Norge publiserer tredje mest i forhold til folketallet 

Norge holder fast på bronseplassen i verden når det gjelder vitenskapelig publisering sett i forhold til befolkningens størrelse, viser Forskningsrådets siste Indikatorrapport, som er basert på publiseringstall fra 2023.

Bare Danmark og Sveits ligger foran Norge i denne rangeringen, mens Australia har fjerdeplassen og Sverige femteplass.

Norge tok steget opp på pallen i 2021, etter å ha ligget på fjerdeplass i 2020.

Publiseringene i Norge tilsvarer 2,8 artikkelbidrag (antall artikkelandeler et land har bidratt til) per 1000 innbyggere. Ut fra en slik målestokk er Norge dermed blant de mest forskningsintensive landene i verden, ifølge rapporten.

Hos gullvinner Danmark er forskningsproduksjonen per 1000 innbyggere 2,95. Sveits på sølvplass har en forskningsproduksjon på 2,87 per 1000 innbyggere.

Store forskningsnasjoner som USA, Storbritannia og Tyskland har betydelig lavere publiseringsvolum i forhold til folketallet. 

I rapporten påpeker Forskningsrådet at forskjeller i befolkningstall ikke nødvendigvis gjenspeiler forskjeller i forskningsinnsats.

Se hele oversikten over vitenskapelig publisering fordelt på land nederst i artikkelen.

— Svært positivt

Direktør Mari Sundli Tveit i Forskningsrådet trekker fram at selv om Norge er et lite land, så har landet langt flere forskere per innbygger enn gjennomsnittet i EU.

— Ser man på publiserte artikler per innbygger, er Norge helt i verdenstoppen. I tillegg viser internasjonale sammenligninger at Norge jevnt over også scorer høyt når det gjelder innovasjon. At norske forskningsmiljøer hevder seg så godt internasjonalt er svært positivt, sier Tveit til Khrono.

 Tveit peker på at både Draghi-rapporten og regjeringens perspektivmelding understreker de enorme omstillingsbehovene man står i, og som vil bli enda større i fremtiden. 

— I tillegg til store utfordringer for verdiskaping og konkurransekraft, står Norge overfor et nytt trussel- og risikobilde som er sammensatt og griper inn i alle sektorer. Samtidig ser vi at det satses på forskning og utvikling i hele verden. Skal Norge fortsatt hevde seg i den internasjonale konkurransen, må vi også heve ambisjonsnivået og satse på forskning og innovasjon, sier Tveit.

Hun legger til:

— Derfor har vi gitt en ambisiøs anbefaling til regjeringen i vårt budsjettinnspill, hvor vi foreslår at den offentlige FoU-innsatsen i kommende femårsperiode må økes til minst 1,2 prosent av BNP for å utløse mer forskning og innovasjon av høy kvalitet for økt nasjonal sikkerhet og rask omstilling.

Vokser mer enn lignende land

I Norge økte det totale publiseringsvolumet i perioden 2019—2023 med 9 prosent. Det er en langt større økning enn i land som regnes for å være ganske like Norge — Danmark, Finland, Sverige, Nederland og Østerrike.

Disse landene har hatt endringer på mellom minus 0,6 og pluss 5 prosent i perioden, høyest for Østerrike og lavest for Sverige.

Publisering

Disse universitets­lederne publiserer minst og mest

Kina øker mest

Artikkelbidrag per 1000 innbyggere er bare en av flere måter å måle publiseringsvolum på. Hvis man i stedet ser på totalt antall artikkelbidrag, er det Kina som er størst og vokser mest.

Sammenlignet med 2019 har antallet artikkelbidrag økt med 36 prosent for Kina, mens tilsvarende for USA har vært en nedgang på 9 prosent.

I 2023 sto Kina for 724.000 publikasjoner målt som artikkelbidrag, noe som utgjorde 25 prosent av verdens vitenskapelige forskningsproduksjon.

Tilsvarende for USA var 410.000 publikasjoner, som utgjorde 14,2 prosent av verdensproduksjonen.

Kina og USA er betydelig større enn verdens øvrige nasjoner. På tredje- og fjerdeplass på listen finner vi India og Storbritannia, med henholdsvis 147.000 og 120.000 artikkelbidrag. 

Norge kommer på 32. plass i verden i 2023 målt på denne måten, med sine 15.300 artikkelbidrag. Dette tilsvarer 0,53 prosent av verdens forskningsproduksjon.

Blant de nordiske landene er Sverige den største forskningsnasjonen med knapt 25.000 artikkelbidrag. Deretter følger Danmark med 17.400, mens Finland rangerer bak Norge med 12.800.

En av de endringene som rapporten omtaler som mest bemerkelsesverdig, er at Russlands publiseringsvolum har gått ned med hele 39 prosent. 

— Dette har trolig sammenheng med Russlands invasjon i Ukraina, reduserte ressurser til forskning og internasjonale sanksjoner slik som terminering av samarbeidsavtaler med landet, heter det.

tidsskrifter

Ekstrem vekst i publisering: — Pervers forretnings­modell

Mye geovitenskap og medisin

Indikatorrapporten ser også på hvilke fag de ulike landene forsker mest på. For Norges del er det en sterk spesialisering innen geovitenskap og biologi. 

Siden 1970-tallet har geovitenskapens andel av de norske artiklene økt kraftig, noe rapporten påpeker henger sammen med Norges framvekst som oljenasjon. Men dette er ikke den eneste forklaringen. Også senere satsinger på klimaforskning slår ut på publiseringstallet for geovitenskap.

Norge har også mye forskning i samfunnsvitenskap, psykologi og helsefag, blant annet samfunnsmedisin og sykepleievitenskap, målt i relativt publiseringsvolum.

Kjemi og materialvitenskap er fag der Norge har spesielt få publikasjoner, heter det, mens klinisk medisin er det største forskningsfeltet.

Ifølge den siste evalueringen av naturvitenskap i Norge, fra mars 2024, er situasjonen for kjemi bekymringsfull.

Breddeuniversiteter taper terreng

Her i landet står universitets- og høgskolesektoren for den absolutt største andelen av publiseringene, etterfulgt av forskningsinstituttene og helseforetakene.

De fire tradisjonelle breddeuniversitetene sto for 62 prosent av publiseringene fra universiteter og høgskoler i 2023. Universitetet i Oslo publiserte mest, etterfulgt av NTNU, Universitetet i Bergen og UiT Norges arktiske universitet.

Etter disse fire kommer Universitetet i Stavanger.

De fire breddeuniversitetene opplevde imidlertid en nedgang i publiseringsvolum i 2023. Alle fire hadde minustall i forhold til 2022, og størst nedgang hadde UiT med 8 prosent.

OsloMet øker mest av universitetene og høgskolene med pluss 10 prosent i publiseringspoeng, mens Universitetet i Sørøst-Norge økte med 9 prosent og Universitetet i Stavanger med 5 prosent.

Høgskulen på Vestlandet, som leverte universitetssøknad i 2024, hadde den største nedgangen, på 16 prosent.

I rapporten advares det mot å legge for stor vekt på disse svingningene, som kan være tilfeldige.

Fersk rapport

Publisering i realfag har gått i været

— Dette er spesielt merkbart for mindre enheter. I tillegg kan andre faktorer, som endringer i antall og sammensetningen av det vitenskapelige personalet, og strategiske prioriteringer, som for eksempel ambisjoner om universitetsakkreditering, også påvirke tallene, heter det.