Forskere tror streiken kan bli langvarig

3500 statsansatte i Unio og Akademikerne er fra mandag i streik, hvorav nesten 900 er ansatte ved universiteter og høgskoler.

Staten vil ha alle de fire hovedsammenslutningene over på én hovedtariffavtale. Unio og Akademikerne streiker for å beholde en egen avtale med staten. 

Det står ikke om kroner og øre, men prinsipper. Det er en vanskelig floke å løse, ifølge Fafo-forsker Kristine Nergaard, som er ekspert på lønnsoppgjørene.

— Slik det ser ut nå, er det vanskelig å finne en løsning. Her er det sterke synspunkter på alle kanter. Så at dette er noe man kan løse bare ved å møtes og snakkes litt, ser det ikke ut som nå.

— Tror du streiken kan bli langvarig?

— Ja, jeg tror dette kan vare en stund. At streiken kan vare et par uker, vil ikke forundre meg.

— Hva slags avslutning på denne streiken kan man se for seg?

— Nei, det vet jeg ikke. Man kan tenke seg en frivillig eller tvungen lønnsnemnd. Og man tenke seg, hvis det pågår lenge nok, at partene blir så lei at de møtes for å finne fram en løsning.

Hun fortsetter: 

— Men når man står såpass langt fra hverandre som her, kan det ta tid før man kommer dit.

Kan vare til over sommeren

Mens Nergaard ser for seg uker med streik, er Torberg Falch, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU, på et enda lengre perspektiv. 

– Det er alltid vanskelig å vurdere dynamikken i en slik konflikt, men slik jeg ser det er utfordringen her at det ikke finnes noen gode kompromiss. Det er et enten/eller-spørsmål, hvor en part må gi seg slik det ser ut for meg. Det gjør at jeg tror det er stor sannsynlighet for at dette vil vare til over sommeren, sier han.

Falch peker på at om det bare hadde vært lønnsnivået som var til diskusjon, så  ville det blitt enklere. Da kunne noen promille utgjort mye i forhandlingene. Her virker tvungen lønnsnemnd å være eneste mulighet.

– Men det brukes jo bare hvis det er fare for liv og helse, så det spørs litt hva partene tenker. Fagforeningene kan jo gjøre uttak som øker sannsynligheten for dette hvis de ser det som formålstjenlig, og det kan det være de må gjøre, ellers risikerer de jo at streiken bare fortsetter og fortsetter.

Samtidig sier han at Rikslønnsnemnda også vil havne i en veldig vanskelig situasjon  dersom den blir tvunget til å ta stilling til et prinsipielt spørsmål Falch mener «helt opplagt» hører hjemme i forhandlingene.

– Jeg hørte noen nevne at nemnda normalt går tilbake til siste enighet. Kan det være noe Unio bruker som taktikk?

– I offentlig sektor har man en tendens til å gå tilbake til siste tilbud fra offentlig side, men da er det snakk om lønnsvekst. Jeg tror ikke det finnes noen presedens på hva nemnda vil gjøre i slike tilfeller som dette, sier han og legger til:

– Men nemnda kan umulig ha som regel at de går tilbake til forrige enighet. Det vil jo implisitt bety at Unio og Akademikerne har vetorett på spørsmålet om egen tariffavtale. Da vil staten være blokkert fra å gjøre endringer på dette punktet i framtiden også.

— Jeg tipper ikke 

Nergaard på sin side tror ikke at staten eller organisasjonene vil forsøke å få saken til lønnsnemnd.

— Jeg tenker vel at her snakker man om ansvarlige organisasjoner som vil være såpass forsiktige med streikeuttaket, og streiken kan gå over tid. I hvert fall nå ser ikke jeg noen umiddelbar løsning.

Hun tør ikke tippe hva utfallet av en eventuell tvungen lønnsnemnd vil bli.

— Noen vil argumentere for at lønnsnemnda er veldig konservativ, og at den ikke skriver nye tariffavtaler. Så hvis det blir lønnsnemnd, er det mest sannsynlig at det blir fortsatt to tariffavtaler. Men det er også prinsipp at hvis det foreligger én løsning, så klarer man ikke streike seg til noe annet. Det erfarte jo Unio i 2021.  Her tror jeg noen vil tippe det ene, mens andre vil tippe det andre. Jeg tipper ikke.

— Ikke det LO hadde lyst på 

LO ønsker å gå tilbake til én hovedtariffavtale, og Unio og Akademikerne hevdet at regjeringen danser etter LOs fløyte i denne saken. Er det som ligger på bordet et bestillingsverk fra LO?

Nergaard viser til at Stortinget har bedt regjeringen jobbe for å oppnå likelydende hovedtariffavtaler.

I avtalen mellom LO/YS og staten ble de enige om at 75 prosent av lønnspotten skulle fordeles lokalt. LO har vært opptatt av mest mulig skal fordeles sentralt. Norsk Tjenestemannslag (NTL), som er LOs største forbund i staten, er svært misfornøyd  med denne fordelingen.

Fagforeningen har oppfordret sine medlemmer til å stemme nei til avtalen i uravstemningen.

— Det som ligger på bordet var jo ikke det LO Stat hadde lyst på. Det er en avtalestruktur og en fordeling på lokale og sentrale tillegg som ligger et godt stykke unna førsteprioriteten for NTL. Så det som ligger der er et godt stykke fra et bestillingsverk fra LO. Men å gjøre en skikkelig innsats for å få samlet disse to avtalene, har det også vært et sterkt press om fra LO. LO Stat har nok opplevd situasjonen med to tariffavtaler som veldig krevende, og det er ikke overraskende at de har vært villige til å strekke seg langt for å få én avtale, sier Kristine Nergaard.