KI gjør oss mer kreative, men studenter ser baksidene

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Kunstig intelligens (KI) blir heiet fram.

– Like viktig som det oppfinnelsen av internett har vært. Det vil automatisere menneskelig innsats og gi økt effektivitet og nøyaktighet. Det vil også kunne analysere store mengder data og gi raske svar, mye raskere det vi mennesker klarer, sier noen.

Andre frykter fravær av empati og kreativitet. De ser etiske utfordringer og manglende personvern. Det fryktes også at arbeidsledighet kan bli stor, og at vi står overfor utfordrende omstilling i samfunnet.

Debatt ● Bjørn Hallstein Holte og Maja Bjørgum

Spørsmål om KI som faglige spørsmål

Alt dette kan være riktig. Men da må mulighetene og konsekvensene utforskes. Ved Institutt for design og Institutt for vareproduksjon og byggteknikk ved NTNU i Gjøvik har vi studert hva KI gjør med kreativiteten til studentene vi underviser. 208 studenter fordelt på 37 grupper ble undersøkt.

I vår undervisning er nøyaktighet ofte helt avgjørende. Studentene må forstå at hver detalj i produkter og innovasjonsløsninger teller. Men i idéfasen når studentene jobber med prosjektoppgaver og benytter KI, er styrken til KI at det skapes mange ideer. Noen forslag fra KI kan være spinnville. Men fordi det nettopp avviker fra streng nøyaktighet, så utvides de kreative grensene for studenter og lærere.

Debatt ● Odin Hoff Gardå

Digitaliseringsminister på feilspor

Mange studenter bruker for eksempel ChatGPT. Ved å kjenne igjen innholdet i spørsmålet som studenten stiller, kan ChatGPT hente inn relevant informasjon som det ellers ville tatt studenten lang tid å finne fram til. Om hen i det hele tatt hadde klart å finne slike svar.

I designutdanning kan dette gi betydelige fordeler hvis det brukes nøye og strategisk. Dette så vi i en studie gjort blant studenter som tok kurs i design. Studentene skulle eksperimentere med ChatGPT under idémyldring da de startet arbeidet med en prosjektoppgave. Deretter analyserte lærere på utdanningen studentenes refleksjon og gransket rapportene deres.

Vi sammenlignet svarene dem med de fra det foregående året der ChatGPT ikke ble brukt. Resultatene viste en marginal, men betydelig forbedring i samlet rapportkvalitet og andre kvalitetsdimensjoner. Endringen var liten i størrelse eller omfang, men likevel viktig eller meningsfull for studentenes arbeid.

Tilsvarende brukte vi KI-verktøy da studentene skulle bygge en prototype av produktforslagene sine. Målet var å finne ut om KI kunne gi nyttig innsikt som kunne brukes videre i studentenes arbeid. De måtte dokumenterte resultatene av hva som ble skapt av KI. De skulle også vurdere i hvilken grad dette eventuelt påvirket sluttproduktet. Studentene måtte derfor være spesielt kritiske til det som ble digitalt visualisert av KI.

Debatt ● Are Bøe Pedersen

ChatGPT gjør deg dummere

Resultatet var en betydelig forbedring og kvalitet på selve visualiseringene. Til en viss grad tilførte det nye og nyttige ideer som elevene kunne jobbe videre med.

Studentene ble altså ikke bare passive mottakere av KIs fordeler. De var kritisk engasjerte og reflekterte over konsekvensene av å bruke slike verktøy. Dette kom særlig fram i diskusjonene deres hva KI gjør med utdanning og læring. I stedet for en debatt om KI burde tillates i klasserom, diskuterte de om hvordan KI kunne tas i bruk på en ansvarlig og effektiv måte.

Debatt ● Rektoratet ved Høgskulen på Vestlandet

Kunstig intelligens — lovande teknologi eller trugsmål mot akademiske normer?

Kort sagt: Vi mener de hadde moden tilnærming til nye teknologiske verktøy.

Studentene mente også at effektiv bruk av verktøy som ChatGPT krever en dypere forståelse av de underliggende teknologiene. Dette er sentralt. Den digitale dømmekraften bygges. Skal de utnytte fordelene med KI i kreative oppgaver, er det viktig at de forstår utfordringer for oss brukere i en verden når den blir teknologisk drevet.

Debatt ● sigve næss røtvold

Lider akademia av teknofobi?