Disse universitets­lederne publiserer minst og mest

— For meg er det å publisere en naturlig ting å gjøre, og så publiserer jeg jo veldig mye om høyere utdanning, forskning, utdanningssystemet og den typen ting, noe som har litt relevans for jobben min, for å si det i all beskjedenhet.

Det sier Bjørn Stensaker, viserektor for utdanning ved Universitetet i Oslo.

Med sine fem artikler i Cristin i 2024 står han på en delt førsteplass i Khronos uhøytidelige kåring av de mestpubliserende blant universitets- og høgskolesektorens rektorer, prorektorer og viserektorer.

Listen, som kan leses i sin helhet nederst i artikkelen, viser at nesten halvparten av de ved et universitet med ordet rektor i tittelen sin står oppført på forfatterlisten til en artikkel publisert i 2024.

Vår gjennomgang viser også at rektoratene ved OsloMet og universitetene i Tromsø og Innlandet står helt uten publiserte artikler inneværende år.

— Jeg trekker mye på et stort internasjonalt nettverk. Det er jo ikke sånn at jeg sitter alene på kammerset og driver med dette. Når du blir en etablert forsker kommer det mye slengende inn døren, og noen ganger takker en ja, og andre ganger nei, sier Stensaker, som ikke legger skjul på at det ikke er bare enkelt å få tid i en travel lederhverdag.

— Det går med helger, kvelder og ferier for å gjøre dette, men jeg gjør det fordi jeg har lyst, ikke fordi jeg føler at jeg må. Det er jo ingen forpliktelser om forskning i min stilling, sier han.

tidsskrifter

Ekstrem vekst i publisering: — Pervers forretnings­modell

Stensakers juleferie

Men selv om det ikke er forpliktelser, tror han det er viktig for universitetsledere å ha et øre mot bakken gjennom sine respektive fagfelt.

— Som universitetsleder blir en jo fjernet fra mye av den aktiviteten en tidligere holdt på med, og jeg tror det er viktig at en klarer å beholde litt av grasrotfølelsen. Jeg savner også å undervise, men det er litt vanskeligere å få til. Forskningen klarer jeg å finne tid til, sier han.

— Er det et poeng her at du en gang kanskje skal tilbake til faget også?

— Selvsagt. Jeg hadde ingen stor plan om å bli viserektor for utdanning. Det er en viktig jobb, og jeg er ikke ferdig med den, men jeg har ikke tenkt å være universitetsleder resten av livet heller. Jeg har mye ugjort på forskningsområdet også.

— Burde det vært lagt bedre til rette for forskning også for universitetsledere?

— Jeg har ikke lyst til å si at dette er noe alle burde gjøre, og for enkelte fag er utviklingen såpass rask at det ikke holder å ha en deltidstilknytning og forske litt på si. Men i den grad en klarer å forske litt ved siden av, så ser jeg jo at det har en verdi. Men det må være lystbetont, sier han og kommer med et forsvar for alle landets ikke-publiserende rektorer.

— For dem er det ekstremt vanskelig å gjøre dette. Det er jo ikke akkurat en 100-prosents stilling de har. Det er 150 prosent. Det er 200 prosent. Da blir det ekstremt krevende å finne tid til det.

— Da har jeg fått svar på det jeg lurte på jeg, så jeg skal ikke forstyrre noe mer. 

— Nei, det går bra. Jeg har en artikkel å skrive her, men det får jeg bruke julen til.

publisering

Forskerens navn ble misbrukt i 30 falske fagfelle­vurderinger

Grandes gamle synder

— Dette er nok først og fremst gamle «synder», sier NTNU-rektor Tor Grande.

Også han står oppført med fem vitenskapelige artikler i Cristin i 2024.

— Det er stipendiater og en postdoktor jeg har vært veileder eller medveileder for mens jeg var prorektor. Jeg vil tro at om du sjekker disse tallene om to år, så vil jeg være betydelig mindre synlig, sier NTNU-rektoren som tok steget opp fra prorektorjobben for ganske nøyaktig ett år siden.

— Men jeg har klart å ha en viss kontakt med faget og fulgt litt med. Spesielt da jeg var prorektor for forskning var det veldig verdifullt. 

— Men det å være prorektor er vel heller ingen ni til fire-jobb. Hvordan fikk du tid?

— Når du først er fagnerd, så er det utrolig hva en får til. Men først og fremst vil jeg si at dette skyldes at jeg har bidratt med veiledning av meget dyktige akademikere. Så vil det være vanskelig å opprettholde en slik faglig aktivitet. Det er jo noe jeg gjør på fritiden.

— Hvor mange vitenskapelige artikler tror du vil stå med ditt navn neste år?

— Det blir vel kanskje en publikasjon eller to neste år også.

publisering

Tidsskrift tar opp kampen mot «talljaget»: — Sier lite om kvaliteten

Grevens etterdønninger

Tredjeplassen i vår kåring går til Gottfried Greve, viserektor for innovasjon, satsinger og klynger ved Universitetet i Bergen.

Han står oppført med fire artikler i Cristin inneværende år, noe han i likhet med Grande gir stipendiater noe av æren for.

— Jeg kom rett fra en aktiv forskerjobb med veilederansvar, så noe her er «etterdønninger» av dette. Dessuten har jeg en overlegestilling ved Haukeland som fordrer at jeg bidrar inn i forsknings- og utviklingsarbeidet der, sier han.

Stillingen ved sykehuset utgjør 20 prosent.

— Det er ikke lett å gi slipp på pasienter jeg har fulgt i over 30 år og ansvaret for å bidra til økt kunnskap om medfødte hjertefeil.

— Hvordan får du tid til å forskningen?

— Arbeid og fritid har en tendens til å gå i ett. Jeg trives godt med å ha noe å gjøre, inkludert forskning og skriving.

— Hvor viktig mener du det er at universitetsledere også publiserer?

— Som rektorat har vi vært opptatt av å være tett på kjernevirksomheten ved universitetet, og for meg er kontakt med eget fag og publisering viktig. Det hjelper med å holde «beinene på jorden», og ikke minst gir det energi til arbeidet i rektoratet.

publisering

Denne formuleringen kom på trykk: — Ikke gjort jobben sin

Whittakers ytre press

En av de som ikke kan skylde på «gamle synder» og etterdønninger, er Sunniva Whittaker. Etter 21 år i akademiske lederstillinger, og de siste fem årene som rektor ved Universitetet i Agder (UiA), står hun i 2024 oppført med én artikkel, en artikkel hun påpeker at ble skrevet for to år siden.

— Jeg synes det er viktig for å forstå hva slags hverdag våre vitenskapelige ansatte står i, og for å minne seg selv på hvor mye arbeidsinnsats som ligger bak forskningen. Men det har jo gått utover ferie og fritid, sier Whittaker.

Samtidig legger hun ikke skjul på at det også er noe hun gjør for sin egen del.

— Når en først har valgt å gå inn i et forskerløp i utgangspunktet, så er det jo fordi en er vitebegjærlig og nysgjerrig. Så dette dekker jo et behov hos en selv også.

UiA-rektorens metode for å få til forskningen har vært å skape sitt eget eksterne press.

— Den eneste løsningen for meg i en travel hverdag hvor forskning blir en salderingspost, har vært å samarbeide med andre. Det er forventningene fra dem som gjør at jeg klarer å holde det gående. Men vi snakker jo ikke akkurat om en betydelig forskningsproduksjon, sier rektoren.

— Blir det en artikkel neste år også?

— Nei, jeg skal holde et hovedforedrag til våren basert på tidligere arbeid, og stort mer enn det kommer jeg nok ikke til å klare.