Fagskolen: Veien til en styrket høyere yrkesfaglig utdanning

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Regjeringen har nylig bedt om innspill til hvordan framtidens yrkesfaglige høyere utdanning, altså fagskolene, skal utformes. Den har planlagt å legge fram en melding til Stortinget våren 2025, der den understreker at digitalisering, en aldrende befolkning og det grønne skiftet vil øke behovet for fagskoleutdanning i årene som kommer. Men hvordan kan yrkesfagene i Norge få den plassen de fortjener innen høyere utdanning og bidra til å dekke samfunnets og arbeidslivets kompetansebehov?

For å styrke fagskolenes posisjon må vi synliggjøre nødvendige endringer som kan møte framtidens krav til kompetanse. Når vi ser mot 2030-2035, må Norge ta grep for å tydeliggjøre høyere yrkesfaglig utdanning sin sentrale rolle. Fagskolene er avgjørende for å møte arbeidslivets behov for kompetente fagarbeidere, men for å sikre en bærekraftig utvikling må vi revurdere og styrke fagskolenes plass i utdanningssystemet. Fagskolene må ikke lenger sees som en sekundær vei, men som en integrert og essensiell del av høyere utdanning.

To Kritiske områder for debatt:

I dag er formålet med fagskoleutdanningen, ifølge fagskoleloven, å «legge til rette for fagskoleutdanning av høy kvalitet og for at fagskolestudentene får gode utdanningsvilkår.» Dette formålet er for vagt og gir ikke fagskolene den tyngden de trenger i samspillet med annen høyere utdanning. I lovverket for universiteter og høyskoler står det klart at utdanningene skal sammenlignes med utlandet, fremme utvikling innen opplæring og forskning, og fokusere på bærekraft – både miljømessig, sosialt og økonomisk. For at fagskolene skal kunne virke sammen med annen høyere utdanning, må formålet til fagskolen oppdateres og vise retning.

Fagskolene i dag kan kun tilby utdanning på nivåer som gir noen få studiepoeng. Av og til kan poengene brukes i en bachelorgrad fra andre høyere utdanningsinstitusjoner. I land som Tyskland, Nederland, Sverige og Finland har de derimot åpnet for høyere yrkesfaglig utdanning på nivåer tilsvarende bachelor- og mastergrader. Vi bør følge deres eksempel og sikre at fagskoleutdanning også kan tas på høyere nivåer. Dette vil gjøre det mulig å utvikle yrkesbachelor- og yrkesmastergrader som bedre reflekterer den kompetansen arbeidslivet etterspør.

Samarbeid for framtiden:

For å sikre at vi har mange kompetente fagarbeidere med relevant arbeidslivserfaring i framtidens arbeidsmarked, må vi endre vår forståelse av yrkesfaglig utdanning. Vi må anerkjenne og verdsette den praktiske og erfaringsbaserte kunnskapen som yrkesfagene representerer, og legge til rette for at flere velger en yrkesfaglig karriere. Dette er ikke bare en investering i individets framtid, men også i samfunnets velferd og konkurranseevne.

Både NHO og LO understreker fagskolenes nøkkelrolle i å dekke Norges framtidige kompetansebehov. Ved å styrke fagskolenes plass i utdanningssystemet og åpne for høyere utdanning innen yrkesfag, kan vi bedre møte arbeidslivets krav og forventninger. Dette er avgjørende for å håndtere utfordringer som digitalisering, behovet for kontinuerlig kompetanseutvikling og FNs bærekraftsmål.