Lærerutdanningene trenger tid til utvikling, ikke nye reformer

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Med synkende søkertall og tomme studieplasser over hele landet, er lærerutdanningene nok en gang gjenstand for mye oppmerksomhet. I år har bare rett over halvparten av landets 204 lærerutdanninger fylt opp plassene, og forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel har kalt det for en åpenbar krise. Det er i alle fall en stor utfordring.

læreropptaket

— Vi må slutte å spille ping­pong om lærerrekruttering

Lærerutdanningene skal sørge for at vi får gode lærere i klasserommene, samtidig skal de også bidra til at det utdannes nok lærere. Men, for at unge mennesker skal få lyst til å søke seg til lærerutdanningene må det også friste å sikte seg inn på en karriere som lærer.

Det blir stadig lansert nye tiltak og forslag for å øke rekrutteringen. Tidligere i år la regjeringen frem en godt forankret strategi for å få opp søkertallene. Med jevne mellomrom blir det også foreslått mer omfattende endringer av utdanningen, i håp om at det vil føre til flere søkere.

Dagens femårige grunnskolelærerutdanning ble en realitet i 2017, og det første kullet gikk ut i 2022. Det innebærer at også lærerstudenter som skal undervise i barne- og ungdomsskolen må ta en mastergrad, slik at alle lærere nå får tittel som lektor. Samtidig ble det også stilt krav til karakterer i matte og norsk for å komme inn på utdanningene. Disse kravene har siden blitt justert, og i år er det mulig å komme inn på grunnskolelærerutdanninger med kun generell studiekompetanse. Dette gjøres for å fylle tomme studieplasser og bidra til at det blir utdannet flere lærere.

Lærerutdanning

SV-topp åpner for å revurdere lærermaster

Det har også blitt tatt til orde for å gå vekk fra mastergradskravet, senest av SVs Mona Fagerås. Det ser imidlertid ut til å få liten støtte. Blant annet har Marit Strand fra Senterpartiet uttalt til VG at man fremfor å sette i gang med nok en omfattende endring av grunnskolelærerutdanningene, heller burde gi ro og tid til å la reformen og endringene i den nylig fremlagte profesjonsmeldingen få virke.

Dette er i tråd med Nokuts tidligere anbefalinger basert på råd fra en internasjonal ekspertgruppe. Det internasjonale panelet, som bestod av ledende utdanningsforskere og lærerutdannere, trakk frem at utdanningene i mindre grad bør detaljstyres av nasjonale myndigheter, og at institusjoner og studieprogrammer må gis mer tillit til å utvikle seg videre. De anbefalte også at masterreformen må få tid til å sette seg skikkelig før det settes i gang nye reformer. Her er det verdt å minne om at det kun er tre kull som har fullført utdanningen siden den ble endret i 2017. Med denne tilnærmingen kan man fokusere på å videreutvikling, snarere enn nye omfattende endringer.

Samordna opptak

Mener karakter­kravene har vært menings­løse

Nokut skal i løpet av inneværende år sluttføre en evaluering for å bedømme kvaliteten i grunnskolelærerutdanningene (trinn 1-7 og 5-10). I den forbindelse har vi gjennomført flere store spørreundersøkelser, blant annet der vi har sett nærmere på spørsmål knyttet til masteroppgaven og praksis. De fleste studentene opplever å være godt forberedt til arbeidet med masteroppgaven, men trekker også frem at det kan skorte på egen motivasjon og selvdisiplin for å gjennomføre oppgaven. Når det gjelder praksis sier de fleste studentene at det er lærerikt og at det fungerer bra. Samtidig sier de at de ønsker seg mer og lengre praksisperioder.

Debatt ● Maja Henriette jensvoll

Nei, Mona Fagerås, den stenen kan du la ligge

Evalueringen vil bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget om lærerutdanningene, i likhet med Nokuts evaluering av lektorutdanningene og kartleggingen av praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Dette er viktige kilder når utdanningene skal utvikles videre.

Det er mye bra med grunnskolelærerutdanningene i dag, og med de erfaringene man nå gjør seg kan den bli enda bedre. Det vil kunne bidra til at flere ønsker å søke seg inn på utdanningene. Men, økt kvalitet i utdanningen alene vil ikke løse problemet, det må også være attraktivt å jobbe i skolen.

Debatt ● gary hoffman

The idea that 19 year olds should be required to invest 5 years in order to be a teacher is, for me, absurd

Like viktig som å styrke utdanningen vil det fremover være å gjøre arbeidsforholdene i den norske skolen så gode at mange flere unge mennesker får lyst til å velge seg en yrkeskarriere i skoleverket. Jeg håper kombinasjonen av gode utdanninger og regjeringens nye strategi for rekruttering til lærerutdanningene og læreryrket vil bidra til dette.