— Vi må slutte å spille ping­pong om lærerrekruttering

Kari-Anne Jønnes (Høyre) har sendt spørsmål i form av interpellasjoner til begge statsrådene i Kunnskapsdepartementet. Det handler om manglende rekruttering til lærerutdanningene.

— Jeg mener at vi nå må løfte denne debatten ut av de etablerte skyttergravene. Vi må slutte å spille pingpong om lærerrekruttering. Svikten i lærerrekrutteringen er et stort samfunnsproblem, og derfor er det nødvendig med en større debatt, som handler om mer enn karakterkrav eller ikke, sier Jønnes til Khrono.

Årets opptakstall viser en samlet nedgang i tallet på søkere som har fått tilbud om studieplass på en lærerutdanning. I år er det 6,8 prosent færre som har fått tilbud enn i 2023.

Samtidig har en rekke grunnskolelærerutdanninger åpnet for at alle med studiekompetanse kan komme inn. Det opptaket skjer lokalt, og startet opp 20. juli etter at tilbudene i hovedopptaket var sendt ut. I løpet av de første 4—5 dagene hadde over 700 søkere vist interesse for denne muligheten.

Samordna opptak

Mener karakter­kravene har vært menings­løse

— Må klare å øke status og attraktivitet

— Det er ingen hemmelighet at vi mener at svaret på dagens problemer ikke ligger i å fjerne karakterkrav og åpne dørene for alle som har studiekompetanse. Årets opptakstall viser jo at problemet er mer omfattende enn som så. De unge søker seg ikke til utdanninger der de får yrker som handler om å jobbe med barn og unge, sier Jønnes.

I en av interpellasjonene hun har fremmet på Stortinget, spør hun forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel om følgende:

«Søkertallene til læreryrket er dramatisk lave. Dersom ikke flere søker seg til lærerstudiene i årene som kommer får vi et stort samfunnsproblem. Kompetente lærere er grunnleggende viktig for framtidens kunnskapssamfunn. Hvilke konkrete tiltak vil statsråden iverksette for å øke attraktiviteten til læreryrket og rekrutteringen til lærerstudiene?»

— Det må altså bli like attraktivt å søke seg utdanninger der du skal jobbe med barn og unge, som det i dag er med juss og økonomi og ledelse. Hvis vi ikke klarer det så vil vi ikke lykkes, karakterkrav eller ikke, sier Jønnes.

Lærerutdanning

SV-topp åpner for å revurdere lærermaster

— Et stort samfunnsproblem

— Dagens barn og unge er vår felles framtid. Vi er nødt til å lykkes med deres utdanning, helt fra barnehagen til fullført og bestått videregående opplæring. Når vi vet at læreren er den viktigste enkeltfaktoren for barns læring, er det åpenbart at vi må løse lærerkrisen i fellesskap, sier Jønnes.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun, utfordres med følgende spørsmål fra Høyres utdanningspolitiske talsperson: 

«Mangel på kompetente lærere er ikke en krise men et stort samfunnsproblem. Attraktiviteten og statusen til yrket er viktig for at unge mennesker skal ønske å tilbringe yrkeslivet i klasserommet. Kompetente og motiverte lærere er helt grunnleggende for at barn og unge skal få utdanning, og for det norske samfunnet. Hva vil statsråden gjøre for å bedre lærernes arbeidshverdag og gjøre yrket mer attraktivt?»

Jønnes trekker fram at mangel på synlige karriereveier kan være sentralt med tanke på rekrutteringssvikten. 

— Vi synes det var veldig synd at regjeringen fjernet ordningen med lærerspesialister, fordi det var en karrierevei i klasserommet for de som ønsket seg flere muligheter og spesialisering. For Høyre er målet å beholde de gode lærerne i klasserommet og sørge for at de har karriereveier og utviklingsmuligheter, sier Jønnes.

Sommar i Khrono

Etterlyser fleire tiltak for å sikra rekruttering til lærar­utdanningane

Myter om lønn

I tillegg er Jønnes opptatt av at lærene selv må bidra til å framsnakke yrket sitt.

— Det har en stor betydning hvordan lærerne selv og deres organisasjoner snakker om jobben og læreryrket. I tillegg: Kanskje den viktigste rekrutteringsarenaen er jo skolen selv. Hvis elevene møter engasjerte og motiverte lærere, så vil de jo selv se at det kan være et morsomt yrke å søke seg til senere, sier Jønnes.

Jønnes trekker også fram at det er en utfordring at mange unge fortsatt tror at læreryrket er dårlig betalt. 

— Det er mange yrker som har langt lavere begynnerlønn enn det en lærer får. Det er synd at mytene om den dårlig betalte læreren er så seiglivet, sier Jønnes.

— Det er et politisk ansvar på alle nivåer å bidra til løsninger. Storting og regjering må på banen, og det samme gjelder skoleeierne i kommunene og fylkene. Skolen, utdanningene og lærerne blir kastet ut i nye løsninger hver fjerde år, nå må vi finne omforente løsninger for dette samfunnsproblemet som står seg over tid.

— Vi må sikre lærerne og rektorene en fornuftig arbeidshverdag. Da vil vi også kunne hente tilbake de mange lærerne som i dag jobber andre steder enn i skolen, sier Jønnes.

Vil revurdere master — får ikke støtte

I kjølvannet av årets læreropptak har Mona Fagerås i SV tatt til ordet for at man må revurdere lærermasteren. 

— Vi er villige til å vurdere om vi skal gå bort fra kravet om mastergrad i lærerutdannelsen, sier Fagerås til VG. Til Khrono sier hun at hun mener regjeringens siste tiltak — et tilleggsopptak hvor karakterkravene er lempet på — er for lite, for seint.

— Vi er nødt til å snu hver eneste stein for å sørge for at elevene våre møter kvalifiserte lærere i klasserommet, sier Fagerås.

Kari-Anne Jønnes støtter ikke SV og Fagerås.

— Læreren er den viktigste enkeltfaktoren for elevers læring. Skal vi lykkes med å rekruttere flere unge til læreryrket, er videre satsing på og utvikling av masterutdanningene viktig og riktig, samtidig som vi har et krafttak for etter- og videreutdanning, sier Jønnes om utspillet fra Fagerås.

Hun legger til at Lærerutdanningene er forskningsbaserte, akademiske utdanninger.

— Det vil Høyre ta vare på. SVs forslag handler om mindre kunnskap, mindre forskning og mindre status. Det vil vi ikke være med på. Det er en kortsiktig løsning, akkurat som regjeringens åpning av dørene. Her er Høyre og jeg helt uenig med SV. Vi økter ikke attraktiviteten og hever ikke statusen ved å senke kravene. Tvert imot, sier Jønnes og legger til:

— Skal vi lykkes med å rekruttere flere unge til disse samfunnskritiske yrkene, må statusen heves og utviklingsmuligheter, altså karriereveier i klasserommet, være på plass.

Mener karakter­kravene har vært menings­løse

Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) sa da opptakstallene var klare at han er bekymret for situasjonen.

— Vi har en nedgang i opptaket som tilsvarer nedgangen i søkertallene. Det er en viktig grunn til at vi har åpnet for dispensasjon fra karakterkravene, som mange institusjoner har benyttet seg av, sier han, og er ikke i tvil om at det var riktig å lempe på kravene.

— Den store interessen rundt å søke på disse plassene, viser hvor meningsløst det har vært å holde topp motiverte folk, som brenner for å bli lærer, fra å ha muligheten til å begynne på lærerstudiet, sier han.