—Mennesker som får betalt for å være innenfor kunnskapsbransjen, har et ansvar for å tåle en støyt

— Debatten var fin og jeg er glad for å ha blitt invitert. Så nå står vi her og diskuterer, jeg og Rune (Todnem By red. anm), og vi blir ikke enige og det er fint. Konsensus bringer oss ingen steder, men vi kommer til å skilles i vennskapelighet, sier en smilende Cecilie Hellestveit.

Krenkende karakteristikker

Etter at argumentene i debatten om internasjonale forskere i Norge var vel gjennomgått og lampene slått av i Stavanger onsdag kveld, ble de to største motpolene i diskusjonen om internasjonalisering i norsk akademia stående. Professor Rune Todnem By ved Universitetet i Stavanger har vært den som sterkest har kritisert forsker ved Folkerettsinstituttet, Cecilie Hellestveit, for hennes utspill i Khrono i fjor høst. Han viser til at utenlandske kolleger her til lands har følt seg krenket og blitt lei seg av Hellestveit sine karakteristikker. Hun har brukt formuleringer om at internasjonale forskere kommer til Norge fordi de ikke får jobb på de prestisjeuniversitetene de ønsker internasjonalt, og at de i liten grad bidrar i norsk samfunnsdebatt.

Vonbroten? Såpass må vi tåle

— Todnem By er opptatt av at du ikke tenker på hensynet til internasjonale forskerkolleger når du har kommet med dine utspill om dem?

— Jeg har ikke noe imot internasjonale forskere. Om noen oppfatter at de blir såret eller vonbroten av noe som sies i en offentlig debatt, da tenker jeg at såpass må vi tåle i et land som Norge. Vi er det mest demokratiske landet i verden, og at det går en kule varmt må vi tåle. Dersom vi skal begynne å ta hensyn til hva alle mulige mottakere kan føle, så ødelegger vi det rommet. Jeg mener vi skal ha det høyere under taket, ikke trangere, sier Hellestveit.

Hun mener det hviler et ekstra ansvar på akademikere i debattsammenheng.

— Jeg mener også at mennesker som får betalt for å være innenfor kunnskapsbransjen har et ansvar for å tåle en støyt. Det tåler jeg, og det mener jeg andre forskere også bør. Dersom de har en høne å plukke med meg så inviterer jeg dem. Det er mange som har tatt kontakt og jeg har svart alle.

Hellestveit hevder det personlige må vike.

—Saken handler om at vi må kunne diskutere fenomenet internasjonalisering uten at vi som er en del av internasjonaliseringen tar det personlig, sier Hellestveit.

Ikke helt ferdig

I den offsielle debatten startet professor Rune Todnem By ved UiS med å si at han hadde lagt reaksjonen på Hellestveit sine opprinnelige utspill bak seg, og at han var opptatt av å se fremover. I diskusjonen med Hellestveit i etterkant viste det seg imidlertid at han ikke var helt ferdig med å kritisere henne for å etter hans oppfatning ha tråkket på internasjonale forskerkolleger.

— Drar du «vonbroten»-kortet i diskusjonen Todnem By?

— Nei, jeg tror ikke jeg drar «vonbroten»-kortet. Jeg setter pris på debatten som er reist. Den hadde vi ikke hatt uten at Cecilie Hellestveit kom med sine synspunkter. Den har høy verdi, for før debatten var reist ble disse tingene tatt for gitt, sier Todnem By.

Mer empati

Han fortsetter:

— Det er ikke min jobb å representere alle internasjonale kolleger. Men jeg kjenner og føler som menneske uansett tittel på en annen måte fordi jeg var en utenlandsk akademiker i Brexit i Storbritannia. Der var det rektorer som snakket opp sine internasjonale ansatte. Jeg skal være forsiktig, jeg tror ikke Cecilie Hellestveit sin hensikt er å fyre opp under fremmedgjøring. Men noe av måten ting er blitt sagt på kan fyre opp under fremmedgjøring.

— Du etterlyser empati med de internasjonale forskerne fra Cecilie Hellestveit?

— Ja, personlig, men igjen har ikke jeg rett til å si at hun gjør noe galt. Min hensikt er ikke at Hellestveit skal gå ut og be om unnskyldning for at hun eksisterer eller har meninger og har reist en debatt. Men jeg mener noe av det som er skrevet, to-tre setninger i en mye større sammenheng, de blir husket og vil overskygge en del av den viktige debatten som er reist. Og det synes jeg er dumt, sier Rune Todnem By.

Annen omsorg for formidling

Cecilie Hellestveit er ikke enig med profesor Todnem By og viser til det opprinnelige intervjuet i Khrono som satte fyr på hele diskusjonen.

— Jeg er nok uenig her. Fordi dette var et intervju som handlet om noe annet, dette sitatet var spisset til den funksjonen. Men det som er interessant med hva Todnem By sier, er at han baserer deler av sin reaksjon på sin egen bakgrunn. Det gjør også jeg. Mine erfaringer gjør at jeg går ut som jeg gjør. Jeg har vært internasjonal forsker utenfor landegrensene og vet forskjellen på det i forhold til å være forsker i Norge, sier Hellestveit.

Hun utdyper:

— Det er en helt annen, skal vi si, omsorg for formidlingen og den rollen i det norske samfunnet, enn når jeg sitter i Tyskland og kan dukke ned i fagdisiplinen min og drukne meg i den. Fordi det er ingen andre plikter. Det er også hva jeg ser. Får vi for mange til å gjøre slik, ivaretar vi ikke samfunnsfunksjonen som akademia har i et lite land, det må jeg gjenta, sier Hellestveit.

Enige

Rune Todnem By mener lite-land-argumentet også kan brukes i forhold til hvordan Norge håndterer de internasjonale forskerne.

— Jeg synes at vi som et lite land, med en klar strategi om internasjonalisering, viser veldig lite omsorg for dem vi har invitert inn i landet vårt, sier Rune Todnem By.

— Og her er vi helt enige, repliserer Cecilie Hellestveit.

Ingen enkle svar

Rektor Klaus Mohn ved Universitetet i Stavanger mener debatten onsdag kveld fikk satt fokus på de store spørsmålene.

— Her var det folk som stod et stykke fra hverandre og jeg mener de i løpet av kvelden kom ut av skyttergravene og fikk satt lys på de store problemstillingene. Debatten minner oss også om at det ikke er noen enkle svar her. Avveiningene vil måtte gjøres i ulike miljø, sier Mohn.

Han ble utfordret av Rune Todnem By på at han som rektor hadde gjort for lite med tanke på å ivareta internasjonale forskere i debatten som har vært.

Dette avviste Mohn kontant som urimelige påstander.

— Føler du at norsk akademia er utfordret som følge av internasjonalisering?

— Nei, jeg kjenner meg ikke helt igjen i det. Norsk akademia har omfavnet internasjonaliseringen og at den har hevet oss. Men det er klart når det har gått så raskt som de siste årene kan det oppstå noen voksesmerter, sier Mohn.