Forskerens navn ble misbrukt i 30 falske fagfelle­vurderinger

Det var i mai i år at Michael Bertram fikk en e-post fra Elsevier på jobbmailen.

Storforlaget spurte om en bestemt e-postadresse hos Gmail tilhørte ham.

— Jeg hadde aldri sett den, forteller Bertram, som er førsteamanuensis ved Institutt for vilt, fisk og miljøstudier ved Sveriges landbruksuniversitet (SLU), til Khrono. 

Han hadde tilsynelatende blitt utsatt for et akademisk identitetstyveri.

— Jeg ble deretter informert om at omtrent 30 fagfellevurderinger var blitt sendt inn fra denne Gmail-kontoen, som i praksis utga seg for å være meg, sier australieren til Khrono.

Han fortalte først sin historie til nyhetsmagasinet til Science.

Bertram har ikke sett de falske vurderingene selv. Alle var skrevet for artikler publisert i tidsskriftet Science of The Total Environment (STOTEN).

Regnet som topptidsskrift 

Khrono skrev nylig om problemer med dette tidsskriftet, som egentlig er velrenommert og med relativt høy impaktfaktor.

I Norge ligger det på nivå 2, som er det høyeste nivået for vitenskapelige tidsskrifter, og totalt har over 1000 norske forskere bidratt med artikler i tidsskriftet.

Men den siste tiden har det kommet en rekke bekymringsmeldinger, blant annet om samrøre mellom forfattere og tidsskriftets redaktører. 

Databasen Web of Science gransker nå tidsskriftet og har midlertidig sluttet å indeksere det på grunn av usikkerhet om kvaliteten.

forskningsetikk

Topptidsskrift granskes etter påstander om fusk. Har mer enn 1000 norske artikler

35 tilbaketrekninger på én måned

Etter at Khrono skrev om tidsskriftet i november, har det trukket tilbake hele 35 artikler, ifølge databasen til nettstedet Retraction Watch.

Nesten alle tilbaketrekkingene skyldes forfalskning utført av én brasiliansk biologiprofessor, ifølge Elsevier.

Det er Guilherme Malafaia, professor ved Det føderale instituttet for utdanning, vitenskap og teknologi i Goiano i Brasil. 

Malafaia oppgir selv at totalt 47 av hans artikler i Science of The Total Environment har blitt trukket tilbake, men han bedyrer sin uskyld. 

Som korresponderende forfatter foreslo han fagfeller for vurdering av artiklene.

Han skal ha oppgitt navn på reelle forskere, men med falsk kontaktinformasjon, ifølge Elsevier. 

Forlaget sier også at falske fagfellevurderinger er blitt sendt inn, men anklager ikke Malafaia direkte for å ha skrevet dem selv.

Elsevier oppdaget det først etter at artiklene var publisert. Det høye antallet artikler fra Guilherme Malafaia skal ha gjort en redaktør mistenksom, og vedkommende varslet Elsevier og fikk dem til å starte en gransking.

Elsevier sier at de har kontaktet de angivelige fagfellene, som avviser at e-postadressene tilhører dem og at de har skrevet vurderingene. 

Les Elseviers melding om tilbaketrekning i faktaboksen. 

fagfellevurdering

En ny type forsknings­juks: — Jeg ble sjokkert

Seks andre ofre 

Svindelofferet Michael Bertram sier Elsevier ikke har gitt ham nok informasjon til at han kan fastslå sikkert hvem som står bak. Han peker ikke direkte på Malafaia.  

Forlaget fortalte ham at rundt seks andre forskere var blitt utsatt for det samme som ham, altså at navnene deres var blitt brukt til falske vurderinger.

— Det er ikke en god følelse å få sin profesjonelle identitet misbrukt. Det har vært en stressende prosess, sier Bertram.

Han sier at han forteller sin historie i håp om å bidra til å forhindre at noe lignende skjer med andre, og at det kan føre til at andre ofre i denne saken tar kontakt.

— For meg vil det være verdifullt å diskutere våre felles erfaringer.

Dette sier den anklagede forskeren 

Khrono har vært i kontakt med den anklagede professoren Guilherme Malafaia, som nekter for å ha gjort noe galt.

— Jeg gjentar at jeg aldri har manipulert vurderingssystemet eller gitt falsk informasjon, skriver han i en e-post til Khrono.

Han har også skrevet et 28 siders åpent brev til forskersamfunnet der han forsvarer seg.

Han skriver at Elsevier aldri har lagt fram konkrete bevis for at han har manipulert vurderingsprosessen.

Khrono spør han om hva han tror har skjedd. Hvis han ikke oppga falske e-postadresser, var det noen andre som gjorde det?

— Elsevier hevder at fagfellenes e-postadresser var «fiktive,» og at fagfellene bekreftet at disse adressene ikke tilhører dem. Jeg har imidlertid aldri mottatt konkrete bevis for denne påstanden. Ingen kopier av e-poster eller dokumentasjon ble delt med meg, og det ble heller ikke gitt en klar forklaring på hvordan verifiseringsmetodene ble gjennomført. Dette hindrer meg i å gi en informert og objektiv forsvar basert på fakta, skriver han til Khrono. 

Hacking 

Malafaia sier videre at kontoen hans i innleveringssystemet ble blokkert, og at han ikke har fått tilgang til de innsendte dokumentene.

— Det setter meg i en sårbar posisjon, uten noen garanti for at data eller dokumenter ikke har blitt endret, lagt til eller slettet uten min viten.

Siden 2018 har han blitt utsatt for en rekke forsøk på hacking, forteller han. 

Han har også analysert fagfellevurderingene og påpeker at de mistenkte vurderingene ofte er mer detaljerte og grundige, noe som ifølge ham taler imot at de er falske.

Men hvis det ble oppgitt falske fagfeller i alle disse artiklene, hvorfor oppdaget ikke tidsskriftet og Elsevier det? Sjekker de ikke at fagfellene er reelle? Khrono har spurt Elsevier om dette, men forlaget har ikke svart. 

— Hvis det automatiserte systemet som Elsevier bruker ikke verifiserer og bekrefter fagfellenes informasjon, er det en svakhet. Mangelen på tilstrekkelig kontroll er et systemisk problem som ikke kan tilskrives den korresponderende forfatteren alene, sier Guilherme Malafaia. 

Forsker i Norge med på artikkel 

Saken involverer også indirekte en forsker i Norge. Jorge Galindo-Villegas ved Nord universitet er medforfatter på en av de tilbaketrukne artiklene, som handler om hvordan koronaviruset kan skade fisk og påvirke miljøet.

Denne artikkelen har mer enn 60 forfattere.

Galindo-Villegas understreker at han ikke kjenner Guilherme Malafaia personlig, men han har samarbeidet med flere av de andre medforfatterne og bidratt med analyser i studien.

Han stiller seg imidlertid undrende til Elseviers begrunnelse for tilbaketrekking. Elsevier viste til at det ble oppgitt falsk kontaktinfo, men skriver videre: 

 «Selv om artikkelen ble vurdert av ytterligere fagfeller valgt av redaktøren, kompromitterte dette bruddet den redaksjonelle prosessen.»

Jorge Galindo-Villegas uttaler til Khrono:

— Ifølge tilbaketrekkingsnotatet stilles det ikke spørsmål ved artikkelens vitenskapelige integritet, eller det er noen indikasjon på at vurderingsprosessen, utført av fagfeller som redaktøren har valgt, ble kompromittert. Dette gjør omstendighetene rundt tilbaketrekkingen spesielt forvirrende.

Forlaget har et ansvar, understreker han.

 — Selv om det skulle være oppgitt falsk informasjon om fagfeller ved innsending, er det redaksjonens ansvar å verifisere deres identitet og vurdere kvaliteten på rapportene som mottas.

Har klaget på tilbaketrekkingene 

I en generell kommentar til Khrono uttaler en talsperson for Elsevier blant annet:

— Disse artiklene ble meldt inn til Elseviers team for forskningsintegritet og publiseringetikk av en av tidsskriftets redaktører, som deretter igangsatte en undersøkelse. I tråd med COPE-prosessen avdekket undersøkelsen fiktive e-postadresser for enkelte fagfeller foreslått av forfatterne, og det ble derfor besluttet å trekke tilbake artiklene.

Guilherme Malafaia har klaget til tilbaketrekkingene inn til publiseringsorganisasjonen COPE (Committee on Publication Ethics) for å få en uavhengig vurdering av sakens behandling. Til COPE hevder han prosessen hos Elsevier mangler transparens og konkrete bevis, og at han ikke fikk tilstrekkelig mulighet til å forsvare seg. 

COPE sendte i slutten av oktober en formell henvendelse til Elsevier med spørsmål om saken. 

Michael Bertram ved Sveriges landbruksuniversitet understreker at han mangler informasjon om hvordan dette kunne skje.

— Likevel mener jeg at denne saken representerer en verdifull mulighet for tidsskrifter og forlag til å reflektere over potensielle sårbarheter i innsending- og vurderingsprosessene, og til å ta grep for å forhindre at noe slikt skjer igjen, sier han.

forsknings

Granskere slår alarm om verdens største tidsskrift: «Meningsløst tullprat»