streik
«Aldri i verden», tenkte hun først. Nå er Guro Lind streikegeneral for 36.000
Guro Lind var arkitekten bak avtalen som Unio-medlemmer nå streiker for å beholde. — Det vil gjøre vondt i sjela mi hvis den røyk på min vakt, sier streikegeneralen.
— Det var helt rått!
Streikegeneral Guro Lind (47) forteller entusiastisk om gårsdagens streikevorspiel på Rockefeller, og om markeringen foran Stortinget. Det måtte en streik til for at hun skulle se sin første konsert på mange år.
— Det er ikke ofte du ser Unio gå i gatene og ha kamprop, sier Lind, som er leder av Unio stat og leder for Forskerforbundet.
Hun står i lokalene til Unio og er nettopp ferdig med dagens planleggingsmøte. Her møtes den sentrale streikekomiteen hver morgen. Ved veggen ligger Unio-plakater fra gårsdagens markering.
— Hva har dere planlagt i dag?
— Vi jobber jo med en opptrapping, kommer det hemmelighetsfullt fra én.
Og senere denne dagen kom fasiten: Mer enn en dobling av streikeuttaket fra og med mandag.
— Den minst kompetente på streik
Kreftforsker og biolog Guro Lind er streikegeneral for 36.000 statsansatte Unio-medlemmer i den første streiken i staten på 12 år. Av disse vil snart over 3300 være tatt ut i streik. Selv har hun aldri streiket.
— Jeg er kanskje den som er minst kompetent på streik i Unio. Såpass ærlig må man være, sier hun spøkefullt i en taxi litt senere.
Vi er på vei for å treffe streikende forskere og politifolk i Ås og Ski.
— Men vi akademikere er vant til å ha bratte læringskurver, så det går fint, legger hun til.
Hun innrømmer at det krevdes overtalelse da hun i 2018 ble spurt om hun kunne tenke seg å stille til valg som leder av Forskerforbundet.
Hun er ikke den som var elevrådsrepresentant på skolen. Det første hun tenkte da valgkomiteen ringte, var «aldri i verden».
Hun ledet en forskergruppe på Oslo universitetssykehus, satt nedsyltet i oppgaver, men sa hun skulle tenke på det.
— Man investerer ikke bare arbeidstiden, men store deler av livet sitt, i å bygge opp en akademisk karriere. Og jeg hadde fått litt fart på min. Jeg var på internasjonale konferanser, ble invitert rundt, og hadde fått en posisjon jeg hadde jobbet beinhardt for. Og tanken på å slippe det, for å gå inn i et verv i fagforeningen, var for meg veldig fremmed, sier den prisbelønte forskeren.
— Ingen andre vil gjøre jobben for oss
Men så hadde hun noen støttespillere rundt seg, blant annet i Akademiet for yngre forskere, som hun tidligere hadde ledet. De pekte på mulighetene dette kunne gi, forteller hun.
— Hvis ikke vi forskere går inn og gjør jobben med å prøve å forme samfunnet, er det ingen andre som kommer til å gjøre jobben for oss. Og da kan ikke alle være så travle med seg og sitt at man ikke stepper opp for fellesskapet.
— Visste du hva «lønnsglidning» var da de ringte fra valgkomiteen?
— Akkurat det er litt absurd, for jeg tok den akademiske tilnærmingen: «Her må det jo finnes en bok». Men det finnes ingen gode bøker om tariff. Det er et håndverk.
Hun leder fortsatt forskergruppa på ni personer, og prøver å være på Radiumhospitalet én gang i uka, når det ikke er streik, statsrådsmøter eller andre presserende ting.
Hun har også familie. Det var litt krevende å presse inn et konfirmasjonsarrangement midt i meklingen, konstaterer hun.
— Du har ganske stor arbeidskapasitet?
— Ja, det vil jeg nok si.
Kulturforskjeller mellom politi og forskere
— Når Guro og Ingvild kommer med vafler og boller, er det veldig fint om de kan få applaus. Så skal jeg filme, sier Dag Werner Larsen i Sykepleierforbundet.
På NMBU serverer Guro Lind og Ingvild Dahl i Politiets fellesforbund de gule vestene og Unio-T-skjortene ved bordene.
Det skal også dokumenteres til sosiale medier.
Guro Lind spør hvordan det er på streikevakt, snakker om rikslønnsnemnda, opptrapping og om kulturforskjeller mellom streikende politifolk og forskere.
Mens forskerne sitter ned og diskuterer fram og tilbake, sender politiet ut beskjeder i linja og sier «mottatt» og «stopp».
— Av og til, når vi sitter og diskuterer, lurer de på «hva er det dere holder på med?», sier Lind, som også er leder for de streikende politifolkene.
Sykepleier og SoMe-general Dag Werner Larsen dirigerer de streikende opp på en haug.
— Vi skal «stage» litt til. Sånn er det å være i streik. Man må være litt statist.
Han drar dem i gang:
«Utdanning må lønne seg, også i staten», gjentar de fire ganger mens han filmer.
— Og så gjør vi det en gang til, for jeg må ha det i liggende format.
Dette krangler de om
Unio og Akademikerne streiker fordi de vil fortsette å ha sin egen hovedtariffavtale i staten.
I dag er det to avtaler, én mellom Unio/Akademikerne og staten og en annen mellom LO/YS og staten. Staten vil tvinge alle over på én avtale. LO og YS ønsker også én felles avtale.
— Ansatte i samme virksomhet, med de samme oppgavene, skal ikke ha ulike lønns- og arbeidsvilkår, argumenterer digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap).
Unio sier at avtalen med Akademikerne har tjent dem vel, og at deres høyt utdannede medlemmer tapte på å være på samme avtale som LO og YS.
Denne avtalen var Unio nemlig også med på før. Men i lønnsoppgjøret i 2022 byttet de lag og fikk Akademikerne som partner.
Hun var arkitekten bak avtalen
— Grunnen til at vi ikke lenger har en tariffavtale med LO, er at de aldri var interessert i å gjøre noe for at utdanning skal lønne seg, sier Guro Lind på toget fra Ski, på vei til en av Akademikernes streikemarkering foran Stortinget.
— Hvem sin ide var det å bytte avtale?
— Jeg vil påstå at det var min. Vi er jo et lag som har det gjort sammen. Men jeg husker de første årene, da jeg sa: «Skal vi ikke bare se oss etter en annen samarbeidspartner?» Folk lo litt, «haha det hadde tatt seg ut». Det var et langt lerret å bleke, sier Guro Lind.
Dette var noe hun jobbet med i to år.
— Hadde gjort vondt i sjela
Hun sier hun ikke tar det personlig at staten nå vil fjerne avtalen hun er arkitekten bak.
— Unio er et lag, sier hun.
— Men jeg jobbet beinhardt for å få den avtalen på plass for to år siden. Og det hadde jo gjort vondt i sjela mi hvis den røyk på min vakt. Men det dreier seg om noe mye større enn det. Det dreier seg om hva slags samfunn vi vil ha. Vil vi ha partssamarbeid eller vil vi bruke makt?
Guro Lind og Unio har anklaget regjeringen for utidig politisk innblanding i lønnsforhandlingene, for «maktmisbruk» og for å danse etter LOs pipe.
Klatrer i tre
Ved politihuset i Ski er Dag Werner Larsen høyt og lavt med mobilkameraet. Han går opp en gressbakke på den andre siden av veien og stiller seg i en rundkjøring. Man kan gjerne smile selv om det er streik, minner han om.
Det hadde vært rått med en politibil på bildet, sier han.
— Kan dere ikke dra og arrestere noen?
En streikende klatrer opp i treet som Unio-banneret er festet til, og får løftet unna en grein så den ikke kommer inn i bildet.
Guro Lind sier:
— Du skal ha for at du klarer å finne løsninger. Kanskje du skulle tatt en prat med han der statens personaldirektør?
Går av ved nyttår
Guro Lind har ledet Forskerforbundet i snart seks år, og ved årsskiftet går hun av.
— Hva skal du gjøre da?
— Planen er å gå tilbake til forskningen. Det er derfor jeg også har holdt det ved like, med den kostnaden det har hatt. Men å finne noen kanaler for det forskningspolitiske engasjementet tror jeg kan være nyttig. Kanskje finnes det noen styrer der ute som trenger noe kompetanse?
— Du kan ikke tenke deg å fortsette å gå denne veien videre, i organisasjonslivet?
— Jeg har ingen plan om det nå. Men man skal aldri si aldri. Jeg hadde heller aldri trodd at jeg lede Forskerforbundet, og i hvert fall ikke som streikeleder i staten.
Hun legger til at hun og kollegene har flere store forskningsprosjekter gående.
— Jeg vet at det er mange som gleder seg til at jeg kommer tilbake og bruker litt mer av tiden min på fag, og får investert litt mer i fellesskapet der. Det blir veldig bra.
Nyeste artikler
Forskaren vaks opp i Israel. No veit han ikkje om han vil reisa tilbake
Nordisk Østforum legger ned. Forskere vil ikke lenger skrive skandinavisk
Khronos store julequiz
Fagskoledebattens blindsoner — mer enn ren kvalifisering for arbeidslivet
Frykter for kurstilbudet. Blir det svekket, kan det bli flere tomme studieplasser
Mest lest
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Professor ber studentene forplikte seg: Du vil bli sett på som en forræder om du dropper ut