Minst 90 studenter ute­stengt for selvplagiat. Ett universitet skiller seg ut 

Sakene om såkalt selvplagiering har vakt mye engasjement den siste tiden etter en sak ved Høgskolen i Innlandet. En student ble utestengt i to semestre for å gjenbruke sin egen tekst fra en ikke bestått eksamen. Hun saksøkte staten, men tapte i tingretten. Dommen er anket. 

Khrono har fått tall på hvor mange studenter som har blitt utestengt for selvplagiering, altså for å gjenbruke sine egne tekster, ved norske universiteter og høgskoler siden 2018:

• Minst 90 studenter har blitt utestengt i fuskesaker som involverer selvplagiat. Av disse ble 55 utvist i to semestre (og i tillegg annullering av besvarelsen), som er maksstraffen for fusk. 
• I alt har over 110 blitt felt for selvplagiering. Av disse fikk 20 kun besvarelsen annullert, men ble ikke utestengt (se faktaboks).

Khrono har henvendt seg til nesten alle de offentlige utdanningsinstitusjonene. Men flere — blant annet Universitet i Bergen, OsloMet og Høgskolen i Innlandet — har ikke klart å skaffe oversikt over antallet selvplagieringssaker. Khronos tall baserer seg på svar fra 13 universiteter og høgskoler. 

Det er altså grunn til å tro at antall utestengte studenter er en god del høyere enn i vår oversikt.

Noen av sakene ble klaget inn til Felles klagenemnd, men få studenter fikk medhold her.

UiA: Vurderer selvplagiat og annet plagiat likt

Svarene tyder også på at universitetene og høgskolene har ulik praksis når det gjelder selvplagiering. Noen institusjoner har hatt svært få saker, mens andre har relativt mange.

Universitetet i Agder (UiA) er i en særklasse. Siden 2018 har det utestengt 37 studenter for selvplagiat, noe som utgjør over 40 prosent utestengelsene i Khronos tallmateriale. UiA har rundt 14. 000 studenter.

Til sammenligning har UiT Norges arktiske universitet — som har flere studenter enn UiA — ikke utvist noen for selvplagiering.

Det er ikke alle sakene som er «rene» selvplagieringssaker. 11 av sakene ved UiA inneholder både selvplagiat og vanlig plagiat. Ved universitetet er det totalt 26 studenter som har blitt utestengt i saker som kun handler om selvplagiat. 

Utdanningsdirektør Greta Hilding ved UiA er usikker på årsaken til a de har flest saker, men sier universitetet tradisjonelt har hatt relativt mange fuskesaker.

— Jeg vet ikke om vi har noen gode forklaringer på det. Den ene faktoren som er viktig, er at mistanke om fusk blir meldt videre. Om det er en høyere andel av de vitenskapelige ansatte hos oss som gjør det, det vet jeg ikke.

Mens andre institusjoner i mange tilfeller velger å kun annullere besvarelsen, har dette kun skjedd én gang ved UiA. De fleste studentene har blitt utestengt i to semestre.

Universitetet i Agder har ikke skilt mellom selvplagiat og annet plagiat når de fastsetter straffen.

— Er det ikke verre å stjele fra andre enn å stjele fra seg selv?

 — Vi har i hvert fall ikke vurdert det annerledes til nå. Men nå er det en stor diskusjon om selvplagiat, og det blir naturlig å gå inn i dette, sier Greta Hilding.

Forrige uke la regjeringen fram forslag til ny universitets- og høgskolelov. I proposisjonen ble det presisert at selvplagiat fra nå av skal regnes som mindre alvorlig enn annet plagiat. 

Kunnskapsdepartementet påpekte dessuten at det var «en særlig utfordring» at institusjonene har ulik praksis når det gjaldt selvplagiering.

Opprop

«Massiv interesse» for opprop mot selv­plagieringsdom

UiT:- — Mindre uredelig å plagiere seg selv

Universitetet i Tromsø (UiT), som har rundt 17. 000 studenter, tar tilsynelatende noe lettere på selvplagiering enn UiA. Hos dem har ingen blitt utvist for selvplagiat de siste fire årene, som er det de har tall for. 

Siden 2019 har seks saker om selvplagiat blitt sendt til Nemnd for studiesaker, som behandler fuskesaker. Alle sakene ble avsluttet uten reaksjon. Det går fram av nemndas årsmeldinger. 

Dette forklares blant annet med at «forskriftshjemmelen om selvplagiering er noe uklar». Dessuten får studentene sjelden opplæring og informasjon om at selvplagiering kan anses som fusk, og dette vil kunne medføre at skyldkravet ikke er oppfylt, står det i årsmeldingene.

I årsmeldingen for 2019 understrekes det riktignok at det er fusk å levere en eksamensbesvarelse flere ganger, ifølge universitetets eksamensforskrift. Men studentene kopierer gjerne bare deler av sitt tidligere arbeid.

«I slike tilfeller gjør klagenemnda en konkret vurdering av omfanget av kopiert tekst og innhold, men dersom omfanget ikke ligger tett opp mot å levere en hel besvarelse på nytt, vil saken avsluttes uten reaksjon.»

Ved andre universiteter har det imidlertid vært eksempler på at en mindre andel gjenbruk har ført til utvisning. En student ved Universitetet i Oslo ble for eksempel utestengt i ett semester etter at plagiatkontrollen viste at 18 prosent av eksamensteksten var lik teksten i en av studentens tidligere eksamensbesvarelser.

Rektor: — Har vært forbauset

I 2018 var det noen UiT-studenter — universitetet har ikke antall — som fikk annullert eksamener etter selvplagiering. Universitetet valgte å ikke utestenge fordi «det anses som mindre uredelig å plagiere seg selv enn andre», står det i årsmeldingen.

 Til Khrono forteller UiT-rektor Dag Rune Olsen at han ikke har gått inn i hvordan universitetet har håndtert saker om selvplagiat. Men han sier:

— At vi at ikke har hatt noen saker, kan tyde på at vi har vært mer i tråd med hvordan vi ser den rådende oppfatningen er per i dag.

— Uten å være jurist, har jeg nok undret meg litt over hvor strengt selvplagiering har blitt betraktet. Vel vitende om at når man skriver forskningsartikler, kommer man jo ikke opp med en helt ny beskrivelse av samme metode i hver ny artikkel. Jeg har vært forbauset over en del av de sakene som har blitt debattert, sier rektoren. 

Nemnda ved UiT har ikke behandlet noen saker om selvplagiering i 2021 og 2022, ifølge årsrapportene. 

Selvplagiat

Sammenligner fuske­sakene med Nav-skandalen

NTNU, som er Norges største universitet, har ikke klart å skaffe en fullstendig oversikt over antall saker med selvplagiat. Men Avdeling for utdanning har sendt over de sakene de kjenner til. Det er kun fire saker, hvorav to endte med utestengelse i ett semester. I de to andre sakene ble studentene frikjent. 

NTNU: — Selvplagiat bør vurderes mildere 

Seniorrådgiver Anne Marie Snekvik opplyser at NTNU har lagt seg på en mildere praksis enn Felles klagenemnd, der det har vært vanlig å utestenge i to semestre for selvplagiat. Hun utdyper:

— NTNUs praksis i disse sakene er annullering og ett semesters utestenging. Aldri to semesters utestenging. Grunnen til at vi ikke bruker to semesters utestenging er at det i disse sakene ikke er misbruk av andres arbeid. Vår vurdering er at de da bør vurderes mildere.

I en av sakene oppdaget for eksempel sensor at deler av en hjemmeoppgave var avskrift fra en annen av studentens innleveringer. Plagiatkontrollen viste 56 prosent tekstlikhet. Straffen ble ett semesters utestengelse, samt annullering. 

Fusk defineres ikke i universitets- og høgskoleloven, og utdanningsinstitusjonene har egne lokale forskrifter som regulerer fusk, inkludert selvplagiat. Dette, i tillegg til at regelverket praktiseres ulikt, kan være med på å forklare forskjellene i reaksjoner.

Klagesaker havner hos Felles klagenemnd. Nemnda har lagt seg på en praksis der selvplagiat og annen type plagiat straffes likt.

Det har utdanningsdirektør Greta Hilding ved UiA merket seg:

— Vi har jo i vår forskrift at selvplagiat kan bli ansett som fusk. Og når sakene går til Felles klagenemnd, og vedtakene blir stadfestet der, får vi jo stadfestet at det er en riktig forståelse av lovverket.

— Men UiT, som er større enn dere, har ingen saker. Tyder ikke det på ulikhet for loven?

— Jo, det er mye som tyder på at dette blir vurdert ulikt. Og det kan også være at  hva som blir definert som fusk, blir definert ulikt, for det er det opp til hver enkelt institusjon å definere. 

— Det som er greit ett sted, er ikke greit et annet 

I rettssaken der den utestengte HiNN-studenten saksøker staten, anførte studenten i retten subsidiært at utestengelse i to semestre var for strengt. Da svarte staten at «dette er vanlig praksis i slike saker», ifølge dommen.

«Praksis fra Felles klagenemnd er at forsettlig fusk tilsier en reaksjon i form av annullering og utestenging i to semestre», mente regjeringsadvokaten, og anførte at dette er «fast forvaltningspraksis».

Men Khronos tall viser at det er like vanlig å gi en mildere straff enn to semesters utestengelse. I halvparten av sakene der institusjonene felte studenter for selvplagiat, var reaksjonen enten kun annullering eller utestengelse i ett semester og annullering.

Advokaten til den utestengte studenten som saksøker staten, reagerer på Khronos opplysninger.

— Dette tyder på at praksis ikke nødvendigvis er utestengelse i to semestre ved selvplagiat. Det er en overraskende opplysning for meg, sier advokat Magnus Stray Vyrje.

Han synes ulikheten i praksis er problematisk.

— Ja, det bidrar til manglende forutsigbarhet for studentene. Mange studenter går fra en institusjon til en annen, og det som er greit på en institusjon er ikke greit på en annen.

Selvplagiat

Advokat mener leder av Felles klagenemnd bør vurdere å trekke seg