Direktoratifisering av universitetene?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, HK-dir som det omtales, har utarbeidet en ny forskrift som nå er på høring. Her går vårt relativt nye direktorat for kompetanse inn for et forslag som det foreløpig har vært lite oppmerksomhet om. 

Det er ganske pussig, for endringen direktoratet foreslår innebærer et ganske radikalt brudd med det sakkyndighetsprinsippet som er bærebjelken for universitetssektoren.

Det saken gjelder er Forslag til forskrift om undervisnings- og forskningsstillinger og rekrutteringsstillinger. Bakgrunnen er Kunnskapsdepartementets forslag til ny universitets — og høyskolelov. Forskrifter som er hjemlet i loven blir i den forbindelse gjennomgått. HK-dir har ansvaret for forvaltningen av denne forskriften, og er på det grunnlag gitt ansvaret for å forberede en ny forskrift som nå er ute på høring.

ny forskrift

Foreslår tydeligere skille mellom dosent og professor

Det HK-dir foreslår her, er faktisk å endre denne forskriften på en måte som åpner for å endre sammensetningen av de sakkyndige komiteene som skal vurdere søkere til undervisnings- og forskningsstillinger (kapittel 4.4.2. s 30-31). Går forslaget igjennom behøver ikke lenger alle de tre medlemmene av en sakkyndig komite å ha kompetanse innen søkerens fagområde. 

Begrunnelsen framstår summarisk, ikke-prinsipiell og tilfeldig. Der heter det:

«Endringen åpner for at flere hensyn kan tas i sammensetning av komiteen. Dette kan bidra til at perspektiver fra for eksempel nærings- og samfunnslivet kan inkluderes i komitéarbeidet. Samtidig kan det forenkle institusjonenes arbeid med å sette sammen komiteer, og legge bedre til rette for mangfold og tverrfaglighet». (s. 31)

Det er så en ikke tror det en leser. I stedet for et entydig kompetansekrav, altså at søkeren skal bedømmes av en komite av kompetente, eller med andre ord sakkyndige, skal søkere nå kunne bedømmes av noen helt andre. For eksempel personer som representerer tverrfaglighet, mangfold og/eller nærings -og samfunnsliv. 

Dette skal altså gjøre det lettere å sette sammen komité? Eller, er det fristende å spørre, skal dette også gjøre det enklere å komme fram til et godt resultat, og ett som sikrer likebehandling? Her kan man jo tenke seg at noen ville prioritere å ha med en fra en NHO, en annen en fra Naturvernforbundet, eller hva med en rådmann eller kanskje bare en såkalt tverrfaglig?

Forslaget framstår usedvanlig dårlig tenkt, og med bokstavelig talt haltende begrunnelse. 

Debatt ● Kvernenes, Jeno, Kordts, mfl.

Et høringsforslag som skroter utdanningsfaglig kompetanse?

Verre blir det når dette klønete forslaget i realiteten også betyr et brudd med det sakkyndighetsprinsippet sektoren hviler på. Det prinsippet handler altså kort sagt om at du skal vurderes på grunnlag av din kompetanse i det fagområdet du søker deg til. Og at dem som skal bedømme deg, selv skal ha denne kompetansen. 

For hva er det som skiller universitetet og høyskoler fra andre samfunnssektorer? Et helt grunnleggende element er sakkyndighetsprinsippet. Sektoren er bygd opp rundt dette. Ved ansettelser og ved vurderinger av avhandling eller opprykk til professor skal det ligge en sakkyndig bedømmelse til grunn. 

Denne bedømmelsen handler om å gi en vurdering av om du har kompetanse, og i hvilket omfang og kvalitet, på den saken eller saksområdet du har søkt å bli bedømt for. Det er dette som handler om å bli bedømt av fagfeller og det er også dette som begrunner og befester sektorens autonomi. Den særegne ansettelsesprosedyren er noe av kjernen i dette. Dette handler også, og ikke helt uvesentlig, om at en bedømmelseskomite skal holde seg til saken, og på en saklig måte.

Nå er det altså et direktorat som nettopp ikke har denne typen autonomi, men som opererer med en vingeklippet sakkyndighet, der sakkyndigheten er sterkt begrenset av politiske hensyn, som her foreslår å vingeklippe andre. Men HK-dir mener kanskje at vår sektor burde ligne litt mer på dem selv? 

Debatt ● 33 dosenter

Er ikke vitenskapelig kompetanse relevant i akademia?

Det foregår nå en endring i sektoren der flere elementer enn publisering og undervisning skal telle ved vurdering. Dette handler om å framvise forskningens effekt eller nytte for samfunnet. Men om vi følger HK-dirs svar på denne utfordringen, og svekker sakkyndighetsinstituttet i sektoren, er vi på nye og ville veier. 

Det er et betimelig ønske og krav at forskningen skal stå i dialog med samfunnet omkring. Men nettopp i denne situasjonen er det et selvstendig og viktigere poeng enn noen gang, at vi skal kunne stå i dette møtet med utgangspunkt i vår særegne autonomi basert på bedømmelser gjort av fagfeller, og ikke av en byråkrat i HK-dir, en direktør i NHO eller andre.

Så vil noen svare at institusjonene står fritt i hvordan de organiserer komiteene utover minstekravene i forskriften, slik at fagmiljøer og institusjoner som ønsker å holde fast ved gjeldende krav om at alle tre medlemmer skal ha kompetanse innen fagområdet, fortsatt kan gjøre det. Det er imidlertid ikke spesielt betryggende. 

Svekkingen av sakkyndighetsinstituttet vil trolig først sette seg igjennom i fagmiljøer og styringsstrukturer der det i utgangspunktet står svakest. Som dette forslaget og denne forslagsstilleren uforvarende illustrerer.

Debatt ● Sveinung Skule og Kristin Vinje

HK-dir og Nokut: Kvalitet er et felles prosjekt