Krever at regjeringen rydder opp i visum­krøll:
— Må være mulig å bruke skjønn

Khrono skrev sist uke om russiske Jegor Rebrikov som fikk sin studiedrøm knust av norsk visumbyråkrati. 

Like før påske i 2024 fikk beskjed om at Utenriksdepartementet (UD) ville trekke tilbake støtten for russisk studenter i Students at risk-programmet. 26-åringen hadde på det tidspunktet allerede fått godkjent opptaket til pedagogikkutdanningen ved UiT Norges arktiske universitet og gledet seg til å flytte til Tromsø etter sommeren.

Etter beskjeden fra Utenriksdepartementet gikk Jegor til UiT og forklarte situasjonen, hvorpå universitetet svarte med å ville betale for at den russiske studenten kunne komme til Tromsø.

Så startet utfordringene. Ettersom Jegor Rebrikov ikke lenger var en Students at risk-kandidat betalt av UD, men en «normal» student med finansiering fra UiT, ville ikke Utlendingsdirektoratet (UDI) gi 26-åringen oppholdstillatelse i Norge.

«Klageren får ikke en midlertidig oppholdstillatelse som student i Norge fordi det ikke er sannsynlig at klageren vil forlate Norge ved tillatelsens utløp», skrev Utlendingsnemnda i det endelige avslagsbrevet i desember.

Students at risk

Norsk visum­byråkrati knuste Jegors studiedrøm

SV krever handling

I november stilte SV-politiker Grete Wold spørsmål i Stortinget til forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) om Jegor-saken og rammene rundt. Spørsmålet ble videresendt til daværende justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp), som svarte at hun ikke kunne gripe inn i enkeltsaker.

Forrige fredag sendte Wold et nytt spørsmål, denne gang til nåværende forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap). Også denne gangen ble spørsmålet videresendt til justis- og beredskapskomiteen, som foreløpig ikke har svart.

I sitt svar i november, skrev Emilie Enger Mehl dette:

— En oppholdstillatelse i studieøyemed gir ikke grunnlag for permanent opphold i Norge. Det forutsettes at personer som får oppholdstillatelse i studieøyemed skal returnere til sitt hjemland etter endte studier. Migrasjonspotensialet til Norge vil kunne være stort dersom vi lemper på kravene til dette, ettersom man vil kunne søke asyl under påskudd av å f.eks. studere. UDI og UNE gjør konkrete vurderinger av den enkeltes returforutsetninger i hver sak.

Overfor Khrono uttrykker Grete Wold en viss forundring over at spørsmålene hennes to ganger har blitt videresendt fra Kunnskapsdepartementet til Justis- og beredskapsdepartementet.

— Jeg forventer vel egentlig at svaret nå blir det samme som sist — nemlig at de ikke kan gå inn i enkeltsaker, sier Wold.

— I denne saken mener jeg at det må være mulig å legge situasjonen i Russland og Ukraina til grunn når man gjør vurderinger. Her er det altså snakk om en student som har bodd i Norge, som snakker norsk, og som står i fare for å bli sendt ut i krigen dersom han returnerer til Russland, fortsetter SV-politikeren.

Spørsmålet Wold sendte inn før helgen ser slik ut: 

«På hvilken måte kan statsråden jobbe for å endre praksis slik at den samsvarer med situasjonen vi ser i Russland i dag, og med det sikre studenter muligheten for å fullføre sine studier?»

«Åpenbart urimelig»

Til Khrono kaller Wold det «åpenbart urimelig» å nekte Jegor Rebrikov studentvisum, særlig med tanke på at UiT ønsker å betale for studiet hans.

— Han ønsker å ta en utdanning det vil være behov fra både i Russland og i Norge i fremtiden. Det vil heller ikke være noen katastrofe dersom Rebrikov skulle velge å bli værende i Norge etter å ha fullført studiene. Dette er en mann som på sikt ønsker å bidra til å gjenoppbygge et fredelig Russland. Det må være mulig å bruke skjønn i slike saker, sier Wold.

Jegor Rebrikov vokste opp i Tromsø og i Moskva, men bor nå i eksil i Serbia, der Khrono møtte ham i slutten av mars.

— Drar jeg tilbake til Russland, blir jeg umiddelbart mobilisert til krigen i Ukraina, sa Rebrikov i intervjuet med Khrono.

NSO: «Urettferdig og provoserende»

Leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Kaja Ingdal Hovdenak, kaller situasjonen den russiske studenten har havnet i, for «urettferdig og provoserende».

— Regjeringen er tydelig på at den ønsker å tilrettelegge for internasjonale samarbeid, men vi ser stadig eksempler på at regelverket tilknyttet oppholdstillatelse setter studenter fra utlandet i vanskelige situasjoner, sier Hovdenak til Khrono.

Hun forteller at NSO den siste tiden har hørt om flere studenter som ikke har kunnet reise hjem til jul som følge av ventetider hos UDI og om studenter som mister retten til å søke om statsborgerskap som følge av utenlandsopphold i studiene.

I august i fjor instruerte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) Utlendingsdirektoratet til å gjøre om på visumavslaget til ti medisinstudenter fra Gaza. Fire av de ti studentene som skulle studere ved Universitetet i Oslo hadde først fått avslag på sine søknader om oppholdstillatelse.

Studentleder Hovdenak rister på hodet og mener saken med Jegor Rebrikov føyer seg inn i rekken av saker der en overdreven streng tolkning av regelverket går direkte ut over enkeltstudenter.

— For ikke å snakke om hele norsk akademias internasjonale arbeid. Når det gjelder saken med Rebrikov så forventer vi at regjeringen går i dialog med UDI for å rydde opp, sier Hovdenak.

MEDISINSTUDENTER FRA GAZA

Gaza-studentene har kommet til Norge

Viser til stortingsmelding

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) viser til at regjeringen har startet et arbeid for å redusere barrierer for å studere og forske i Norge. Når det gjelder regelverket for oppholdstillatelse, er det Justis- og beredskapsdepartementet som må svare på spørsmål, påpeker statsråden.

— Det er stor konkurranse om de klokeste hodene i verden. Vi må tiltrekke og beholde flere internasjonale talenter for å løse de store samfunnsutfordringene, sier Aasland til Khrono.

Hun nevner stortingsmeldingen om forskningssystemet, «Sikker kunnskap i en usikker verden», som et eksempel på arbeidet som er påstartet.

— I meldingen varsles det at det skal settes i gang et arbeid for å styrke rekrutteringen og beholde internasjonale studenter og forskere. Som en del av dette arbeidet er det dialog mellom Kunnskapsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet om å se nærmere på hvilke barrierer de møter på og hvordan vi kan løse disse, sier ministeren.