Hun brukte nesten 300.000 på å komme inn på medisin. Nå kan det bli vanskeligere å ta opp fag

— Det var helt meningsløst.

Amanda Rose Magnum forteller om hvordan de satt og finregnet på karakterer i lunsjen på Bjørknes privatskole. De diskuterte hvor høyt over fjorårets karakterkrav de burde sikte for å komme inn på studiet de ville inn på.

Med utsagn som dette:

— Det gikk opp med 0,2, i fjor. Da legger jeg meg kanskje 0,3 over. Da må jeg ta opp så og så mange fag ekstra. Og det lønner seg for meg å forbedre fysikk-karakteren fra fem til seks, for jeg sliter med matte, gjengir hun.

Hun kom til slutt inn på medisinstudiet ved Universitetet i Oslo, som har landets høyeste karakterkrav. Men det kostet henne dyrt. Skolepenger og eksamensavgift kom på 97.750 kroner. Medregnet penger til livsopphold, samt at hun tok biovitenskap på universitet for å få ekstrapoeng, endte hun opp med 278.000 kroner i studielån. Det var altså før hun i det hele tatt hadde begynt på studiet.

Magnum hadde riktignok ikke studiekompetanse fra før av, og måtte ta mange av fagene for første gang. Og den offentlige voksenopplæringen i Oslo kunne rett og slett ikke tilby alle fagene hun trengte. Derfor ble det Bjørknes.

Utvalg vurderer endringer

Opptakskravene til høyere utdanning har blitt mye debattert den siste tiden, ettersom det blir stadig vanskeligere å komme inn på prestisjestudier som medisin, psykologi og rettsvitenskap.

Da Magnum kom inn på medisin i 2019, var poengkravet 68,5. Med karakterene sine traff hun på desimalen. Det hadde ikke holdt i år, for nå har det steget til 68,9.

I desember kommer det regjeringsoppnevnte Opptaksutvalget med sine forslag til endringer i opptakssystemet. Flere har spådd at det kan komme forslag om å begrense i muligheten til å ta fag som privatist.

– Det koster mye penger for fylkeskommunene, og den enkelte må bruke tid og penger på å ta opp fag i stedet for å jobbe. Til sammen er det en stor kostnad for samfunnet som er uheldig, sa leder av Opptaksutvalget, Marianne Aasen til Dagens Næringsliv i sommer.

På tirsdag arrangerer Khrono og Universitetet i Bergen debatt om opptakssystemet i Bergen. Marianne Aasen skal delta i debatten.

Omsatte for over en halv milliard

Medisinstudent Amanda Rose Magnum anslår at alle medstudentene hennes, som kom inn på ordinær kvote, har tatt opp fag.

— Objektivt sett er det jo mest rettferdig at den med best karakter kommer inn. Men det er også legemangel. Det virker veldig rart å bruke så mye ressurser på å komme inn når det kanskje ikke har noe så si for kvaliteten på legene, sier Magnum, som også er leder for fakultetets studentutvalg.

Å forbedre karakterer fra fem til seks, tror hun i hvert fall ikke gir bedre leger.

— Det tror jeg man vinner veldig lite på. Man kan til og med tape på det. Man kan miste motivasjon fordi det blir så lange studieløp med prestasjonspress, sier hun.

Våren 2022 avla 36 614 personer én eller flere privatisteksamener, ifølge Utdanningsdirektoratet. Det er 50 prosent høyere enn våren 2009, som er så langt tilbake tallene går.

Tallene har imidlertid vært ganske stabile over flere år. Det skjedde en økning tidlig på 2010-tallet, så stabiliserte det seg. Antallet steg til et rekordhøyt nivå i fjor – noe mange har satt i sammenheng med pandemien – men har gått tilbake til «normalen» igjen i år.

• Les mer: Antall privatister øker – Henrik Asheim er bekymret

Privatistskolene drar også inn greit med penger. I 2021 omsatte de fire største aktørene, som er Sonans Privatistgymnas, Bjørknes privatskole, Akademiet Privatist og Nettstudier og NKI Kompetanse, for 578 millioner kroner. Sonans, som er den største av dem, omsatte i fjor for 383 millioner, og kunne vise til et resultat før skatt på 82 millioner.

Privatskolene har flere pakketilbud, for eksempel «medisinpakker» og «ingeniørpakker», som inneholder realfagene du trenger for å komme inn på medisin- og ingeniørutdanningene. De koster typisk mellom rundt 40.000 og 60.000 kroner.

Flere har også «karaktergaranti». Hvis du ikke forbedrer karakteren din, får du – hvis du oppfyller de andre vilkårene – ta kurset om igjen gratis.

Politikerne vil ha færre privatister

Statssekretær Sindre Lysø (Ap) i Kunnskapsdepartementet tror privatistskolene kan forsterke sosiale forskjeller.

— Det er problematisk at det har oppstått et privat marked der unge må ut med store summer for å ta opp fag, sier han i en skriftlig kommentar til Khrono.

Han forteller at regjeringen vil se nærmere på privatistordningen, men avventer rapporten fra Opptaksutvalget.

— Vi synes det er for mange som tar opp igjen fag i dag. Vi ser nå nærmere på ordningen, blant annet ved å skaffe et bedre kunnskapsgrunnlag.

Han nevner blant annet at regjeringen vil innføre en fullføringsrett som gjør at alle som ikke har bestått, kan komme tilbake til videregående opplæring og fullføre.

— Dette har jo blitt en «big business» som er helt uregulert hva gjelder det faglige, sier Freddy Øvstegård (SV) i utdanningskomiteen på Stortinget.

Han sier han synes det er svært uheldig at stadig flere føler seg tvunget til å bruke mye tid og penger på å ta opp fag som privatist.

— Det skaper et kraftig klasseskille i utdanningssystemet vårt, hvor de med penger får mulighet til å gå på disse privatskolene, og kjøpe seg foran andre. Og jeg har full forståelse for at de gjør det, siden inflasjonen i opptakskrav har vært så høy, sier han.

Han mener den offentlige skolen i større grad bør gi folk mulighet til å prøve igjen.

— Man er også nødt til å se på regulering av denne privatistskolebransjen. Hva slags faglig inneholder det egentlig de tilbyr? spør han.

Høyres skolepolitiske talsperson Jan Tore Sanner mener privatistordningen fyller en rolle, siden den gir folk en ny sjanse.

— Samtidig er det en ordning vi ønsker å begrense behovet for, da det både innebærer en kostnad for elevene, øker karaktersnittet for å komme inn på høyere utdanning og bidrar til at flere starter senere på studiet, sier han.

• Les også: Vurderer å fjerne alders­poeng. Forsker advarer.

— Jeg har veldig snille foreldre

På en lesesalsplass på privatistskolen Sonans i Oslo sitter Malin Bergan Refsdal (19) og leser naturfag. På et år skal hun forbedre karakterene sine i naturfag, matematikk og to fysikkfag, samt ta tysk for første gang.

— Jeg klarte ikke helt å få de karakterene jeg hadde satt meg som mål. Jeg gikk på skole med 2,5 år med korona, og det var vanskelig for både oss elever og lærere å få det til å fungere, sier hun.

Men nå sikter hun høyt.

— Jeg håper jo å få de høyeste karakterene. Jeg vil jo ha seks, men tør ikke helt å sette det som mål 100 prosent, for da er det stor sjanse for å bli skuffet, sier hun.

Hun har ikke helt bestemt seg for hva hun vil studere, men vurderer juss i Oslo. Der var poenggrensen 63,5 i år.

For et år på Sonans blir regningen på rundt 100.000 kroner.

— Det er høye priser, men det er absolutt verdt det, sier hun.

Hun forteller at undervisningen er veldig eksamensrettet.

— Det er det viktigste. Man fyller ikke timeplanen med andre ting, som å se en film, som kanskje ikke hjelper så mye, sier hun.

— Betaler du alt selv?

— Jeg har veldig snille foreldre som hjelper meg, så jeg tar ikke noe studielån.

Hun er ikke med på at det er bortkastet tid å ta fag på nytt.

— Det er litt allmennkunnskap. Selv om jeg ikke vil bli kjemiker, liker jeg for eksempel å vite at alt rundt oss er bygd opp av atomer, hvordan er det disse tingene henger sammen.

Ville teste opptaksprøve, men ga opp

Prodekan for medisinstudiet Elin Olaug Rosvold ved Universitetet i Oslo er bekymret for utviklingen.

— Det har en sosioøkonomisk gradient, siden ikke alle har råd til å gå på disse kursene. Og samfunnsøkonomisk er det ikke så hensiktsmessig at de skal bruke et par år av sitt liv på å terpe på fag som de nettopp har vært igjennom, sier hun.

Rosvold synes det ville vært bedre om de fremtidige legene skaffet seg annen erfaring, enn at de tok opp fag.

— Jeg tror det har blitt en litt for stor «industri». Når privatskolene går ut og garanterer seksere og å få dem inn på medisin, så synes jeg det er litt trist, sier hun.

Deres fakultet har ønsket å prøve noe nytt, nemlig å ta opp 20 prosent av studentene gjennom en såkalt akademisk egnethetstest. Denne tester blant annet studentenes evne til å resonnere og tilegne seg kunnskap.

Men piloten de søkte om i 2018 strandet. Kunnskapsdepartementet var positive, men det ble for ressurskrevende å gjennomføre innenfor rammene til Samordna opptak, forteller Rosvold.

• Les også: Utvalg vurderer loddtrekning ved opptak

Sonans — De jobber hardt og får tro på seg selv

— Det er mye feilinformasjon og myter om privatister, sier administrerende direktør Marit Aamold Trysnes i Sonans.

De har rundt 9000 privatister i årlig.

Hun framhever blant annet at det ikke har vært noen stor vekst i antall privatister, men at det var stabilt i åtte år før pandemien.

Hun avviser også at privatistene domineres av folk som tar fag flere ganger og som bare ønsker å gå fra fem til seks i karakter.

På Sonans er det kun fem prosent som tar det samme faget flere ganger, sier hun. 73 prosent av realfagene tas for første gang.

— Veldig mange av de som tar opp fag fra videregående har ikke vitnemål i det hele tatt, eller de har veldig svake karakterer, sier hun.

Trysnes forteller at mange ofte er flaue over å vise vitnemålet og sliter med for eksempel dysleksi, eksamensangst eller mattesperre.

— Og så finner de mål, mening og motivasjon. De jobber hardt og får skikkelig tro på seg selv. Og så bestemmer de seg kanskje for å bli sykepleier eller lege. Å være privatist er en del av deres dannelsesreise og utdanningsreise, sier hun.

40 prosent mangler studiekompetanse

Tall fra NHO-foreningen Abelia, som representerer privatistskolene, viser blant annet at:

• 40 prosent av privatistene mangler studiekompetanse før de starter.
• En fjerdedel av privatistene sikter mot studier med høye opptakskrav, som medisin, psykologi og juss.
• Innenfor fellesfagene tar to av tre faget på nytt. Innen realfag tar to av tre faget for første gang.

Trysnes i Sonans mener at privatistordningen i hovedsak fungerer bra.

— Den er en veletablert ordning som sikrer sosial mobilitet og er en viktig brikke i kunnskapssystemet. Flertallet av privatistene søker seg inn mot vanlige yrker. Vi dekker de behovene som unge voksne har, sier Trysnes,

— Bidrar ikke dere til et karakterjag når man nesten er nødt til å ta opp fag og få seks for å komme inn på disse prestisjestudiene? Eller dekker dere bare et behov som er der?

— Jeg tenker at vi dekker et behov som er et resultat av tilbud og etterspørsel. Så lenge behovet er der, så vil vi hjelpe de som ønsker å forbedre karakterene sine, de som tar nye fag og de som trenger vitnemål.

Hun viser til at standpunktkarakterene på videregående skole også har blitt høyere de siste årene, uavhengig av privatistordningen.

Trysnes avviser også at ordningen forsterker sosiale forskjeller, og viser til at man får støtte fra Lånekassen når man tar opp fag.

— At all ungdom kan opp fag, og ikke er avhengig av foreldrene når de begynner her, er en kjempestyrke.

— Det er ikke noe nyttig

Amanda Rose Magnum, som nå er medisinstudent på fjerde året, synes man bør øke antall studieplasser og vurdere alternative opptaksformer.

—Det er inflasjon i karakterer. Det er ikke noe nyttig. Selv om det er ressurskrevende å ha for eksempel opptaksprøve eller motivasjonsbrev, er det jo også veldig ressurskrevende for enkeltpersoner slik det er i dag. Da kunne man brukt tiden på nyttigere ting enn å putte penger inn i private bedrifter.

Partnermarkedet i høyere utdanning

Professor advarer: — Kan skape hat mot kvinner