Fra 2025 blir det vesentlige endringer i finansiering av universiteter og høgskoler

(Saken er oppdatert). 

Det har lenge vært klart at det ville komme forslag om å gå ned fra seks til tre ulike finansieringskategorier for høyere utdanning i Norge. Sektoren har likevel ventet i spenning på hvilket krone-nivå de enkelte kategoriene ville bli belønnet med, og den endelig fordelingen av hvilke fag som skal regnes inn hvor.

Her er beløpene for det som blir kalt studiepoengindikatoren:

• Humaniora, samfunnsfag og økonomisk-administrative fag får 54.550 kroner
• Realfag, teknologi, helse-, sosial- og idrettsfag, lærerutdanning, utøvende kunst- og mediefag får 81.800 kroner
• Medisin, odontologi og veterinærmedisin får 190.900 kroner

Uttellingen i studiepoengindikatoren beregnes på grunnlag av endring i antall avlagte 60-studiepoengsenheter. Indikatoren er gitt i åpen budsjettramme, det betyr at institusjonene ikke slåss seg imellom om hvor mye penger de skal få, men de får uttelling for det de faktisk har levert, uavhengig av hva andre får.

statsbudsjett

«Lite ambisiøst», «uheldig», «totalt ubegripelig» og «et svik»

Mindre til master

I dag er det slik at også gradsnivået er en del av systemet for å dele inn utdanningene i ulike kategorier. I det nye systemet forsvinner dette, og det betyr at bachelorutdanningene relativt sett vil få en høyere sats enn i dag, tilsvarende vil mange masterutdanninger få en lavere sats.

I forslag til statsbudsjett understreker departementet at dette ikke innebærer at institusjonene må eller bør redusere eller øke kostnadene i de samme retningene.

— Institusjonene må dimensjonere tilbudet på de ulike gradsnivåene ut fra behovene i arbeidslivet og etterspørsel etter søkere, og de må innrette kostnadene etter hva som er nødvendig på et faglig grunnlag for å gi tilbudet god nok kvalitet, skriver departementet.

Statsbudsjett 2024

Her er de viktigste forslagene for høyere utdanning og forskning

Fem viktige endringer

Forslaget til nytt finansieringssystem innebærer fem vesentlige endringer for universiteter og høgskoler. Alle endringene trer i kraft fra 2025.

1) Uttelling basert på studiepoengproduksjon og avlagt doktorgrad i en åpen budsjettramme blir videreført.

2) Indikatorene for utvekslingsstudenter, publiseringspoeng og eksterne inntekter fra Forskningsrådet og regionale forskingsfond, EU og annen bidrags- og oppdragsfinansiert blir avviklet. 

3) Tallet på finansieringskategorier for den resultatbaserte uttellingen for studiepoeng blir redusert fra seks til tre. Medisin, odontologi og veterinærmedisin vil ha en særskilt høy sats. 

4) Nye midler til studieplassendringer blir tildelte i basert på en standardsats slik det er gjort de siste årene, likevel med en særskilt høy sats for medisin mv

5) Indikatoren for uteskaminerte kandidater blir erstattet av en indikator for fullføring av studieprogram på normert tid. 

Regjeringen mener at sistevnte indikator ikke skal gå utover institusjonenes vilje til å tilby videreutdanning. Indikatoren får åpen budsjettramme.

Den nye indikatoren

I det gamle systemet hadde man en kandidatindikator der universiteter og høgskoler ble belønnet for å utdanne gradsstudenter. Flere har ment at dette har gått på bekostning av institusjonens evne og vilje til å tilby etter- og videreutdanning.

På bakgrunn av dette har Kunnskapsdepartementet utviklet en helt ny fullføringsindikator som ikke skal underminere satsing på kortere utdanninger og kurs.

Departementet skriver i statsbudsjettforslaget at indikatoren skal være basert på prosentdelen av de som har startet på gradsutdanninger som har fullført på normert tid. 

Debatt ● Fire rektorer i Vinst-alliansen

Fire rektorer: God start, statsråd Sandra Borch!

Institusjonene skal få positiv uttelling både hvis de er over gjennomsnittet flinke til å få studenter gjennom på normert tid og de skal få uttelling hvis de forbedrer seg.

Krever omfordeling

I forslag til statsbudsjett slår departementet fast at regjeringa forventer at universiteter og høgskoler innenfor porteføljen sin prioriterer ressursene til helsefag, IT og områder som er viktige for det grønne skiftet. 

«Dette innebærer at institusjonene må omprioritere midler mellom fagfelt og mellom enheter, noe som igjen innebærer at de må prioritere ned kapasiteten på andre områder», heter det i budsjettforslaget. 

Regjeringen forventer at institusjonene er flinkere til å prioritere noe opp og dermed andre utdanninger ned, og regjeringen minner om at de forventer at institusjonene løpende vurderer framtidens kompetansebehov og at de utnytter utdanningskapasiteten mer fleksibelt og dynamisk.

«Som varslet i utsynsmeldingen vil handlingsrommet i de årlige budsjettene bli strammere, noe som krever tøffe prioriteringer. Det kan derfor bli nødvendig at regjeringen kombinerer budsjettforslag om rammekutt med øremerking av midler for å sikre at de prioriterte områdene blir prioritert», skriver departementet i forslag til statsbudsjett.

Departementet legger til at et aktuelt grep kan være å pålegge universiteter og høgskoler å øke kapasitet og flytte midler til studieplasser mellom institusjonene dersom institusjonene ikke har fulgt opp i tråd med forventningene.

Ikke fornøyd med nytt system

Astrid Kvalbein er rektor ved Norges musikkhøgskole (NMH), og hun sier som rektor ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn, sa til Khrono fredag om statsbudsjettet for 2024: Mange ble kastet ut i kaldt vann da budsjettet kom i fjor, men at man nå har vendt seg mer til en situasjon med mindre midler å rutte med.

— Vi er fortsatt like fortvilet over at regjeringen ikke tar høyde for kostnadene ved å opprettholde høy kvalitet ved en rekke kunstutdanninger. Vi vil ikke tape midler umiddelbart, men ved opprettelse av nye studieplasser vil vi både i forkant og etterkant sitte igjen med om lag halvparten av de vi får i dag, sier Kvalbein til Khrono.

Sammen med Arkitekt og designhøgskolen i Oslo (AHO) og Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) fremmet de en rekke forslag rundt dette før saken ble behandlet i Stortinget før sommeren. I en flertallsbemerkning fra komiteen ble det sagt at denne type utdanninger må vurderes særlig nøye, og Kvalbein minner om dette.

— På vår side er vi også opptatt av det prinsipielle ved at regjeringen legger ned den nasjonale konkurransearenaen for Kunstnerisk utviklingsarbeid, før et alternativ er på plass, sier Kvalbein. 

Dette skjer gjennom at nær 339 millioner hentes fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) og deles ut til sektoren, i kjølvannet forsvinner en rekke felles arenaer, Kunstnerisk utviklingsarbeid er en, sentre for fremragende utdanning er et annet eksempel.

— Vi har fått kompensert midler i nærheten av det vi har fått i uttelling tidligere, men betydningen av denne konkurransearenaen, som er det nærmeste kunstnerisk utviklingsarbeid kommer et Forskningsråd har vært stor, og det er leit at vi mister denne arenaen, sier Kvalbein.

Kritisk Leder for Pedagogstudentene, Kaspara Halkjelsvik, er kritisk til at forslag til styrking av lærerutdanningene ikke kommer før i 2025. 

— Det er positivt at regjeringen skal øke den generelle bevilgningen til lærerutdanningene i 2025. Men det er likevel problematisk at man ikke setter inn tiltak før om to år. Vi er forsiktige optimister for det nye systemet, men mener det må komme tydelig forventninger til at sektoren satser på lærerutdanningene, sier Halkjelsvik.

Hun trekker fram at søkningen har falt dramatisk til høyere utdanning, at det står mange tomme studieplasser landet rundt i lærerutdanningene, samt at lærerstudenter er blant de minst fornøyde studentene i landet. 

— Vi synes det er bra at forskning og høyere utdanningsminister Borch adresserer behovet for lærere i hele landet. Samtidig så ser vi at søkertallene for lærerutdanningene har falt dramatisk, og regjeringen tar seg god tid og venter med tiltak til 2025, sier Halkjelsvik

Det vil være opp til institusjonene å fordele midlene, og Halkjelsvik håper at universitetene og høgskolene tar ansvaret og skaper bedre og mer profesjonsretta lærerutdanninger innenfor det nye finansieringssystemet.

— Grunnmuren i det norske utdanningssystemet er kompetente lærere. For å få kompetente lærere må flere tar lærerutdanning. Nå forventer vi at regjeringen vil være tydelig på at vi trenger flere lærerstudenter, og mer attraktive utdanninger som er nærmere yrket vi skal jobbe i, sier Halkjelsvik.

Universitetet i Stavanger

Vurderer nedlegging av studium, sponsing og meir marknadstenking.— Kontroversielt

 (Endringslogg 9.10.2023 kl 15.10: Saken er presisert og redigert noe om. Ingenting er tatt ut.)