Emne: finansieringssystem

Frå nøkkelrolle til budsjettkutt i ekspressfart

Har Kunnskaps­departementet lest opptrappings­planen for psykisk helse?­­

Profesjonsstudiet i psykologi risikerer å bli den store taperen i det i nye finansieringssystemet

Skyldes det en misforståelse?

Skal vi mangle kritisk kompetanse når vi trenger den mest?

Investeringene i høyere utdanning synker i en tid der samfunnets behov øker. Vet vi nok om hva slags konsekvenser det kan få?

Regjeringa sitt styringsproblem er vår hovudverk

Når regjeringa girar finansieringssystemet meir inn mot studiepoeng­produksjonen, overlèt dei stort sett dimensjoneringa av utdannings­kapasiteten til institusjonane sjølve. Her står konfliktane i kø.

Arkeologi i ny finansierings­struktur: kvalitet er ikke alltid enkelt

Skal vi tilby arbeidslivsrelevante og moderne arkeologi- og konserveringsutdanninger som produserer gode fagfolk, trenger vi forutsigbare økonomiske rammer.

Ved lærer­utdanninga på OsloMet overdriver vi ikke

Lærerutdanningene må ha forutsigbare budsjetter. De utdanningene som har mange studenter, må kunne få uttelling for de årene vi utdanner flere enn minstekravet som er satt til oss. Det nye finansieringssystemet har tatt fra oss den eneste økninga som vi som har mange studenter kunne dra nytte av.

Kunst­utdanningene forsvinner fra departementets bord

Utdanningene våre er dyre, men samtidig svært viktige for vår nasjonale identitet. Vi trenger en betydelig satsing også på offentlig utdanning på feltet for å kunne fortsette å være banebrytende både nasjonalt og internasjonalt.

Finansiering for mangfold?

Ett år etter at Hatlen-utvalget avleverte sin rapport om finansiering av universiteter og høyskoler, legges regjeringens beryktede Utsynsmelding frem.

Ekstrem oppussing av finansieringen?

Enhver oppussing, også den ekstreme, blir mer vellykket hvis den foregår som en dugnad, skriver Lise Selnes i Arbeiderpartiet.

Anbuds­universitetet

Det pågående arbeidet med finansieringssystem for sektoren synes å sikte mot et nærmest indikatorløst universitet som kanskje samlet, og særlig kan ramme forskningen, skriver Margareth Hagen.

Tid for å skrote både høgskular og gratisprinsippet

Det blir slutt på å kunne bevilge seg ut av vanskelege situasjonar, skriv Arne Krumsvik.

Nå må regjeringen lytte til Hatlenutvalget

Disiplinfagene som ikke har et åpenbart yrke i andre enden, kan og bør ikke måles ut fra kravet om direkte relevans, skriver lederen av Samfunnsviterne.

Er arbeidsrelevans ein sikker veg til kvalitet?

Er det slik at om ein berre lét næringslivet få bestemme meir over utdanninga, så blir kvaliteten betre?

Relevant arbeid er helt irrelevant

Relevant arbeid etter endt utdanning er et særdeles dårlig kriterium som bygger på et smalt kunnskapssyn og et grunnleggende misforståelse av hva høyere utdanning egentlig skal levere til samfunnet, skriver Andreas Hammer Håversen.

Et finansierings­system tilpasset sektorens mangfold

Det er mange grunner til å diskutere en ny modell for finansiering av universitets- og høyskolesektoren, skriver OsloMet-rektor Curt Rice.

Universitetene er ikke et middel for politikere

Vi krever at finansierings­systemet til universitetene ikke blir brukt til politisk styring av utdannings­tilbud, skriver medlemmene av New University Norway.

Ja til arbeidsrelevans. Nei til politisk hestehandel.

Løsningen er at Ap og Sp endrer formuleringen på sitt forslag slik at det er rom for en grundig vurdering i samarbeid med sektoren. Det er ingen skam å snu.

Arbeidslivet etterspør relevant kompetanse

Det er først og fremst i fagskolen vi nå trenger flere studieplasser.

Kirkebirkeland stiller gode spørsmål, men løysingane blir for enkle

Med eit meir komplekst samfunn må vi ha utdanningsinstitusjonar som kan møte denne kompleksiteten, ikkje forenkle med snevre løysingar som hindrar at utdanning er eit reelt val for alle, skriv Alme og van Wijchen.

Arbeidslivet etterspør høyere utdanning

At flere tar høyere utdanning er ikke først og fremst et selvrealiseringsprosjekt, men et svar på samfunnets og arbeidslivets behov, skriver Nina Waaler.