eksportkontroll

Nytt direktorat skal hjelpe akademia med å håndtere eksport­kontroll

— Som fysikkprofessor tenker du ikke i utgangspunktet på eksportkontroll, sa utenriksminister Espen Barth Eide da Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner ble åpnet torsdag. 

Nytt direktorat krever kake! Deksa-direktør Harriet E. Berg og utenriksminister Espen Barth Eide feiret at det etterlengtede direktoratet nå er etablert.
Publisert Sist oppdatert

I dag, torsdag, så et nytt direktorat dagens lys, noe som ble markert med en offisiell åpning. Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (Deksa) er den nasjonale fagmyndigheten for disse områdene i Norge. Direktoratet skal blant annet gi veiledning til næringsliv og kunnskapssektoren.

FAKTA

Eksportkontroll for akademia

  • For universiteter og høgskoler handler eksportkontroll først og fremst om å  hindre kunnskapsoverføring til land som kan misbruke kunnskap eller teknologi. Et slikt misbruk kan være å utvikle masseødeleggelsesvåpen, eller at det har  militær nytteverdi i strid med norsk sikkerhetspolitikk. 
  • Norske universiteter søker etter de skarpeste hodene til sine forskningsmiljøer. Da rekrutterer dem blant annet internasjonalt. Trusselvurderinger går ut på at enkelte stater forsøker å tilegne seg kunnskap som kan brukes militært. Da er frykten blant annet at enkelte land forsøker å plassere sine landsmenn i utdannings- og forskningsmiljøer gjennom slik rekruttering. På denne måten kan de få tilgang til sensitiv forskning og teknologi, som kan bli misbrukt i hjemlandene, blant annet til militær bruk. Dette kalles kunnskapsoverføring.
  • Det skal særlig søkes om lisens fra Utenriksdepartementet når utenlandske statsborgere fra risikoland og sanksjonerte land får tilgang til kunnskap og teknologi som kan brukes til spredning av masse­ødeleggelsesvåpen i hjemlandene.

— Dette er en veldig stor dag. Vi tar et avgjørende skritt her og nå for å styrke arbeidet med teknologi og sikkerhet i Norge. Deksa blir et viktig bidrag til Norges sikkerhetspolitiske samarbeid, sa utenriksminister Espen Barth Eide. 

Frustrasjon i akademia

Åpningen fortonte seg nesten som et sikkerhetspolitisk toppmøte. I tillegg til utenriksministeren var PST, etterretningstjenesten, tolletaten og ansatte i Utenriksdepartementet til stede. Det samme var ansatte i Deksa og representanter fra akademia. Både E-sjef Nils Andreas Stensønes og tolldirektør Øystein Børmer troppet opp i uniform for anledningen. 

Det ferske direktoratet er lokalisert på Fornebu, i samme bygg som Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Begrunnelsen for valg av sted er blant annet at sikkerheten er svært god i bygget. 

At et slikt direktoratet nå er på plass, har skapt forventninger i akademia. Universiteter og forskningsinstitusjoner har lenge vært frustrert over hvordan søknader om lisenser, og andre henvendelser om eksportkontroll og kunnskapsoverføring, har fungert fram til i dag. De ønsker kortere saksbehandlingstid og veiledning. 

Stram og smilende i uniform: Fra høyre sjef for Etterretningstjenesten, viseadmiral Nils Andreas Stensønes, og tolldirektør Øystein Børmer.

— Kan skape problemer

NTNU har for eksempel opplevd at det har tatt 1 år og 6 måneder å behandle ordinære henvendelser og saker. Universitetet har advart mot at det kan miste de beste forskerne når saksbehandlinga tar så lang tid. 

— Som professor innen grunnforskning i fysikk på NTNU tenker du ikke i utgangspunktet på eksportkontroll. Det er viktig å gjøre akademia klar over at forskning kan skape problemer, sa utenriksminister Espen Barth Eide. 

Han fortalte at det ikke er noe dagligdags å etablere et nytt direktorat. Derfor var det en ekstra glede for ham å åpne Deksa. Sist gang det skjedde, var i 1968. Da ble Norad etablert. 

— Deksa vil bli en bidragsyter til en tryggere verden. Det er i sannhet en opprørt verden der ute, sa Eide. 

Lett å tråkke feil

Utenriksministeren skisserte en dyster sikkerhetspolitisk situasjon, der han særlig la vekt på at det er en krig i Europa med stater involvert. Dette er noe helt annet enn hva de så for seg for noen år siden, med asymmetriske kriger. Eide viste til at dette påvirker nesten alle sektorer.

— Vi har sanksjoner for folk på feil sider i kriger. Menneskebrudd og folkerettsbrudd er aksentuert. Vi i Norge må ikke bidra til noe vi ikke vil bidra til. Vi har et av verdens strengeste regelverk for eksportkontroll. Det hjelper ikke hvis vi ikke følger det opp. Den andre trusselen er at vi blir tatt for å bryte regler og blir tatt i sanksjonsbrudd. Kanskje er dette viktigere nå i en tid med nye typer ledere i land som står oss nær. 

Eide trakk inn kunnskapsoverføring. Det er viktig å hindre at de som ikke skal ha en oppskrift, likevel får tak i den. 

Tolldirektør Øystein Børmer illustrerte hvor vanskelig det kan være å holde sin sti ren. 

— En plastventil kan brukes til produksjon av atomvåpen. Alle som flytter varer over grensa, må kjenne varene sine. 

Har med seg ferske og veteraner

Da Khrono i september intervjuet direktør Harriet E. Berg, sa hun at en saksbehandlingstid på over ett år er for lenge. Berg lovet raskere behandling og mer veiledning. 

Universiteter og forskningsinstitusjoner skal søke om lisens når utenlandske statsborgere fra risikoland og sanksjonerte land får tilgang til kunnskap og teknologi  som kan brukes til spredning av masseødeleggelsesvåpen i hjemlandene. Frykten er blant annet at enkelte land prøver å plassere sine landsmenn i utdannings- og forskningsmiljøer for å få denne tilgangen. 

Direktoratsfestens midtpunkt torsdag var nettopp direktør Harriet E. Berg. Det vanket blomster, godord og ønsker om godt samarbeid fra etatene som var til stede. 

At direktoratet nå er åpnet, føles veldig bra, siere hun Khrono. Direktoratet vil i løpet av første kvartal bli 33 ansatte.

Ifølge Berg har direktoratet nå en veldig god gruppe med engasjerte og kompetente kolleger. De har vært i Utenriksdepartementet for å få opplæring. I tillegg har de med seg noen veteraner som har jobbet med eksportkontroll og sanksjoner lenge. 

— At vi har litt flere ressurser enn tidligere, om lag tre-fire flere saksbehandlere, gjør at vi kan styrke arbeidet. 

Selfie må til på en slik dag, synes Espen Barth Eide, som får med Harriet E. Berg på bildet.

Rekruttert folk fra akademia

Berg kunne også by på godt nytt for akademia. 

— Vi har rekruttert to nye tekniske eksperter som kommer fra akademia. De skjønner hvordan man jobber der og har en teknisk kompetanse som er viktig for å klare å forholde seg til en del av problemstillingene som akademia står overfor. Det vil styrke arbeidet. 

De ønsker også å gi mer veiledning til akademia. Ei gruppe vil i tillegg jobbe mot akademia, blant annet består den av noen fra politiet. Men vil også jobbe med andre typer tema. 

15. januar åpner Deksa en veiledningstelefon. 

— Akademia har tatt ansvar

Fredag har direktør Berg et møte med PST, E-tjenesten og tollvesenet. Hun ser for seg at PST og Deksa for eksempel kan delta på møter sammen, eller sitte og se på søknader og spørsmål sammen. 

— Det vil være viktig for å styrke vår kapasitet og kompetanse. 

— Hva er ditt budskap til akademia nå når direktoratet er etablert?

— Her har akademia tatt ansvar og jobber mye mer bevisst med disse problemstillingene enn tidligere. Det er bra. Vi vil jobbe mer med akademia. Vi har nye kolleger som er nye på feltet, så vær litt tålmodig i begynnelsen, sier Harriet E. Berg.

— Vanskelige avveininger

Direktør Sveinung Skule i Direktorat for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) deltok som invitert gjest på Deksas åpning. Sammen med Forskningsrådet har HK-dir utviklet retningslinjer for ansvarlig internasjonalt kunnskapssamarbeid. 

— Vi prøver så godt vi kan å hjelpe institusjonene med de veldig vanskelige avveiningene mellom akademisk frihet, åpenhet og forskningssamarbeid på den ene siden og sikkerhetshensynene på den andre siden. Dette er et vanskelig terreng, og der vil Deksa bli en veldig god samarbeidspartner for oss og Forskningsrådet. 

— Kan du konkretisere hva du tror kan bli bedre for akademia med Deksa på plass?

— Det handler om å lage et godt regelverk, som er håndterbart for kunnskapssektoren, og å veilede og hjelpe til i fortolkninga av regelverket. I tillegg at den konkrete saksbehandlinga går fortere og blir enklere for brukerne. 

— Dette bør bli bra for kunnskapssektoren og et skritt på veien til at dette skal gli lettere. Det håper jeg virkelig. 

Direktør Sveinung Skule i HK-dir håper på raskere saksbehandling. Her i samtale med rektor Christen Krogh ved OsloMet.

— Rask respons er viktig

Rektor Christen Krogh ved OsloMet deltok på vegne av Universitets- og høgskolerådet. Han bet seg merke i det utenriksministeren sa om at målsettinga nå er å gjøre eksportkontrollen bedre, raskere og mer forutsigbart.

— Det er helt nødvendig for universiteter og høgskoler, som har et bredt internasjonalt samarbeid at dette skal fungere godt. 

— Hva kan bli bedre enn i dag?

— For vår del er vi opptatt av at det skal være forutsigbart. Vi skal vite hva regelverket er og få god hjelp til å fortolke dette. Spesielt viktig er det å få rask respons på de spørsmålene vi har. 

Etter åpning var det mingling og kakespising. Fra venstre: Norad-direktør Bård Vegar Solhjell, Sveinung Skule og Christen Krogh.
Powered by Labrador CMS