Her kutter NTNU og Statsbygg milliarder

Trondheim (Khrono): De trodde prosjektet var i havn og finansieringen på nesten 12 milliarder kroner var sikret. Men forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe ladet kanonen og skjøt et skikkelig skudd for baugen på prestisjeprosjektet, der NTNU planla å bygge nytt campus på Gløshaugen inkludert flytting fra Dragvoll der deler av institusjonen holder til i dag.

«Skal ikke stå på oss»

Om nesten nøyaktig én måned skal NTNU og Statsbygg levere et barbert sett av prosjektalternativer. På bestilling fra Kunnskapsdepartementet skal disse ha «vesentlig redusert omfang», og ett alternativ skal ta utgangspunkt i at det ikke flyttes fra Dragvoll.

— Du bruker selvfølgelig ti minutter på å fordøye budskapet. Så tar vi i prosjektstaben frem mottoet: Det skal ikke stå på oss, og så durer vi på, sier Merete Kvidal, prosjektdirektør for NTNUs campusutvikling.

les også

Setter ny NTNU-campus under administrasjon

Uvanlig

Den 25. mai skal NTNU og Statsbygg levere en alternativ plan for hvordan omfang og kostnad kan reduseres betydelig. Prosjektdirektøren legger ikke skjul på at det er utfordrende å kutte i et så stort prosjekt på så kort tid.

— Jeg vil si at dette er litt uvanlig. Vi har vært gjennom to runder tidligere når det gjelder reduksjon av areal og kostnad. NTNU og Statsbygg har optimalisert nytten innenfor de rammene vi har fått. Det har vi forholdt oss til.

— Men likevel, en såpass sen melding om at det må kuttes er jo ikke spesielt lystelig?

— Vi kan se på det som et hopprenn. Det er flere omganger. Og selv om vi var dype i nedslaget ble det ikke dømt fall. Og da kan vi gå videre. Slik tenkte jeg vel den dagen meldingen kom, sier Kvidal.

les også

Kraftige reaksjoner etter varsel om kutt i campus-prosjekt

Noen trappetrinn

Hun sitter i et møterom på Campuslab ved NTNU sammen med prosjekteier Simen Bakken i Statsbygg. Sammen driver de to arbeidet som skal ende med et nytt beslutningsgrunnlag til Kunnskapsdepartementet om en drøy måned.

— Tredje omgang med kutt, hvordan holder dere motivasjonen?

— Hehe, det er Dajm og banan da. Nei, først tenkte jeg hva pokker gjør vi nå? Men vi har gode folk med masse kunnskap og faktagrunnlag. Så får vi se hvor mye vi må ned. Er det noen få trappetrinn eller lengre? Det kan vi nå beskrive konsekvensene av.

Prosjektdirektøren understreker at «campussamlingen er et av NTNUs viktigste verktøy for å løse de store samfunnsutfordringene vi står overfor».

— Å samle våre fagmiljø og samle læringsarealer i et felles læringsstrøk for studenter på tvers av alle fag, som legger til rette for framtidsrettet utdanning, forskning og innovasjon. Det er motiverende å se for seg, sier Merete Kvidal.

— Statsråden har holdt frem at det er slutt på ekstravaganse og at unødig pengebruk skal bort i statlige byggeprosjekter. Vanskelig å argumentere imot?

— Det er en stor investering på 11,8 milliarder kroner. Det er klart at vi må finne oss i å bli kikket i kortene og ha en fullstendig åpen prosess. Slik sett er det bra at dette nå skal gjøres på kort tid. Vi har grunnlaget og de samme flinke folkene. Nå må de bare tømme hodene og fylle dem med nye løsninger, sier Kvidal.

les også

Får ikke penger til museum. Mener de store byggene står i veien

Endret verden

Hun mener det er mange argumenter for å se på prosjektet enda en gang.

— Hele situasjonen i verden har jo endret forutsetninger. Makroøkonomisk er utsiktene annerledes, byggekostnadene øker trolig. Og legger vi det til grunn vil kanskje kostnadene øke. Og kvadratmeterprisen så nok høy ut. Derfor er det klart at det kan være grunner for å gjøre det arbeidet vi nå er i gang med, sier Kvidal.

Hun er heller ikke med på beskrivelsen om at prosjektet er satt under administrasjon. Selv om Kunnskapsdepartementet har forlangt ukentlig oppdatering på arbeidet med kuttalternativene.

— Vi føler oss ikke satt under administrasjon. Når det gjelder hyppigheten av møtene gjenspeiler jo det tiden som er til rådighet. Derfor trenger vi å sjekke av ganske jevnlig. Går vi i riktig retning, kan vi forstå det slik eller sånn?, forklarer Kvidal.

Argumenterende

Prosjektleder Bakken legger til:

— Når du får et oppdragsbrev så er det behov for å avklare og bekrefte underveis. Dette blir en effektiv måte å jobbe på, og det er et samarbeidsprosjekt mellom Kunnskapsdepartementet, NTNU og Statsbygg. Forankring underveis gir også et bedre sluttresultat, understreker Bakken.

Han framholder også at denne typen kuttrunder ikke er uvanlig.

— Blir det mye argumentasjon i rapporten dere leverer?

— Det skal være et beslutningsgrunnlag som er faktabasert. Og en del av det faktagrunnlaget handler om å fortelle om konsekvensene. Om det betyr at den er argumenterende kan sikkert diskuteres. Men vi vil selvfølgelig være objektive i et slikt dokument og sikre at det er så godt som forventes, sier Bakken.

Han forklarer at de begynner nedenfra for å beregne kostnader på nytt.

— Når vi er enige om hva betong, bygging og administrasjon koster, er resten matematikk. Men vi har ikke det tallet nå, sier Bakken.

les også

Statsbygg seier nei til arkitekt­konkurranse for NTNU-bygg

Flytter byggeklossene

Prosjektdirektør Kvidal finner frem noen teposer, kaffehvittposer og en liten sjokolade for å vise hvordan et campus kan modelleres.

— Det vi har gjort er å se på kalkyler og løsninger, gjerne illustrert med byggeklosser, sier hun og forklarer:

— Vi har satt dette sammen på én måte for å optimalisere verdien. Nå handler det om å sette byggeklossene i hop på en annen måte. Kanskje må vi drive litt mer campusutvikling i egen regi over noe lengre tid, for å få til samme måloppnåelse. Det er blant annet slike spørsmål vi ser på, sier Merete Kvidal.

— Alle er spente på hvor mye NTNU må kutte. Blir det 10 eller 30 prosent?

— Det kan vi ikke si noe om ennå. Vi får se hva analysene viser.

Om prosjektet skal kuttes mye vil flere spørre seg om tidsskjemaet også blir påvirket. Prosjekteier Bakken og prosjektdirektør Kvidal mener det både kan føre til mer eller mindre tidsbruk.

— Risikerer dere at prosjektet også blir skjøvet ut i tid på grunn av kutt?

— Det vet vi ikke ennå. Tiden blir en funksjon av det konseptet man faller ned på, sier Simen Bakken.