Politikk

Erna Solberg tror taket er nådd for antall studenter

Tidligere statsminister Erna Solberg tror ikke det er mulig å fortsette med  300.000 studenter i Norge. — Vi må sørge for at studentene ikke går på de billigste studiene, men på de viktigste studiene, sier Høyre-lederen.

Erna Solberg gjestet Det Norske Videnskaps-Akademi da Akademiet for yngre forskere inviterte til debatt og et slags startskudd for den forskningspolitiske valgkampen.
Publisert Sist oppdatert

Den 8. september går nordmenn til valgurnene for å velge nye stortingsrepresentanter og en ny regjering. 

På veien dit skal de politiske partiene kjempe en kamp om stemmene, men spørsmålet er om politikerne kommer til å vie forskning og høyere utdanning mye tid i valgkampen. 

Tidligere statsminister Erna Solberg (H) var tydelig da Akademiet for yngre forskere inviterte til debatt om hvordan man kan gjøre forskning til en valgvinner: Man må snakke mer om hva man oppnår med forskningen. 

— Jeg tror man må gjøre forskningen relevant for de andre store problemstillingene i samfunnet, slik at folk skjønner at det er løsningen på noen av de problemene vi ser i dag. Man kan ikke bare snakke om forskning som forskning, men man må snakke om hva oppnår vi med forskning, og hvor viktig er det for Norge som nasjon.

Se til bøndene

Venstres Alfred Bjørlo mener forskere i større grad må få sin stemme hørt. 

— Forskere snakker ofte med innestemme. Se på bøndene i Norge. De har hatt en budsjettvekst på 12 milliarder kroner de siste to årene. Regjeringen øser penger til landbruket, likevel omringer de Stortinget med traktorer og er forbannet fordi det ikke er mulig å drive landbruk i dette landet. Samtidig sitter forskerne rolige og sier at nå må vi ta noen budsjettkutt.

Én ting er om forskning og høyere utdanning blir viktig i valgkampen, en annen ting er hva partiene ønsker å oppnå hvis de kommer til makten. 

Høyres statsministerkandidat er opptatt av at ungdomskullene fremover vil være mindre enn de har vært tidligere. Det betyr økt konkurranse om kompetansen. 

— Alle sektorene må sees på med kritiske øyne. Flere skal ta yrkesfag, og vi trenger at flere tar de fagene samfunnet trenger mest, også på universiteter og høgskoler. Det betyr at vi må se strengt på universitets- og høgskolesektoren og si at, ja, vi skal løfte forskningen, men det kan være at vi må bidra mer gjennom forskningsmidler enn gjennom midler til institusjonene, sier Solberg.

Ser alvorlig på Solberg-uttalelse

Solberg utelukket ikke at det kan komme strukturendringer i kunnskapssektoren og at det vil stilles strengere krav til universitetene hvis Høyre kommer til makten. 

— Vi må sørge for at studentene ikke går på de billigste studiene, men på de viktigste studiene.

— Det er i dag 300.000 studenter. Ønsker Høyre at det skal bli færre, like mange eller flere studenter i universitet- og høgskolesektoren? spurte ordstyrer Ingvild Reymert.

— Jeg tror ikke det er mulig å opprettholde 300.000 studenter, hvis ikke vi regner med at flere av dem kommer til å være 50 år gamle og ta etter- og videreutdanning. Akkurat nå går det greit, men ungdomskullene kommer til å bli mindre, og vi kommer til å trenge flere fagarbeideres, svarte Solberg.

Uttalelsen til Høyre-lederen ser OsloMet-rektor Christen Krogh veldig alvorlig på. Han hørte på debatten, og kommenterte uttalelsen i en annen debatt senere på dagen. 

—Det sier noe om forståelsen for hva som er nok kunnskap. Det er uheldig fordi stillinger i akademia er knyttet til forskning og utdanning og det går direkte utover det. Det kommer jeg til å jobbe mot. 

Mål om 1,25 prosent

En stor del av diskusjonen handlet om hvor stor andel av bruttonasjonalprodukt (BNP) som skal brukes på forskning og hvordan man kan få opp bidraget fra det private næringsliv. 

Norge har et uttalt mål om at 3 prosent av BNP skal gå til forskning og utviklingsarbeid (FoU), hvorav 1 prosent skal være offentlig finansiert.

Arbeiderpartiets Lise Selnes poengterte at Norge ligger på 5. plass blant OECD-landene når det gjelder bruk av offentlige midler på forskning. 

— Vi kan ikke bare si at vi skal bruke fryktelig mye mer penger i offentlig sektor. Vi må finne nøkkelen for å øke forskningsandelen på andre steder i samfunnet vårt, og se hvordan vi kan løfte oss opp mot målet på tre prosent, sa hun.

Bjørlo i Venstre mente at det trengs et taktskifte i norsk forskningspolitikk. Han vil øke målsettingen og sa at Venstre ønsker å bruke 1,25 prosent av BNP på forskning. 

— Vi må kraftig øke satsingen på forskning fordi det vil ta tid å snu næringsstrukturen slik den er i dag. Derfor må vi ha et økt statlig løft i starten. 

Skryt til naboene

Solberg trakk fram Sverige og Danmark som eksempler på land som lykkes med privat finansiering av forskning, og viste til Wallenberg-familien i Sverige og Novo Nordisk i Danmark. 

Ordstyrer Reymert poengterte at den svenske regjeringen før nyttår annonserte at de skal øke forskningsbudsjettet med 6,5 milliarder svenske kroner, mens det i Norge har vært en lang rekke ABE-kutt under Solberg-regjeringen og såkalte satsingskutt under dagens regjering.

Solberg var tydelig på at Høyre ønsker å løfte forskningsbudsjettet og la til at hennes regjering brukte litt over én prosent av BNP i offentlig finansiert forskning mellom 2015 og 2021.

Bjørlo viste til satsingen våre naboland gjør og mente at Norge trenger en langt mer  helhetlig tankegang om forskning. 

— Vi ser den satsingen som Sverige gjør og den fantastiske satsingen Finland gjør på blant annet næringsdoktorgrader. De har en helt annen overordnet strategisk tenkning enn det vi har, der vi i større grad jobber i hvert vårt departement.

Powered by Labrador CMS