Kraftig økning i selvplagiat blant forskere

Artikler som av ulike grunner ikke holder mål, kan bli trukket tilbake. Det kan for eksempel være på grunn av alvorlige metodefeil, men også på grunn av forskningsetiske brudd.

To forskere ved Universitetet i Michigan i USA har analysert artikler som er trukket tilbake som følge av såkalt selvplagiat, altså at man har kopiert ting man har publisert tidligere, og uten å opplyse om det. 

I forskningsartikkelen bruker de selv begrepet selvplagiat, som er et omstridt uttrykk. 

Mange foretrekker «duplisering», «dobbeltpublisering» eller «gjenbruk».

Vanligere enn man skulle tro 

Studien er publisert i tidsskriftet Ethics, Integrity and Policy.

Forskerne brukte databasen til Retraction Watch, som har oversikt over tilbaketrukne artikler, og fant 5924 artikler trukket på grunn av selvplagiering i perioden 2001 til 2022.

Fenomenet er mer utbredt enn man kanskje skulle tro. Faktisk var det flere tilbaketrekninger på grunn av selvplagiat enn «vanlig plagiat». 

25,4 prosent av alle tilbaketrekningene i perioden skyldtes selvplagiat, mot 23,7 prosent for vanlig plagiat.

To typer selvplagiat står for nesten 90 prosent av alle sakene. 

Den ene er duplisering av hele artikler, altså at forfatterne får publisert samme artikkel to ganger.

 Den andre er duplisering av illustrasjoner, der forskeren gjenbruker illustrasjoner som har blitt publisert tidligere, og uten å opplyse om det. 

Her er en illustrasjon fra artikkelen med ulike typer selvplagiat fra 2001 til 2022:

Som illustrasjonen viser, har det vært en stor økning i denne typen tilbaketrekninger, særlig i siste halvdel av 2010-tallet.

I 2001 er det registrert bare fire tilbaketrekninger for selvplagiat. I 2022 var tallet 953. 

Forskjeller mellom fagfelt 

Alle typer tilbaketrekninger har økt i perioden, men økningen har vært særlig stor for selvplagiat.

Forskerne finner også forskjeller mellom fagfelt:

• Duplisering av hele artikler var vanligst innenfor samfunnsfag og økonomisk-administrative fag. 
• Duplisering av illustrasjoner var vanligst innenfor biomedisinske fag.

Det er også ofte overlapp med andre typer fusk. For 60 prosent av artiklene som ble tilbaketrukket for selvplagiat eller gjenbruk, var det i tillegg oppgitt andre årsaker til tilbaketrekkingen.

Hvis man for eksempel resirkulerer data eller illustrasjoner, og presenterer disse som nye, kan det også innebære forfalsking av resultater, en annen type vitenskapelig uredelighet. 

Debatt ● Ingierd, Dammen, Østerhaug og Enebakk

Selvplagiat et meningsløst begrep

Disse landene er på topp 

Landet med flest tilbaketrekninger for selvplagiat, målt i forhold til antall publiserte artikler, var Russland, etterfulgt av Iran, Kina og India.

At Russland ligger på topp, skyldes i stor grad en større opprydning i regi av det russiske vitenskapsakademiet i 2019, ifølge artikkelen.

Det tar også lang tid før artikler blir trukket. For artikler med duplisering av illustrasjoner tar det i snitt fem år fra publisering til den blir trukket.

Gransker Norges mest publiserende forsker

Den tidligere NTNU-professoren Filippo Berto, som i flere år har vært Norges mest publiserende forsker, granskes for tiden for vitenskapelig uredelighet. 

Ifølge databasen til Retraction Watch er seks av artiklene hans trukket tilbake.

For fem av artiklene står gjenbruk av bilder, tekst eller hele artikler oppført som årsak tilbaketrekningene, enten alene eller sammen med andre forhold. 

For eksempel trakk et tidsskrift i mars i fjor tilbake en artikkel fra 2021 der NTNU-forskeren var en av forfatterne. Tidsskriftet begrunnet det med at artikkelen «dupliserer betydelige deler av en artikkel» som allerede hadde blitt publisert i et annet tidsskrift. 

En annen artikkel han medvirket på, ble trukket av forfatterne fordi «den allerede er publisert», ifølge tidsskriftet. 

fusk

Minst 90 studenter ute­stengt for selvplagiat. Ett universitet skiller seg ut

Kopierte over 20 sider 

I Norge er de imidlertid få som har blitt felt av de forskningsetiske utvalgene for å ha kopiert seg selv. 

Da Khrono gjorde en opptelling i 2023, fant vi at i løpet av fem år var det kun én sak om selvplagiat der utvalget mente forfatteren hadde brutt forskningsetiske regler. I boka til en professor ved Handelshøyskolen BI var over 20 sider tilnærmet ordrett gjenbruk, ifølge granskingsutvalget. 

Professoren hadde henvist til seg selv, men referansene var med «utilstrekkelig omfang og presisjon», ifølge utvalget. 

Professoren ble ikke felt for vitenskapelig uredelighet, men utvalget mente det var et mindre alvorlig brudd på god vitenskapelig praksis. Da la utvalget blant annet vekt på at boka var en lærebok eller innføringsbok i faget, som har mindre strenge krav til selvstendighet og originalitet enn en vitenskapelig monografi. 

Juks

Dom i sak om selvplagiat: Studenten fusket ikke