Reform­tsunami i dansk akademia: — Ikke prøv dette i Norge

Brussel (Khrono): — Vi trenger en reformpause, sier direktør for interesseorganisasjonen Danske universiteter, Jesper Langergaard. 

Danske myndigheter er ikke kjent for å holde fingrene av fatet når det kommer til høyere utdanning. I løpet av 22 år er det foreslått intet mindre enn 35 store og små politiske reformer med betydning for høyere utdannelse, ifølge interesseorganisasjonen Danske universiteter (se tidslinje nederst i artikkelen). 

— Det har vært en voldsom reformiver. Reformene rekker ikke å bli implementert eller evaluert før nye endringer introduseres. Altfor ofte har vi opplevd at universitetene og studentene ikke har blitt involvert, sier direktør for den danske interesseorganisasjonen Danske universiteter, Jesper Langergaard, til Khrono. 

Da direktøren for Danske universiteter hadde besøk av en gruppe stortingsrepresentanter fra Norge i november, var hans klare beskjed til dem: 

— Ikke prøv dette hjemme! Universitetene har behov for mer langsiktighet og stabilitet. Og akkurat nå, tror jeg, trenger vi en reformpause!

Må kutte antall bachelorstudenter 

Den siste reformen i rekken, kandidatreformen, ble fremmet i juni 2023 av den danske regjeringen, Socialistisk Folkeparti, Danmarksdemokratene, Liberal Alliance og De Konservative.

Den har som mål å sikre at flere studenter kommer raskere gjennom studieløpet og tidligere ut i arbeid. Reformen skal sikre at utdanningssystemet er bedre tilpasset samfunnets behov, både med hensyn til arbeidsmarkedet og demografiske endringer. 

Første del trer i kraft allerede i år og innebærer blant annet at universitetene må redusere opptaket til bachelorgradene med en viss prosentandel basert på tidligere opptakstall og vurderinger av arbeidsmarkedets behov. Noe av dette handler om at regjeringen ønsker at flere studenter skal søke seg til profesjonsrettede utdanninger, som sykepleie- og lærerutdanning.

For Aarhus universitet innebærer det en reduksjon på 9,5 prosent som tilsvarer 545 studieplasser, mens for Danmarks tekniske universitet utgjør det en reduksjon på 6,5 prosent som tilsvarer 95 plasser. Københavns universitet må kutte rundt 450 studieplasser.

STUDENTOPPTAK

Københavns Universitet kutter 450 studieplasser

Omfattende og upopulær reform

Kandidatreformen går videre ut på at 30 prosent av masterutdanningene skal legges om, slik at 10 prosent forkortes fra toårige til ettårige masterutdanninger og 20 prosent gjøres om til arbeidsrettede mastergrader. De fleste endringene skal gjøres innen 2028.

— Det er en omfattende reform og et eksperiment, hvor vi ennå ikke vet hva utfallet vil bli og hvilke konsekvenser det vil få for universitetene, sier Langergaard.

Avtroppende rektor ved Københavns universitet, Henrik C. Wegener, har kalt alle reformene innen høyere utdanning for en reformtsunami.

— Det har vært et hav av utdanningsreformer de siste 20 årene. De fleste er dumme, eller la meg omformulere, de er ikke godt gjennomtenkt. Det er en dårlig idé å diktere politiske løsninger istedenfor at de spør hva universitetene selv mener er de beste løsningene, sa Wegener i et intervju med Khrono i høst.

Rektoren sa rett ut at han mener det er en uklok reform, som gjør universitetsutdannelsene dårligere.

— Denne reformen handler i stor grad om å frata noen studenter muligheten til å studere ved universitetene og heller dytte dem inn i mer profesjonsrettede utdanninger for sykepleie, håndverkere, lærere, osv., sa han.

Noen mener imidlertid vi burde la oss inspirere her til lands. I høst oppfordret Aftenposten på lederplass regjeringen til å se til Danmark og la seg inspirere av kandidatreformen for å få flere til å søke seg til yrkesfag, men først og fremst for å spare penger.

«Ved å redusere antall studenter samt tiden studentene bruker på universitetet, vil landet spare inn tid, krefter og studiestøtte. 

Dette er slik prioritering ser ut. Når noe skal prioriteres opp, må noe annet prioriteres ned», skrev avisen.

Københavns universitet

Rektorens reform vil gjøre 280 årsverk overflødige

Gjorde endringer etter massiv kritikk

Den massive kritikken av reformen har ført til at regjeringen rett før jul valgte å fire noe på kravene. Regjeringen har nå laget en tilleggsavtale som blant annet åpner for en helt ny utdanning i reformen, noe både næringslivet og universitetene har etterspurt. Samtidig lemper den på målene for de økonomiske gevinstene av reformen til statskassen og har justert forventningene til økt arbeidskraft, skriver danske Altinget.

Den opprinnelige avtalens krav om arbeidsrettede mastergrader gikk ut på at man studerer deltid i fire år kombinert med en studierelevant deltidsjobb med krav om 25 arbeidstimer i uken. Med den nye tilleggsavtalen blir det også mulighet for at man på enkelte utdanninger kan ta en kombinasjonsutdanning, med ett års fulltidsstudium med rett til studiestøtte, etterfulgt av to års deltidsstudium kombinert med jobb.

Endringene kom etter at Kandidatutvalget kom med en rapport som slo fast at reformen ikke var mulig å gjennomføre.

Sverige

Sveriges forsknings­satsing vekker oppsikt: — Vi skal ikke være det «passe bra» landet

Mye er fortsatt uklart

Direktør for Danske universiteter Jesper Langergaard mener regjeringen skal ha ros for at den har lyttet til en del av kritikken og deretter justert reformen.

— Kort sagt gir tilleggsavtalen større fleksibilitet for at universitetene kan implementere reformen, sier han. 

Langergaard jubler likevel ikke, selv om han ser noen positive sider ved reformen.

— Vi er i utgangspunktet ikke tilhengere av forkortede masterutdannelser, men kanskje de korte utdannelsene kan fungere godt på noen områder. Det får vi nå prøvd ut med reformen, sier han og legger til at det er positivt at reformen har større fokus på etter- og videreutdanning ved universitetene.

— Vi håper også at det lykkes med å opprette flere arbeidsrettede masterutdanninger.

— Hva gjenstår det å få på plass nå?

— Det er fortsatt uklarheter rundt rammene i reformen, og lovgivningen er heller ikke på plass ennå. Det er for eksempel uklart hvordan studenter som tar en kort mastergrad kan gå videre og ta en doktorgrad. Det gjenstår en rekke beslutninger i implementeringen av reformen, sier direktøren.

Politiske reformer og avgjørelser med betydning for høyere utdanning i Danmark fra 2003 til 2024. Kilde: Danske Universiteter