Det skal være trygt for lektorstudenter å være i praksis

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Lektorstudenter over hele landet uttrykker økende bekymring for praksisperiodene sine i skolen. Mediene er fulle av historier om lærere som utsettes for vold, trusler og trakassering i arbeidshverdagen, og vi skjønner godt at de blir skremt. Det å bli slått, sparket eller spyttet på er ikke isolerte hendelser eller overdrevne fortellinger, men virkeligheten mange må forholde seg til hver dag i den norske skolen. 

Situasjonen skaper både uro og frykt blant studenter og belyser alvorlige mangler i dagens praksisordning. Hvordan skal vi kunne sørge for at kommende lærere og lektorer er forberedt på den skolehverdagen som venter?

lærerutdanning

Kristine (20) ga opp lærerdrømmen: — Jeg ble oppriktig redd

Det er rekordlave søkertall til norske lærerutdanninger, og kun 30 prosent av studentene fullfører utdanningen på normert tid. Flere studenter jeg har møtt gjennom Lektorstudentene forteller at praksisperiodene er en avgjørende årsak til frafall. Mange beskriver også opplevelser av trakassering og manglende oppfølging under praksis, noe som gjør at de føler seg overlatt til seg selv. Slike arbeidsvilkår ville vært uakseptable i de fleste andre yrker, og bør heller ikke aksepteres i utdanningssektoren. 

Både praksisstudenter og ferdigutdannede lærere og lektorer opplever å stå alene i en stadig mer krevende skolehverdag. Dette må endres for å sikre et trygt og støttende læringsmiljø.

Norsk skole har særlig én stor utfordring som øker lærerutdanningens frafall; den manglende respekten for læreren. Vi vil hevde at dette ikke er et skoleproblem, men et helt samfunnsproblem at stadig flere elver slår, truer eller trakasserer lærere og medelever. Studenter forteller om situasjoner der lærere blir truet av elever etter å ha forsøkt å megle i konflikter, og noen har til og med fått varsel om søksmål. Når erfarne lærere med flere tiårs erfaring opplever slik behandling, hvordan kan vi da forvente at lærer- og lektorstudenter skal bli møtt med respekt? 

lærarutdanning

Dette trur professoren er grunnen til at unge ikkje vel læraryrket

Dette er en virkelighet vi ikke kan akseptere. For når lærere blir handlingslammet, svekkes ikke bare studentenes praksisopplæring, men også elevens læringsutbytte og kvaliteten på undervisningen.

En annen vesentlig utfordring er de uklare rammene for hvordan lærere kan og bør gripe inn i konfliktsituasjoner. Den nye opplæringsloven åpner for at lærere og andre ansatte i skolen skal kunne gripe inn fysisk, men hva betyr egentlig dette? Mange lærere og studenter opplever usikkerhet rundt hvordan de skal opptre i utfordrende situasjoner, da retningslinjene for håndtering av trakassering og vold gjerne fremkommer uklare. 

I tillegg mangler mange skoler et tilstrekkelig støtteapparat for å ivareta studentenes behov i slike situasjoner. Dette kan for eksempel være knyttet til at veiledning, som skal være en bærebjelke i praksisopplæringen, svikter for ofte. Dette svekker kvaliteten på utdanningen, og studentene får ikke den oppfølgingen de har rett på.

Mange lærer- og lektorstudenter fra ulike utdanningsinstitusjoner opplever at studiet ikke forbereder dem godt nok på de utfordringene som møter dem i praksis. Den brå overgangen fra teori til praksis, ofte omtalt som «praksissjokket», etterlater mange i en hverdag preget av konflikter, mangelfull veiledning og stort ansvar. 

Studenter jeg har snakket med beskriver hvordan de ofte blir stående alene i møte med krevende situasjoner, og at de selv må finne informasjon eller søke støtte hos eksterne organisasjoner som Lektorstudentene, særlig når det gjelder temaer som vold og trakassering.

Praksisperioden er uten tvil krevende, og det skal den også være! Det er en essensiell del av lærerutdanningen, men det krever at studentene får riktig oppfølging og opplæring for å mestre utfordringene de står overfor. 

Debatt ● Remi Skytterstad og Mathias Kristiansen

Du skal aldri sløse bort en god krise

I dagens praksisordning er det imidlertid en klar mangel på struktur, støtte og ressurser. Om vi ønsker å sikre kvalifiserte lærere i den norske skolen, må vi legge til rette for at flere studenter fullfører utdanningen sin. Dette innebærer blant annet at utdanningsløpene må inneholde tydeligere retningslinjer for håndtering av vold og trusler i skolen; styrke kvaliteten i veiledningsordningen; og forbedre integrering av praksisnære utfordringer.

Tiden for handling er nå! Dagens lærer- og lektorstudenter fortjener bedre enn en svak og mangelfull praksisordning. Ved å styrke strukturen rundt praksisperioden vil vi sikre en bedre opplevelse for studentene, og danne grunnlaget for en sterkere og mer robust norsk skole i fremtiden. Det er på tide å investere i de som skal forme morgendagens samfunn. Helst før søkertallene faller ytterligere!

Debatt ● Peder Haug

Etter å ha følgt yrket på avstand som utdannar og forskar gjennom 50 år, ville eg i dag ikkje ha valt å verte lærar