Krever at studenter i praksis skal få mer økonomisk hjelp

Studentpolitikere fra landet rundt var denne helgen samlet til landsmøte i Tønsberg for å vedta ny politikk for det neste året. 

Blant resolusjonene som den nye ledelsen i Norsk studentorganisasjon (NSO) skal jobbe med i tiden fremover, er å sikre at studenter som har omfattende obligatorisk praksis, på seks uker eller mer per studieår, skal få mer økonomisk hjelp. 

NSO ønsker at studentene med mye praksis skal ha muligheten til å søke om ekstra lån fra Lånekassen. Dersom studenten består studiet, ønsker studentorganisasjonen at lånet skal gjøres om til et stipend. 

— Det er uholdbart, økonomisk urettferdig og det motsatte av å sikre lik tilgang til utdanning, sier NSO-leder Kaja Ingdal Hovdenak om den økonomiske byrden studentene i dag opplever som en følge av obligatorisk praksis. 

NSO landsmøte

Han er studentenes nye leder

— Overraskende

Tall fra Eurostudent-undersøkelsen viser at fire av ti studenter i Norge har hatt praksis i utdanningen. Særlig blant lærer- og helsefagstudenter er tallet høyt. 75 og 73 prosent av disse studentene oppgir å ha praksis. 

I samme undersøkelse er det kartlagt hvor mange studenter som klarer å håndtere større, uforutsette kostnader på 8.000 kroner. 63 prosent av studentene oppgir å kunne betale en slik sum, mens 15 prosent svarer at de ikke vil klare det. 22 prosent sier at de vil trenge hjelp fra familie eller andre.

NSO-leder Hovdenak viser til at studenter ofte må reise langt, eller til og med flytte, i forbindelse med praksisopphold på skoler, sykehus og andre praksissteder.

Khrono har tidligere fortalt om sykepleierstudent Elise Knapskog, som måtte betale 8.500 kroner ekstra i husleie da hun måtte flytte i forbindelse med praksis. 

— Vårt hovedfokus vil fortsatt være at alle må få en bedre og mer forutsigbar studiestøtte. Det skjer ofte at studentene må betale husleie to steder mens de har langvarige praksisopphold. Det kommer overraskende på studentene. Vi vet at mange studenter trenger å jobbe ved siden av studiene for å ha råd til å leve, noe som er vanskeligere når du har lange dager i praksis. Vi håper at en løsning med mer økonomisk støtte kan bidra til at studentene i praksis får en bedre studentøkonomi, sier Hovdenak.

Debatt ● Tom-Daniel Laugerud

Fra teori til (lønnet) praksis for studenter

Gratis vaksine

NSO-lederen forteller at økonomien rundt praksisopphold engasjerer studentene, og av 12 innsendte resolusjonsforslag til helgens landsmøte, handlet tre om dette. 

I resolusjonen blir behovet for mer økonomisk støtte begrunnet med at den økonomiske byrden for studenter med obligatoriske praksisopphold er større enn for studenter uten praksis. 

«Studenter er ikke garantert å få praksisplass nært studiested eller bosted og mange må derfor skaffe seg et ekstra sted å bo, betale dobbelt husleie og håndtere høye transportkostnader».

NSO ønsker at størrelsen på det ekstra lånet skal samsvare med mengden obligatorisk praksis, og at staten må sikre at utdanningsinstitusjonene kan finansiere boplass eller støtteordninger for reiseutgifter til studenter som har obligatorisk praksis med uforholdsmessig lang reisevei.

Et siste punkt i resolusjonen handler om at studenter i praksis, i likhet med andre ansatte på praksisstedet, skal få dekket vaksine av arbeidsgiver.

Revidert nasjonalbudsjett

Regjeringen skal dekke reise- og boutgifter for studenter i praksis

Flere resolusjoner

I tillegg til resolusjonen om økt støtte i praksisopphold, ble det vedtatt tre andre resolusjoner på NSOs landsmøte. 

Den ene har overskriften «Stopp studentfabrikken» og slår fast at 40 prosent av «studiestøtten skal omgjøres til stipend ved normal progresjon, og alle studenter skal ha rett til å motta studiestøtte gjennom 8 år». I tillegg mener NSO at det ikke skal innføres eksamensavgift, skolepenger eller andre avgifter i høyere utdanning.

NSO vedtok også en resolusjon om at kommunene må innfri sitt ansvar om å tilby helse- og omsorgstjenester til alle studenter som oppholder seg i kommunen, uavhengig av nasjonalitet eller hvorvidt de har meldt flytting. 

Den fjerde resolusjonen handler om å inkludere studenter i nasjonale og lokale beredskapsplaner. NSO viser til undersøkelser fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, som avdekker at unge voksne i alderen 18—29 år er de minst forberedte på en krisesituasjon.