Samordna Opptak
De skal velge høgere utdanning: — De vil ikke ha lange dager og dårlige arbeidstider
Henrik Bakke Tuastad ønsker å bli ingeniør. Vennene hans vil heller ikke bli sykepleiere eller lærere, sier han.
Henrik Bakke Tuastad og Milla Slotterøy Hiis Bergh er avgangseleever på St. Paul gymnas i Bergen. De står midt i den hektiske innspurten etter nær 12 års skolegang, og må samtidig bestemme seg for veien videre.
— Jeg merker at vennene mine ikke har lyst til å søke på studier som sykepleier- og lærerutdanning. Det vil ikke ha lange dager og dårlige arbeidstider — og dårlig lønn, sier Tuastad.
For han står det mellom et år i Forsvaret og å søke seg inn på ingeniørstudiet ved NTNU. Bergh planlegger først å ta et år på folkehøyskole, og siden søke seg inn på sosionomstudier.
Mange nevner profesjonsutdanning
Ifølge Samordna opptaks egne sider kan man søke blant 1364 studier ved 27 universiteter og høgskoler, og 496 studier ved 26 fagskoler. 15. april er søknadsfristen hos Samordna opptak, og ikke alle er som de to elevene Khrono møtte i Bergen.
— 99 prosent svarer at de er usikre.
Jonas Frydenlund har snakket med mange studenter de siste månedene.
Han er masterstudent i arbeids- og organisasjonspsykologi ved Universitetet i Bergen (UiB), men viktigst i denne sammenheng er at han er studentambassadør. Det betyr at han er blant studentene som har vært rundt og snakket med elever på videregående skole som skal søke høgere utdanning for første gang.
Frydenlund og hans medambassadører var på turné i tre uker og besøkte både videregående skoler, åpne dager og andre arrangement for dem som skal søke for første gang.
Det er særlig profesjonsstudiene førstegangssøkerne snakker om, sier Frydenlund, og særlig de som har høge poengkrav.
— Mange snakker om jus, medisin og ingeniør. Noe av det som har vært vår oppgave, har vært å fortelle ungdommene om hvilke muligheter som finnes, sier han.
— Noen sier at de ønsker å studere medisin, men ikke har gode nok karakterer. Da kan vi anbefale for eksempel ernæringsfysiologi. Det anbefaler vi også dersom noen sier at de har tenkt på sykepleie fordi de vil jobbe med ernæring. En annen ting mange snakker om, er sivilingeniør. Da prøver vi å fortelle at det også er andre fag man kan studere som fører til omtrent same, for eksempel fysikk.
Det er mange profesjonsstudier blant studiene som hadde høgest opptakskrav i fjor: Medisin, medisin, medisin, psykologi og odontologi.
— Er det noen av dem du har møtt som snakker om noe annet enn profesjonsutdanning?
— Ja, det er noen. Og de som gjør det, er veldig bestemt på det og har en sterk interesse for dette faget allerede på videregående, sier Frydenlund.
Selv var han blant dem som siktet seg inn på et profesjonsstudium. En yngre utgave av Jonas Frydenlund skulle bli tannlege. Men han fant ut at realfag ikke var hans favoritt.
— Så tenkte jeg på psykologi, men jeg hadde ikke lyst til å jobbe klinisk. Jeg tror mange tenker at man ikke får jobb dersom man velger noe som ikke fører rett til et yrke, sier han.
Selv har han fått jobb «for lengst», selv om han er ferdig med masterløpet denne våren.
— Venner og familie viktig for valget
— Forsvaret var mitt førstevalg, sier avgangselev Tuastad.
— Jeg trenger et år uten skole. Etter 12 år i klasserommet merker man at man trenger en pause, særlig dette siste halve året har det ballet på seg med mye press.
Bergh er enig.
— Jeg har en venninne som går på folkehøyskole, og da fikk jeg også inspirasjon til å søke og ta et annerledes år, sier hun.
I løpet av det siste året har de fått mye informasjon om studievalget. De har vært på utdanningsmesse, hatt besøk av studenter, og fått presentasjoner og informasjon fra skolens karriereveileder. Men begge påpeker at familie og venner kanskje er viktigst for utdanningsvalgene de nå skal ta.
— Jeg har nok blitt påvirket av mamma, tror Bergh.
— Hun er psykolog, og jeg kan også tenke meg å jobbe med mennesker. Derfor tror jeg sosionomstudiet er riktig for meg.
Tuastad sier han kommer fra en akademisk familie, og at han føler en slags forventning om å gå videre på høgere utdanning. Han fremhever påvirkningen fra søsteren, som studerer ved NTNU og som nok har vært en god ambassadør for studiestedet.
— Jeg gleder meg til å studere i Trondheim. Det virker som en veldig bra studentby, sier han, og forteller at det føles som han egentlig ikke har noe annet valg.
— På sett og vis tok jeg valget om å studere noe realfaglig allerede for flere år siden. I samarbeid med St. Paul gymnas fikk jeg ta 1T-matten siste år på ungdomsskolen, og siden har jeg fortsatt med realfag. Så det har så lenge vært klart at jeg vil studere noe med matematikk at det har nesten blitt en del av identiteten min, og jeg synes ingeniør ved NTNU er det mest interessante sporet å gå videre på.
Veldig klare, men …
Begge gleder seg til å sette i gang med høyere utdanning, selv om de begge ser ut til å ta en pause fra studielivet i et år.
— Jeg ser på forsvaret som et hvileår, selv om det sikkert blir slitsomt, sier Henrik.
— Man blir jo litt ferdig med å bo hjemme etter hvert, så jeg gleder meg til å komme meg ut og stå litt mer på egne bein, ta litt mer kontroll over hverdagen selv. Rett og slett lære meg å bli voksen.
Og hvordan det er å bli voksen og flytte hjemmefra, er noe mange av dem Jonas Frydenlund har møtt lurer på.
— Hvor mye penger får man, hvor kan man bo, hvordan er studiestart? Mange er redde for å ikke få venner, og de lurer på hvordan vi som er studenter klarte dette. Oppgaven vår som studentambassadør er å komme med et genuint bilde av hvordan det er å være student. Studentlivet er ikke bare en dans på roser.
Kristiane Strand Øksnes er elev på 8. trinn. Hun hadde såkalt jobbskygging en dag, og var med på å lage denne saken.