Kontraproduktivt språkkrav

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) svarer 26. august sine kritikere i Khrono. Han mener de nye språkkravene for stipendiater er «nødvendige for å berge norsk fagspråk». Men Hoels argumenter for språkkravet holder ikke vann. 

Debatt ● Oddmund Hoel

Statsråden svarar på kritikk: Språkkrava er nødvendige for å berge norsk fagspråk

For det første: At Norge bruker store økonomiske ressurser på doktorgradsprogrammer, er ikke et argument for å gjøre dem dårligere. 

Hoel tar fugleperspektivet og fremholder at vi «berre på stipendiatstillingane bruker godt over 10 milliardar i året». Men på bakkenivå er virkeligheten en kamp om knappe ressurser, etter flere magre statsbudsjett. Universitetet i Oslo forbereder nå kutt for å få finansiert norskkursene. Instituttleder ved Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen, Tor Eldevik, har tidligere estimert at språkkravet vil koste hans institutt opp mot 10 prosent av den årlige bevilgningen. Når regjeringens nye krav ikke følges opp med økte ressurser, vil noe annet måtte prioriteres ned. 

Debatt ● Maximilian Rohrer og Aksel Mjøs

Pålegg om norskopplæring er populistisk politikk

For det andre: Hoels språkkrav kan få negativ effekt for utenlandske stipendiater og postdoktorer på det norske arbeidsmarkedet. 

Et viktig argument for Hoel er at det er dårlig ressursbruk å la utenlandske stipendiater og postdoktorer komme til Norge som «akademiske gjestearbeidere». Ved å tvinge dem til å lære norsk, vil flere integreres i norsk arbeidsliv. 

Problemet er at norskopplæringen bidrar til å devaluere doktorgradsprogrammet eller postdoktorkvalifiseringen for kandidater som ikke kan norsk. Etter endt program vil de ha brukt mindre tid på forskning og undervisning enn norske kandidater. De norske kandidatene vil dermed slå de utenlandske på begge fronter: De kan mye bedre norsk, og de har i tillegg sterkere forskningskompetanse. Som forskningsleder vet jeg at disse stipendiatene vil stille bakerst i jobbkøen. 

Hvis målet til Oddmund Hoel er at flere utenlandske stipendiater skal bidra i norsk arbeidsliv, er derfor språkkravet feil medisin. I stedet for å devaluere doktorgradskompetansen til utenlandske stipendiater, må norskopplæring gis som et tilbud i tillegg til de andre komponentene. 

Debatt ● kari-anne jønnes og liv kari eskeland

Debatten om norsk fagspråk i akademia må nyanseres

Jeg er helt enig i at det er et gode at flere utenlandske stipendiater og postdoktorer lærer seg norsk. Ikke minst fordi norskkunnskaper hjelper å integrere dem i det akademiske fellesskapet. Og norskopplæringstilbudet kan utvilsomt bli bedre enn i dag. 

Men tvang er ikke veien.

Når målet er flere stipendiater og postdoktorer med gode norskkunnskaper, bør dessuten et åpenbart grep være å gjøre denne karriereveien mer attraktiv for norske forskertalenter. Lite konkurransedyktig lønn, dårlig utsikt til fast jobb og arbeidsuker på 46 timer er i dag de viktigste årsakene til at mange velger bort en forskerkarriere. Det er også en viktig grunn til at tre av fire postdoktorer, og 44 prosent av stipendiatene, har utenlandsk bakgrunn.

Debatt ● Morten Hjorth-Jensen

Så mye koster kravet om norskopplæring, ifølge fysikkprofessor