arbeidsdeling i sektoren, og da blir vi i Stavanger skremt. Skal det være slik at historiske rettigheter knyttet til noen forskrifter skal definere budsjetter framfor innsats og resultater med tanke på hva et universitet skal få lov til å være, spør Mohn. 

Mohn fortale at de ser at de må kutte om lag 10 prosent i sine budsjetter, eller rundt 200 millioner kroner.

— Det blir tøffe tak. Vi kommer til å foreslå å flytte studieplasser for å sikre bedre utnyttelse av ressurser og leveranse av studiepoeng. Vi regulerer ned forskningstid. 40 prosent forskningstid er ikke en menneskerett, retningslinjene vi foreslår har en normal forventning på 30 prosent, sier Mohn.

Han fortsetter:

— Vi vurderer å flytte studieplasser fra lærerutdanningene og til studieprogram som har langt bedre søkning. På tross av det vil det være mange studieplasser for lærerstudenter også neste høst ved UiS, sier Mohn. 

I dag har de bare fylt opp rundt 40 prosent av sine studieplasser ved  lærerutdanningene. Neste år søker også UiS om fritak fra karakterkrav i håp om å skaffe flere lørerstudenter.

— Men dere, vi har ingen utdanningskrise. Det er mange unge studenter som vil studere, men de søker seg ikke til de store profesjonsfagene. Når vi ser av undersøkelser hva de unge ønsker seg i enden av en utdanning, så ligger det mange utfordringer der for arbeidsgiverne også. Vi som utdanner dem skal gjøre vårt for å bli enda mer attraktive, men det hviler et stort ansvar på arbeidsgiverne, sier Mohn.

Sommar i Khrono

Etterlyser fleire tiltak for å sikra rekruttering til lærar­utdanningane

— Vi har en jobb å gjøre

Konsernsjef Camilla Stoltenberg i forskningsinstituttet Norce poengterer at instituttsektoren har en jobb å gjøre med å synliggjøre sin situasjon og sine økonomiske rammer.

— Det er mange, også i departementer, direktorater og Forskningsrådet, som ikke har innsyn i instituttsektorens drift og rammer, sier Stoltenberg.

— Budsjettet for 2025 er for oss ikke et framskritt. Det er et steg videre på en vei som i økende grad gjør det vanskelig for oss å opprettholde aktivitet, sa Stoltenberg.

Norce har selv en grunnbevilgning på rundt 10 prosent. 

— Vi er veldig glade for retur-EU-ordningen, men likevel er det slik at vi må finansiere ti prosent av EU-prosjektene selv, og vi har ingen steder å hente disse midlene fra. Prosjektene vi får gjennom Forskningsrådet skal gå i null, og vi har ikke et næringsliv eller privat sektor i Norge som bidrar inn i forskningsprosjekter, slik vi ser i en rekke andre land. Næringslivet er interessert, men de har ikke så mye penger som kan gå direkte inn i den type oppdrag det her er snakk om, sier Stoltenberg.

Stoltenberg trakk fram at hun er glad for at regjeringen nå jobber med en stortingsmelding om forskningssystemene.

— Det vil gi oss en kunnskapsbasert diskusjon. Instituttsektoren og universiteter og høgskoler har her en felles sak og interesse. Vi bør alle stå sammen her, legger Stoltenberg til.

Trekker fram studentøkonomi

— Vi må se på det å være student som noe mer enn å delta på læringsaktiviteter organisert av institusjonene. Det er noe mer enn å sitte på et samlebånd, sier leder for Norsk studentorganisasjon (NSO), Kaja Ingdal Hovdenak. 

Hun deltok også på møtet onsdag, og trekker fram tre punkter som studentene reagerer på i forslag til statsbudsjettet for 2025. 

Hovdenak sier det handler om tiltak i budsjettet som vil gi studentene dårligere økonomi, at regjeringen nok en gang bryter med gratisprinsippet og for det tredje at regjeringens forslag begrenser mulighetene for lik rett til høyere utdanning.

— Regjeringen foreslår å redusere studiestøtten med mindre enn forventet prisvekst. Dette kommer på tross av nye rapporter som viser at studentenes kjøpekraft sett over 20 år er redusert med 20 prosent, sier Hovdenak.

Hun trekker så fram eksamensavgiften som institusjonene kan innføre for alle som vil ta opp eksamen, men ikke har strøket.

— Dette til tross for at regjeringen har lovet at gratisprinsippet står fjellstøtt, sier NSO-lederen.

Det siste Hovdenak trekker fram er at regjeringen vil minske omgjøringsraten fra lån til stipend for de som tar årsstudium, eller de som velger seg en ny retning før de har avsluttet en grad i det de valgte først.

«Det er ingen krise»

Khrono har spurt forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel om kommentar til utsagnene fra møtet, og han viser til sine utsagn på Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse tirsdag. 

Hoel var der tydelig på at han ikke er med på det dystre bildet som tegnes om krise i sektoren.

ØKONOMI

Oddmund Hoel: — Det er ingen krise. Tvert imot

— Det blir tegnet et bilde som er i overkant dystert. Mange forsøker nå å skape et bilde av at sektoren nå blir bygget ned stein for stein, som om lysene blir slått av i forelesningssalene. Hele universitets- og høgskolesektoren er under press, blir det sagt. Men er det virkelig mulig å snakke om en krise i norsk forskning og høyere utdanning, spurte Hoel og svarte selv:

— Det er ingen krise i norsk forskning og høyere utdanning. Tvert imot.Hoel viste til at Norge går i milliarder i pluss i Horisont Europa, at norske forskere henter hjem store summer fra Det europeiske forskningsrådet, at det aldri har vært tatt opp flere nye studenter enn i år med unntak av pandemiårene.— Vi har aldri hatt flere nye sykepleierstudenter enn i år, etter at vi gjennomførte en nødvendig kursendring etter mislykket Høyre-politikk og fjernet særkravene om karakterer, og vi har snudd den negative utviklingen vi har sett i lærerutdanningene de siste årene, sa han.

Endringslogg

8. november, klokken 09.05: Har lenket om hele rapporten fra Forskerforbundet.