Danske anti­-sjikane­regler for universiteter inn­skrenker ytrings­friheten

Svenske universiteter og høgskoler blir i stadig større grad underlagt byråkrati, står det i ny rapport.

Sveriges universitets- og høgskoleforbund (SUHF) står bak en rapport som viser at det er en økende og akselererende byråkratisering innenfor UH-sektoren de siste 10-15 årene. Det melder Universitetsläraren.

Rapporten beskriver en sektor med en byråkratisk dynamikk: statlig styring gjør at institusjonene må forholde seg til og rapportere mer til eksterne organer. Dermed må egne ansatte bruke tid på handlingsplaner og retningslinjer, noe som ifølge rapporten ikke bidrar til verdiskapning for kjernearbeidet til institusjonen.

– Det er viktig å si at ikke alt er regjeringens feil, for det handler også om hvordan lærestedene håndterer rapporteringskrav og systematiske arbeidsprosesser. Hvis man underkaster seg disse kravene får man en organisatorisk effekt ved mange institusjoner, sier professor Shirin Ahlbäck Öberg, som har vært med å skrive rapporten, til Universitetsläraren.

Öberg sier videre at mengden tilsyn og organer som institusjonene må forholde seg til, etterhvert er helt umulig å følge opp.

— Å ha en så politisk detaljstyring stemmer ikke med mitt bilde av hva et universitet eller en høgskole er, sier Öberg.

Universitetet i Stavanger (UiS) samarbeidet med Ytringsfrihetsbyen Stavanger om et mikroemne i religion og ytringsfrihet.

— Vi er stolte av å samarbeide med UiS om det nye studiet. Ytringsfrihetsbyen Stavanger, en by som verdsetter åpen dialog og fri meningsutveksling, er et naturlig hjem for et studium i religion og ytringsfrihet, sier prosjektleder i Ytringsfrihetsbyen Stavanger, Marianne Wulfsberg Hovdan i en pressemelding.

Emnet er på fem studiepoeng og skal utforske samspillet mellom religion og ytringsfrihet, noe emneansvarlig ved UiS Ingrid Løland sier har skapt debatt og konflikt gjennom historien.

— Vi spør om hva som gjør visse ytringer, symboler og handlinger kontroversielle, og hvordan dette varierer både nasjonalt og globalt. Gjennom eksempler fra ulike religiøse tradisjoner, politiske kontekster og historiske perioder vil vi prøve å forstå betydningen av ytringsfriheten i en verden hvor menneskerettighetene er under stadig press. Vi tenker derfor at emnet vil gi studentene en unik innsikt i problemstillinger som er svært aktuelle i vår tid, sier Løland.

Søknadsfrist for emnet er 1. februar.

En mann i 30-årene er dømt til fengsel etter boligsvindel som rammet flere studenter.

Mannen har utgitt seg for å være utleier av flere boliger i Bergen sentrum. 18 personer, deriblant flere studenter, skrev under på leiekontrakt, og betalte depositum, første månedsleie, eller begge, før overtakelse. Mannen fikk pengene og ingen fikk utleiebolig.

Den 33 år gamle mannen har erkjent forholdene og sier han trengte pengene til å betale narkogjeld, melder Bergensavisen (BA). Han er dømt til ti måneder i fengsel og erstatning til 15 av de fornærmede. Han er også dømt for NAV-svindel.

En 25 åring som vitnet i retten betalte nesten 20.000 kroner til mannen, og en måned senere troppet han opp utenfor sin nye bolig.

— Jeg sto der med flyttebil med alle tingene mine og skulle møte ham. Da jeg ringte, hadde han blokkert nummeret mitt. Da gikk det opp for meg at dette ikke var ekte, forteller 25-åringen til BA.

Forskningsrådet er en av ti europeiske forskningfinansierende organisasjoner som går sammen om å støtte Open Research Europe (ORE), en felles plattform for åpen publisering.

Forskningsrådet har signert en intensjonsavtale som forplikter dem til å bidra til utvidelsen av ORE fra 2026. Det har også organisasjoner fra Østerrike, Frankrike, Tyskland, Portugal, Slovenia, Spania og Sverige.

– En felles europeisk plattform for åpen publisering er et viktig skritt på veien mot full åpen tilgang. Jeg håper mange forskere vil engasjere seg i ORE og andre diamant-initiativ, både ved å publisere og være fagfeller. Slik kan forskningsmiljøene «ta tilbake» mer av kontrollen over publiseringssystemet, sier administrerende direktør i Norges forskningsråd Mari Sundli Tveit i en pressemelding.

Utvidelsen av ORE som kommer med støtte fra de ti organisasjonene gjør at ORE vil være tilgjengelig for alle forskere fra deltagende land og institusjoner.

Det er gratis å publisere og lese innholdet på ORE. Alle som mottar støtte fra Horisont Europa kan benytte seg av plattformen til å publisere vitenskapelige artikler. Opprinnelig er ORE et initiativ fra EU-kommisjonen.

Sjøkrigsskolens utdanning ble lenger enn avtalt, og ledet ikke til ingeniørgrad. Tidligere kadetter søker derfor erstatning og møter staten ved Forsvarsdepartementet i retten i mai.

– I en tid hvor vi skal oppbemanne og trenger personell til nye ubåter, fregatter og andre fartøy, er det uheldig at nyutdannede offiserer ikke blir imøtekommet på det som vi anser som en feil fra Forsvarets side, sier hovedtillitsvalgt i Sjøforsvaret for Norges Offisers- og Spesialistforbund Thor Manum til Bergens Tidende.

45 kadetter startet i 2018 og 2019 på ingeniørutdanning på Sjøkrigsskolen, i tro om at studiene skulle ta tre år og gi ingeniørgrad. Studiene tok tre og et halvt år og ga ikke den formelle kompetansen kadettene sier de skulle få. Staten mener det hele tiden har vært klart at kadettene ville få en bachelor i militærfag, og at kontrakten for seks semestre istedenfor syv semestre utdanning, var en skrivefeil.

Det har vært flere forsøk på mekling som ikke har ført fram. Saken skal opp i Hordaland tingrett den 12. mai.

— Vi står overfor en varslet ingeniør- og realfagskrise. Det er behov for forkursene for å sikre at vi kvalifiserer nok folk til ingeniørutdanningene, sier nyvalgt Nito-president Kjetil Lein til Khrono.

Nito er landets største fagforening for ingeniører og teknologer, med over 112.000 medlemmer.

Lein reagerer på at Kunnskapsdepartementet ikke vil øremerke penger til forkursene.

— Vi mener forkursene må få en øremerket bevilgning fra departementet. Dette er en sårbar ordning i en situasjon der budsjettene kuttes, og ordningene er viktig for å utdanne flere ingeniører og teknologer, sier han.

Bakgrunnen er at Anders Ulstein, leder for det nasjonale sekretariatet for forkursene for ingeniørutdanningene, før jul uttrykte frykt for at flere institusjoner vil legge ned sine tilbud fremover.

Utfordringen det pekes på er at forkursene i seg selv er tapsprosjekter. Institusjonene som tilbyr dem tjener først penger på dem dersom studentene går videre på ingeniørutdanninger ved samme institusjon.

Ved Høgskolen i Østfold la de ned sitt forkurstilbud etter at kun åtte studenter klarte å fullføre, og alle åtte tok ingeniørutdanningen andre steder etterpå.

Den tyske avisen Tagesspiegel melder at flere enn 60 tyske høyskoler og universiteter nå avslutter sin aktivitet på X — tidligere kjent som Twitter.

I Norge er nyheten gjengitt av Klassekampen.

De tyske utdanningsinstitusjonene har skrevet et felles opprop der de formidler at X ikke lenger er forenelig med grunnverdiene til akademiske institusjoner.

Blant institusjonene som har signert, er Humbholdt-universitetet i Berlin og Goethe-universitetet i Frankfurt.

Det nye universitetsmuseet skal få helt nye lokaler i Tromsø sentrum.

— Dette er startskuddet for et splitter nytt museumsbygg som vil få stor betydning for Tromsø som kunnskapsby. Her skal sentrale deler av vår felles kulturarv formidles til både lokalbefolkningen og de stadig flere turistene, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) i en pressemelding.

Det har vært en lang prosess rundt museet. Blant annet har kostnadsrammen vært langt høyere enn det regjeringen ville forplikte seg til. I 2016 var prislappen på 1,5 milliarder, som økte til 2,8 milliarder i 2023. For et år siden sa Statsbygg at de hadde estimat på 1,95 milliarder kroner.

— Jeg gleder meg stort til å følge med på utviklingen av det nye museet, sier Hoel.

UiTs rektor Dag Rune Olsen forventer at regjeringen raskt følger opp med penger.

– Nå må spaden i jorda så raskt som mulig! Vi skal sammen med Statsbygg gå raskt i gang med å planlegge ferdig museet på denne tomta, og da regner vi med at pengene til å bygge kommer i statsbudsjettet, sier Olsen i en pressemelding fra universitetet.

Han minner om at den nordnorske byggenæringa trenger mer aktivitet for å ta vare på kapasiteten og kompetansen i landsdelen.

I konseptvalgutredningen som ble levert for ett år siden, konkluderte Statsbygg med at det nye museet bør ligge i Tromsø sentrum, på tomta som allerede er regulert og blir kjøpt for formålet.