Debatt ● Shayan Shokrgozar og Subina Shrestha

Kolleger med dårlige pass­privilegier må også få ta del i den akademiske mobiliteten

Hvilket pass du har, spiller en stor rolle for den akademiske bevegelsesfriheten. 

Mangelen på passprivilegium gjør at flere timer av arbeidsuken blir brukt på å anskaffe visum og/eller tilskudd for å dekke visumtilknyttede kostnader, skriver forfatterne. — I verste fall betyr det at vi ikke kan dra på konferanser, forskningsopphold eller feltarbeid.
Shayan Shokrgozar
Stipendiat Shayan Shokrgozar
Subina Shrestha
Stipendiat Subina Shrestha
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Akademia er en sektor med mye reising, og derfor har arbeidsrelatert reise i akademia fått mer oppmerksomhet de siste årene. Det er delvis på grunn av miljøhensyn, men også fordi det å finne alternativer kan være en komplisert affære. Mens den miljømessige påvirkningen av arbeidsrelatert reise i akademia har fått økt oppmerksomhet, eksisterer det også et annet gjennomgripende, men mindre diskutert aspekt ved akademisk reise: pass og økologiske privilegier. 

Hvilket pass man har, spiller en stor rolle i akademisk (im)mobilitet. Vi må anerkjenne at ulike pass gir varierende grad av muligheter for å kunne reise i det hele tatt. 

Som borgere av henholdsvis Iran og Nepal, og stipendiater ved Senter for klima og energiomstilling (CET) ved Universitetet i Bergen, er en av de tingene som brakte oss sammen hvor lite reiseprivilegium passene våre gir, og hvordan dette har påvirket vårt ph.d.-arbeid.

Et nepalsk pass gir visumfri reise til 11 land og et iransk pass til 13. Til sammenligning gir et norsk pass visumfri reise til 122 land. 

Mangelen på passprivilegium resulterer i beste fall i at flere timer av arbeidsuken blir brukt på å skaffe visum og/eller tilskudd for å dekke kostnader knyttet til visum.

I verste fall betyr det at vi ikke kan dra på konferanser, forskningsopphold eller feltarbeid.

Å skaffe visum for feltarbeid, konferanser og kurs krever at du får et invitasjonsbrev, bruker timevis på å fylle ut skjemaer, reiser til ambassader for biometriske data og så videre. Dette er en prosess som også er kostbar med søknadsgebyr og reiseutgifter til ambassaden.

Prosessen med å søke visum innebærer ofte betydelig emosjonelt arbeid og stress — men som borgere fra majoritetsverden, må en regne med noen ekstra stressmomenter. Prosessen kan ta lengre tid, og det er ofte uklart om visumet vil bli innvilget i tide eller i det hele tatt. 

PST forventer at Iran i løpet av 2024 vil «sende enkelte studenter og forskere til Norge for å få tilgang til sivil teknologi og forsknings- og produksjonsinfrastruktur med formål om militær sluttbruk i Iran.» Disse nasjonale sikkerhetsbekymringene fører noen ganger til skjerpede prosedyrer for iranske og andre borgere som søker om visum når de reiser til ulike land. Samtidig kommer egne utfordringer med å navigere visumsøknadsprosesser som utenlandske borgere i Norge.

Våre kolleger fra minoritetsverdenen trenger i mindre grad å ta hensyn til disse begrensningene.

Shokrgozar og Shrestha

Vi må planlegge nøye for å sikre at visumet blir innvilget i tide og at det er gyldig for hele arbeidsperioden. I tillegg må vi ta hensyn til hvor lang tid det vil ta å få passene våre tilbake. Ambassader krever noen ganger at man etterlater passet sitt fysisk på ambassaden i dager, uker eller til og med måneder — med mindre vi er villige til å betale enda mer for å få det tilsendt, og risikere å miste passet i posten. 

Men passene våre er den eneste ID-en vi har, siden Norge (i motsetning til for eksempel Finland) ikke tillater nasjonale ID-kort til folk som ikke er norske statsborgere.

Vi har flere eksempler enn vi liker på hvordan mangel på passprivilegier og det å være statsborgere av land med svake pass, har påvirket oss. 

Shayan, for eksempel, måtte avlyse et forskningsopphold ved Cornell University i USA, til tross for å ha mottatt midler fra Norges forskningsråd til reisen. Årsaken var at Shayan, som statsborger av en «statssponsor av terror» måtte gjennomgå en administrativ visumprosess som tok over et halvt år. Dette til tross for at Shayan ikke har besøkt Iran siden 2011 og har vært fast bosatt i USA. 

Da Subina opplevde at en konferanse hun søkte om å delta på i England valgte å utsette prosessen, måtte hun be en venn om et invitasjonsbrev for å rettferdiggjøre at hun søkte om visum til Storbritannia.

Disse prosessene og utgiftene kommer i tillegg til de 6 300 kronene vi må betale for å få arbeidstillatelse hvert tredje år. 

Subinas disputas var satt fire dager etter at kontrakten hennes, og dermed også arbeidsvisumet hennes, utløp. Noe som betydde at hun måtte søke om et separat jobbsøkervisum for å kunne bli i Norge lenge nok til å møte opp på egen disputas. 

Våre kolleger fra minoritetsverdenen trenger i mindre grad å ta hensyn til disse begrensningene.

Når dette er sagt, har vi vært heldige som jobber på et senter som har vært utrolig imøtekommende og støttende til vårt arbeid, inkludert våre reisebehov. Det har til og med tilbudt å dekke visumkostnader når vi ikke fikk eksterne ekstramidler. Det har også kommet oss i møte på andre måter. Forskningsrådet var villig til å la Shayan bruke tilskuddet for oppholdet ved Cornell til et opphold ved Universitetet i Helsinki i stedet, og Subina endte opp med å komme seg til konferansen i Storbritannia. 

Eksemplene har likevel medført et betydelig antall timer med ekstraarbeid og stress, i en stilling som allerede er tidsbegrenset og mentalt krevende. Disse ekstraprosessene påvirker oss mer enn man skulle tro. 

I skrivende stund prøver Subina å finne ut av hvordan hun skal kunne reise til Nord-Amerika for å begynne i en post.doc.-stilling — samtidig som hun ikke kan forlate Schengen-området fra andre land enn Norge fordi hennes norske visum fortsatt er under behandling (en prosess som forventes å ta opptil åtte måneder). Subina må derfor prøve å finne en reisevei fra Norge til Canada som utelukkende består av en håndfull land som tillater visumfri innreise for nepalske statsborgere — eller så må hun skaffe transittvisum for mellomlandinger, noe som igjen kan være utfordrende gitt passet hennes. 

Dette er ikke bare en utfordring for logistikken. Det innebærer også økte økonomiske kostnader.

I tider med krig og konflikt, reduksjon av asylkvoter og regelmessige nyheter om migranter som drukner i sine forsøk på å krysse grenser, kan det virke trivielt å diskutere hvordan globale visumstrukturer påvirker akademikere fra majoritetsverden i Norge, og deres evne til å bygge forskningsnettverk og -samarbeid. Likevel er det ikke en del av debatten om akademisk mobilitet.

Norge får stadig flere forskere fra majoritetsverden. Dette er forskere med svake pass som skal jobbe i en sektor som er sterkt avhengig av regelmessige internasjonale reiser. Gitt dette er det nedslående at det ikke er mer debatt og refleksjon rundt disse dilemmaene i Forsknings-Norge. 

Mobilitetsvurderinger for ph.d.-er og postdoktorer i Norge fra majoritetsverden bør ikke utelukkende avhenge av flaks (det vil si hvor støttende fakultetet deres er).

Samtidig er ikke dette problemer som kan overvinnes helt. Problematikken er til en viss grad en konsekvens av geopolitiske forhold. Men det er mulig å konfrontere disse problemene på en systematisk måte som finansierings­institusjoner, universiteter, tilskuddssøkere eller konferansearrangører. For eksempel er det relevant å spørre om det kunne være sentrale ressurser eller midler for å redusere ulikhet mellom forskere fra majoritetsverdenen og minoritetsverdenen, og om tiltakene skal kunne dekke mer enn kun visumkostnader.

Vi tenker at dette er aktuelt, selv i en tid med pågående budsjettkutt. Vi deler dette perspektivet i håp om at du, leseren, vil vurdere hva du kan gjøre for at de rommene du er i, og har makt i, blir mer inkluderende og solidariske. 

Skal vi virkelig omfavne likestilling, mangfold, inkludering, og internasjonalisering innen norsk akademia, handler det ikke bare om å ansette folk fra majoritetsverdenen, men også om å sikre at de får muligheter for akademisk mobilitet på lik linje med de som nyter godene av passprivilegier.

Red.anm.: Forfatterne av dette innlegget har brukt kunstig intelligens for å oversette teksten fra det engelske originalspråket til norsk. Redaksjonen har gått gjennom teksten språklig i etterkant.

pass visum mobilitet meninger debatt reiser subina shrestha universitetet i bergen shayan shokrgozar
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Forskningsrådet går inn i åpen publiserings­plattform

    Elise Lystad

    Forskningsrådet er en av ti europeiske forskningfinansierende organisasjoner som går sammen om å støtte Open Research Europe (ORE), en felles plattform for åpen publisering.

    Forskningsrådet har signert en intensjonsavtale som forplikter dem til å bidra til utvidelsen av ORE fra 2026. Det har også organisasjoner fra Østerrike, Frankrike, Tyskland, Portugal, Slovenia, Spania og Sverige.

    – En felles europeisk plattform for åpen publisering er et viktig skritt på veien mot full åpen tilgang. Jeg håper mange forskere vil engasjere seg i ORE og andre diamant-initiativ, både ved å publisere og være fagfeller. Slik kan forskningsmiljøene «ta tilbake» mer av kontrollen over publiseringssystemet, sier administrerende direktør i Norges forskningsråd Mari Sundli Tveit i en pressemelding.

    Utvidelsen av ORE som kommer med støtte fra de ti organisasjonene gjør at ORE vil være tilgjengelig for alle forskere fra deltagende land og institusjoner.

    Det er gratis å publisere og lese innholdet på ORE. Alle som mottar støtte fra Horisont Europa kan benytte seg av plattformen til å publisere vitenskapelige artikler. Opprinnelig er ORE et initiativ fra EU-kommisjonen.

    Mari Sundli Tveit håper forskere vil engasjere seg i ORE.

  • 45 offiserer går til sak mot staten

    Elise Lystad

    Sjøkrigsskolens utdanning ble lenger enn avtalt, og ledet ikke til ingeniørgrad. Tidligere kadetter søker derfor erstatning og møter staten ved Forsvarsdepartementet i retten i mai.

    – I en tid hvor vi skal oppbemanne og trenger personell til nye ubåter, fregatter og andre fartøy, er det uheldig at nyutdannede offiserer ikke blir imøtekommet på det som vi anser som en feil fra Forsvarets side, sier hovedtillitsvalgt i Sjøforsvaret for Norges Offisers- og Spesialistforbund Thor Manum til Bergens Tidende.

    45 kadetter startet i 2018 og 2019 på ingeniørutdanning på Sjøkrigsskolen, i tro om at studiene skulle ta tre år og gi ingeniørgrad. Studiene tok tre og et halvt år og ga ikke den formelle kompetansen kadettene sier de skulle få. Staten mener det hele tiden har vært klart at kadettene ville få en bachelor i militærfag, og at kontrakten for seks semestre istedenfor syv semestre utdanning, var en skrivefeil.

    Det har vært flere forsøk på mekling som ikke har ført fram. Saken skal opp i Hordaland tingrett den 12. mai.

    Thor Manum, hovedtillitsvalgt i Sjøforsvaret for Norges Offisers- og Spesialistforbund.

  • NITO ber regjeringen øremerke midler til forkursene

    Espen Halvorsen Bjørgan

    — Vi står overfor en varslet ingeniør- og realfagskrise. Det er behov for forkursene for å sikre at vi kvalifiserer nok folk til ingeniørutdanningene, sier nyvalgt Nito-president Kjetil Lein til Khrono.

    Nito er landets største fagforening for ingeniører og teknologer, med over 112.000 medlemmer.

    Lein reagerer på at Kunnskapsdepartementet ikke vil øremerke penger til forkursene.

    — Vi mener forkursene må få en øremerket bevilgning fra departementet. Dette er en sårbar ordning i en situasjon der budsjettene kuttes, og ordningene er viktig for å utdanne flere ingeniører og teknologer, sier han.

    Bakgrunnen er at Anders Ulstein, leder for det nasjonale sekretariatet for forkursene for ingeniørutdanningene, før jul uttrykte frykt for at flere institusjoner vil legge ned sine tilbud fremover.

    Utfordringen det pekes på er at forkursene i seg selv er tapsprosjekter. Institusjonene som tilbyr dem tjener først penger på dem dersom studentene går videre på ingeniørutdanninger ved samme institusjon.

    Ved Høgskolen i Østfold la de ned sitt forkurstilbud etter at kun åtte studenter klarte å fullføre, og alle åtte tok ingeniørutdanningen andre steder etterpå.

  • Over 60 tyske høyskoler og universiteter forlater X

    Joar Hystad

    Den tyske avisen Tagesspiegel melder at flere enn 60 tyske høyskoler og universiteter nå avslutter sin aktivitet på X — tidligere kjent som Twitter.

    I Norge er nyheten gjengitt av Klassekampen.

    De tyske utdanningsinstitusjonene har skrevet et felles opprop der de formidler at X ikke lenger er forenelig med grunnverdiene til akademiske institusjoner.

    Blant institusjonene som har signert, er Humbholdt-universitetet i Berlin og Goethe-universitetet i Frankfurt.

  • Norges arktiske universitets­museum får nytt bygg

    Elise Lystad

    Det nye universitetsmuseet skal få helt nye lokaler i Tromsø sentrum.

    — Dette er startskuddet for et splitter nytt museumsbygg som vil få stor betydning for Tromsø som kunnskapsby. Her skal sentrale deler av vår felles kulturarv formidles til både lokalbefolkningen og de stadig flere turistene, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) i en pressemelding.

    Det har vært en lang prosess rundt museet. Blant annet har kostnadsrammen vært langt høyere enn det regjeringen ville forplikte seg til. I 2016 var prislappen på 1,5 milliarder, som økte til 2,8 milliarder i 2023. For et år siden sa Statsbygg at de hadde estimat på 1,95 milliarder kroner.

    — Jeg gleder meg stort til å følge med på utviklingen av det nye museet, sier Hoel.

    UiTs rektor Dag Rune Olsen forventer at regjeringen raskt følger opp med penger.

    – Nå må spaden i jorda så raskt som mulig! Vi skal sammen med Statsbygg gå raskt i gang med å planlegge ferdig museet på denne tomta, og da regner vi med at pengene til å bygge kommer i statsbudsjettet, sier Olsen i en pressemelding fra universitetet.

    Han minner om at den nordnorske byggenæringa trenger mer aktivitet for å ta vare på kapasiteten og kompetansen i landsdelen.

    I konseptvalgutredningen som ble levert for ett år siden, konkluderte Statsbygg med at det nye museet bør ligge i Tromsø sentrum, på tomta som allerede er regulert og blir kjøpt for formålet.

    Fornøyde med beslutningen: Fr.v. ordfører Gunnar Wilhelmsen, næringsminister Cecilie Myrseth, forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel, rektor Dag Rune Olsen, museumsdirektør Lena Aarekol og administrasjonsdirektør Jørgen Fossland.
    Mandag møtte to statsråder opp i Tromsø med nyheten om at regjeringen vil bygge nytt museum i byen. Fra venstre ordfører Gunnar Wilhelmsen, næringsminister Cecilie Myrseth, forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel, rektor Dag Rune Olsen, museumsdirektør Lena Aarekol og administrasjonsdirektør Jørgen Fossland.

  • 15 søkere ønsker å bli viserektorer på NTNU

    Solveig Mikkelsen

    NTNU ansetter svært mange ledere fram mot ny åremålsperiode 1. august.

    Nå skal stedlige ledere i Gjøvik og Ålesund ansettes for nye fire år.

    I NTNU Ålesund har nåværende viserektor Anne-Lise Sagen Major allerede meldt fra i Khrono om at hun ønsker å fortsette i jobben. Viserektor Gro Kvanli Dæhlin ønsker ikke en ny periode.

    Søkere Ålesund

    Frithiof Svenson, selvstendig næringsdrivende , 44 år

    Hans W. Flisnes, daglig leder, 63 år

    Tore Relling, avdelingsleder, 46 år

    Anne-Lise Sagen Major, viserektor, 51 år

    Atul Sagade, førsteamanuensis, 44 år

    Ingvild Bergom Lunde, ph.d.-rådgiver, 37 år

    Søkere Gjøvik

    Frithiof Svenson, selvstendig næringsdrivende, 44 år

    Konstantin Khomkin, HHTECH AS, 44 år

    Kim Jarle Wroldsen, rådgiver, 34 år

    Marius Pedersen, professor, 41 år

    Eirik Bådsvik Hamre Korsen, førsteamanuensis, 48 år

    Øyvind Edvardsen, fakultetsdirektør, 62 år

    Zafer Özgen, instituttleder, 61 år

    Stephen Dobson, dekan, 62 år

    Kevin-Peter Gradwohl, leder, 30 år

    Nylig avgått t leder i Stipendiatorganisasjonene i Norge Ingvild Bergom Lunde vil bli viserektor.

  • Ingrid Schjølberg går fra NTNU til Tensio

    Elise Lystad

    Ingrid Schjølberg blir konserndirektør for teknologi og utvikling i strømselskapet Tensio.

    I dag jobber Schjølberg ved NTNU som dekan ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektronikk.

    — Norge er i omstilling, og elektrifisering og digitalisering blir helt sentralt for å lykkes. Dette er en tematikk jeg brenner for, og Tensio som et av landets største nettselskaper er svært sentral i den regionale og nasjonale omstillingen, sier Schjølberg i en pressemelding.

    Schjølberg søkte ny periode som dekan, men går nå over til næringslivet.

    — Jeg tar med meg erfaring og kunnskap innen ledelse, energisystemer og teknologi, og gleder meg veldig til å være med å forme fremtidens strømforsyning i Midt-Norge, sier Schølberg.

    Det har vært flere varslingssaker ved Schølbergs fakultet, blant annet om arbeidsmiljø i fakultetsadministrasjonen. En intern rapport har beskrevet arbeidsmiljøet som nært opp til grensen for hva som er forsvarlig.

  • OsloMet ble ikke årets bibliotek

    Elise Lystad

    Tjeldsun folkebibliotek vant prisen Årets bibliotek for 2024 fra Norsk bibliotekforening.

    Folkebiblioteket får prisen for å ha jobbet kreativt med litteraturformidling og inkludering, som har gjort en forskjell både nasjonalt og lokalt. De har også jobbet med å bevare samisk språk, litteratur og kultur, skriver Norsk bibliotekforening i en pressemelding.

    OsloMet var også nominert til prisen. De har de siste tre årene gått fra krise til besøksrekord, og biblioteket ble pusset opp mellom 2023 og 2024.

    — Vi er til for studentene. For oss er det kunnskapsformidling som kommer først. Siden vi pusset opp har vi doblet antall besøkende studenter her, sa Hege Undem Store, bibliotekdirektør ved OsloMet, til Khrono i fjor.

    Prisen ble delt ut i Oslo av sametingspresident Silje Karine Muotka. Biblioteket fikk et grafisk trykk, og overtok Bragestatuetten som folkebibliotek i Norge fikk kollektivt i 2013, som vinner av Brageprisens hederspris.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS