Fra teori til (lønnet) praksis for studenter

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Vår undersøkelse blant NIH-studenter viser at 64 prosent av studentene ikke kunne ha vært studenter uten inntekten fra jobben. Mange av disse studentene kombinerer allerede studier med litt eller svært faglig relevante jobber (73 prosent), noe som burde være en ressurs for både utdanningsinstitusjonen og samfunnet. 

Ser man på nasjonale tall, ser man at 65 prosent har en svært faglig relevant jobb. Videre rapporterer 1 av 5 studenter at de jobber 16—24 timer i uka, selv under forelesningsperioden. Statistisk Sentralbyrå peker på at studenter som jobber over 10 timer ukentlig, bruker mindre tid på studiene, noe som kan påvirke læringsutbyttet negativt.

Debatt ● Hauglid, Thon, Lange, Josefsson og Folkman

Bør vi begynne å gi studenter lønnet praksis?

Norge henger etter land som Frankrike, hvor studenter får lønn for praksis over to måneder, og Canada, hvor kampanjen «Unpaid is unfair» har fremhevet viktigheten av økonomisk støtte under praksis. Betalt praksis gir ikke bare økonomisk trygghet, men forskning viser at det også fører til raskere ansettelse etter endt utdanning og mindre gjeld.

Vi må ta lærdom fra disse modellene. Enten ved å innføre lønnet praksis, praksisstipend gjennom Lånekassen eller ved å la studenter som allerede jobber faglig relevant, få denne jobben godkjent som en del av praksis.

Statsråden har et ansvar når han oppfordrer studentene til å jobbe mer for å dekke utgiftene sine, må han også ta ansvar for å legge til rette for at dette kan gjøres uten å gå på bekostning av utdanningen. I dag ser vi eksempler der studenter pendler lange avstander til praksisplasser og betaler dobbel husleie, noe som gjør det nær umulig å fokusere på studiene.

Debatt ● Kristoffer Andreas Haugen

Lønnet praksis for sykepleierstudenter?

På kort sikt og for å møte disse utfordringene foreslår vi at faglig relevante jobber man har underveis i studiene kan godkjennes som praksis. Dette er en enkel og konkret løsning som umiddelbart kan redusere økonomisk press for studentene. Ved å anerkjenne faglig relevante jobber som en del av studieløpet, gir vi studentene mulighet til å kombinere praksis med teori, uten at det går utover tiden de har til studier. 

Vi ser allerede at enkelte studieprogram og institusjoner får lønn under praksis, men det er uheldig at dette praktiseres ulikt. For å sikre rettferdighet og likhet for alle studenter, må Kunnskapsdepartementet utarbeide klare retningslinjer; at såfremt man oppfyller læringsutbyttet, så skal det ikke være en begrensning fra utdanningsinstitusjonen sin side rundt hvorvidt man skal kunne få lønn eller ikke. 

profesjonsutdanning

Måtte ut med 13.000 i husleige då ho hadde praksis

For at det ikke skal bli for tidkrevende å saksbehandle slike søknader, kan dette gjøres ved at utdanningsinstitusjonene definerer hvilke yrkeskoder som er faglig relevante. Da får institusjonene et verktøy for å evaluere søknader raskt og effektivt i forkant av et praksisemne. Dette er et første steg som både anerkjenner verdien av studentenes arbeid og styrker deres tilknytning til arbeidslivet.

På lengre sikt bør vi diskutere hvordan vi kan innføre lønnet praksis som standard i utdanningssystemet. Dette kan gjøres gjennom stipendordninger fra Lånekassen, økonomiske insentiver for arbeidsgivere eller lovregulering.

Studiebarometeret peker på en nedadgående trend i tilknytningen mellom høyere utdanning og arbeidsliv. Ved å sikre lønn under praksis, kan vi gi studenter insentiver til å søke faglig relevante jobber tidlig i studieløpet og gjøre det lettere å se sammenhengen mellom teori og praksis.

Hvis vi vil unngå at flere studenter må ta opp forbrukslån for å ha praksis og samtidig øke arbeidslivsrelevansen, må vi handle nå.

Debatt ● Anne Halvorsen og Alhassan Y. Alhassan

Praksis i samfunns­vitenskapelige studieprogram — bare for noen utvalgte?