MANGFOLD

Kartlegger vilkårene til skeive akademikere i Norge for første gang

I en stor nasjonal undersøkelse skal arbeidsvilkårene til skeive i akademia bli kartlagt for første gang. Planen er å bruke funnene til anbefalinger for mangfoldsplaner. 

Fra venstre Jonas Åstrøm, Jon Martin Larsen og Elisabeth Lund Engebretsen, forskergruppen bak en ny nasjonal undersøkelse av skeives arbeidsvilkår i akademia.
Publisert Sist oppdatert

— Skeive forskere og studenter opplever mobbing og trakassering på arbeidsplassen sin, sier stipendiat ved høyskolen Kristiania, Jon Martin Larsen, til Khrono. 

Larsen står i spissen for den første norske, nasjonale undersøkelsen om skeives arbeidsvilkår i akademia. 

Formålet er å kartlegge utfordringer med mangfold og arbeidsvilkår for skeive studenter, ansatte og forskere i norsk akademia, slik at forskergruppen hans kan utvikle tiltak og forbedringer. 

Mange opplever selvsensur

I forkant av dette prosjektet gjennomførte forskergruppen en pilotstudie med 16 deltakere, der alle respondentene var forskere som er medlem i Skeiv forskningsgruppe

— Da vi gjennomførte piloten i 2023, fortalte mange at de opplevde sensur, selvsensur og hat fra kollegaer. Det kan blant annet være direkte hatefulle ytringer rettet mot deres kjønns- og seksualitetsmangfold eller at kjønn, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk eller seksualitet er tema ved ansettelse, opprykk og finansiering av forskning. Man mister muligheter fordi man er skeiv, sier Larsen.

Larsen sier noe av det mest urovekkende er at flertallet i piloten fortalte om selvsensur. De var mindre åpne om kjønns- og seksualitetsmangfold på arbeidsplassen. Også i situasjoner hvor det handlet om forskningsbehov. 

— Hvis en lar være å snakke om behov en ser i forskningen sin, fordi ledere og kollegaer ikke vil vite om det eller orker å høre, kanskje fordi det er skeivt, så kan det ha konsekvenser for forskningen som blir gjort. Da får vi mindre relevant forskning, sier Larsen.

Basert på undersøkelsen skal hans forskergruppe med Jonas Åstrøm, førsteamanuensis ved Kristiania, og Elisabeth Lund Engebretsen, professor ved Universitetet i Stavanger, lage anbefalinger til universitets- og høgskolesektoren om arbeid med kjønns- og seksualitetsmangfold. 

— Fordommer og uvitenhet

— Studenter har fortalt meg at hvis de ønsker å skrive en bachelor- eller masteroppgave som har å gjøre med LHBT-tematikk, så kan man bli advart mot det. Det regnes ikke som like viktig som annen tematikk. Eller så har man ikke veilederkompetanse, så det frarådes å undersøke skeiv tematikk, sier Engebretsen. 

— Da blir mange sittende alene, om de ønsker å forske på det, sier Engebretsen.

Undersøkelsen har 50 spørsmål som utforsker skeive akademikeres arbeidsmiljø, forskning, karrieremuligheter, og opplevelser rundt trakassering og mobbing fokusert rundt kjønns- og seksualitetsmangfold. Den er helt anonym. 

Engebretsen sier at hun selv har opplevd at andre bagatelliserer forskningen hennes. 

— Folks fordommer og uvitenhet gjør at man ikke inkluderes på samme måte, sier Engebretsen. 

— Vil favne bredt

Elisabeth Lund Engebretsen, som er professor i kjønnsforskning, påpeker at når det sendes ut ordinære medarbeiderundersøkelser eller nasjonale undersøkelser i akademia, så tematiseres kjønnsbalanse og etnisitet, men ikke kjønns- og seksualitetsmangfold. 

— Vi vet fra levekårsundersøkelser at mange skeive opplever dårligere levekår generelt. Det gjelder jo også i arbeidslivet, så det er underlig at kjønns- og seksualitetsmangfold ikke har vært oppe til diskusjon i akademia eller i kunnskapssektoren før, sier Engebretsen. 

Forskerne ønsker svar fra alle som identifiserer seg som skeive (LHBTQ+), om de er studenter, forskere, undervisere eller annet på en høyere utdanningsinstitusjon eller forskerinstitusjon.

Spørreundersøkelsen er tilgjengelig både på norsk og på engelsk. 

— Vi håper så mange som mulig som føler de hører hjemme i gruppen ønsker å svare på undersøkelsen, enten de er skeive eller på annen måte del av LHBT-gruppen. Vi prøver å favne bredt, sier Engebretsen.

— Ikke tilstrekkelig

Privat er Jon Martin Larsen engasjert i skeives rettigheter, og i et intervju på nettsidene til Høyskolen Kristiania snakker han om sitt engasjement som aktivistisk forsker. Som forsker er Larsen opptatt av å forbedre samfunnet rundt seg. 

– Jeg bruker min innsikt, erfaring og nettverk i forskningen for å skape bedring for alle typer minoriteter. Jeg ønsker å forbedre levekår, og jeg mener det er meningen med forskningen. Jeg håper vår undersøkelse kan bidra til bedring, sier Larsen.

Larsen håper undersøkelsen kan gi mer dokumentasjon og innsikt i hva som skjer i norsk akademia blant skeive studenter og ansatte. 

— Vi håper dette får betydning for handlingsplaner og mangfoldsplaner som lages ved ulike institusjoner. Slik det er i dag, er det få universiteter og høgskoler som nevner kjønns- og seksualitetsmangfold i sine planer. Det er en kjempesvakhet at man i hovedsak snakker om kjønn og etnisitet. Det er ikke tilstrekkelig, sier han, og legger til at forskergruppen i løpet av året vil vi komme med konkrete anbefalinger som norsk akademia kan ta med inn i planene sine. 

Endringslogg. 15. januar kl. 14:15 har Khrono presistert at Jon Martin Larsen snakker om sitt engasjement som aktivistisk forsker i en nettsak hos Kristiania, der det før sto at han kalte seg selv aktivist.

Powered by Labrador CMS