878 studieplasser for lærerstudenter står tomme. Få vil jobbe i ungdomsskolen
30 prosent av studieplassene for de som vil bli lærere i grunnskolen, er ledige. Frislepp av karakterkrav har hjulpet. Flest ledige plasser er det for de som vil bli lærere på ungdomstrinnet.
Et godt fylt klasserom da den desentraliserte lærerutdanningen startet opp ved UiT i Narvik ved studiestart. Men ved mange lærerutdanninger står studieplasser tomme.Foto: Espen Viklem Eidum
Khrono har innhentet foreløpige tall for hvor mange studenter som har startet ved utdanningene for grunnskolelærere i hele landet, og kan presentere foreløpige tall for oppmøtet.
Da tallene fra årets hovedopptak i Samordna opptak ble offentlige i slutten av juli ble ord som krise «krise» og «skuffende» brukt om læreropptaket. Samtidig åpnet man opp for at mange institusjoner lokalt kunne ta opp studenter uten karakterkrav. Det er knyttet stor spenning til hvordan oppmøtet vil ende med tanke på om man klarer å dekke opp studieplassene.
FAKTA
Læreropptaket
35 lærerutdanninger ved 12 universiteter og høgskoler har fått dispensasjon fra karakterkravene, eller nivåkravene som det heter, ved opptaket i år.
I lokale opptak etter 20. juli har de kunnet fylle ledige plasser med søkere som ikke fyller nivåkravene.
Nivåkravene som gjelder i det ordinære opptaket gjennom Samordna opptak er: Enten 35 skolepoeng og minimum karakteren 4 i fellesfaget matematikk og 3 i norsk eller 40 skolepoeng og minimum 3 i fellesfaget matematikk og 3 i norsk.
Tallene fra alle de som tilbyr grunnskolelærerutdanning, unntatt Samisk høgskole som fortsatt har opptak, viser at det er 878 ledige studieplasser for grunnskolelærere, noe som utgjør 30 prosent av de planlagte studieplassene for grunnskolelærere. På samme tidspunkt i 2023 var det 1275 ledige studieplasser, eller 40 prosent av totalen.
Færre studieplasser i 2024
Samtidig ble det i 2024 utlyst 185 færre studieplasser enn året før. Dette er også medvirkende til at prosentandelen ledige plasser synker.
Tidligere år var det særlig utdanningene for de som vil bli lærere for de minste barna (GLU 1-7) som manglet studenter. Men den største utfordringen har nå forflyttet seg til opptaket til de som vil jobbe i ungdomsskole, eller trinnene fra 5—10. Her er tallene dårlige, også ved de utdanningsinstitusjonene som har søkt om unntak for karakterkravet.
Khronos kartlegging viser at det har møtt opp 933 studenter til 1460 planlagte studieplasser på utdanningene for ungdomstrinnet (GLU 5-10). Det betyr at 37 prosent av studieplassene er ledige. Det er åtte prosentpoeng mindre en på samme tidspunkt for ett år siden.
Utdanningsinstitusjonene forventer noen mindre endringer når fristene for semesterregistrering er passert i september.
Angrer ikke
Blant de som sliter med å fylle plassene, er OsloMet. På grunnskolelærerutdanning for trinn 5—10 sto 40 prosent av plassene tomme ved studiestart i år. Det møtte opp 101 studenter til de 168 studieplassene, viser tallene Khrono har fått fra universitetet.
Dermed er situasjonen langt verre her enn ved studiestart i fjor, da 24 av 168 plasser sto tomme ved studiestart.
Tilsvarende for trinn 1—7 er det 14 ledige studieplasser av i alt 192 ved årets studiestart. Det er omtrent samme andel tomme plasser som i fjor.
— Angrer dere på at dere ikke tok bort karakterkrav i et lokalt opptak, slik mange andre gjorde?
— Det korte svaret på det er nei, sier Vibeke Bjarnø, instituttleder på grunnskolelærerutdanningen ved OsloMet.
Hun forteller at OsloMet også fikk mange søkere på restplasser, selv uten at man tok bort karakterkravene, og at en god del av disse var kvalifiserte og både takka ja og møtte opp til studiestart.
— Av erfaring er det en mindre andel som både søker og møter opp til lokale opptak sammenlignet med når det går gjennom Samordna opptak. Det som blir viktig for oss når alle tall blir offentlige, er å analysere hva institusjonenes ulike valg resulterte i. Antall søkere har lite å si, det viktige er hvor mange av dem som faktisk møter opp, sier Bjarnø, som kommer med en klar oppfordring til myndighetene:
FAKTA
Læreropptaket 2024
I år er det 6,8 prosent færre som har fått tilbud enn i 2023 på alle lærerutdanningene. Her er barnehagelærer, lektor, grunnskolelærer og yrkesfaglærer inkludert.
Oppgang og nedgang i utsendte tilbud i hovedopptaket sammenlignet med 2023 (antall utsendte tilbud og studieplasser i parentes)
Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7: -14,3% (1334/1555)
Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10: -20,5% (1018/1480)
Lektorutdanning for trinn 8-13: -6,4% (1413/1169)
Barnehagelærerutdanning: -0,2% (2823/2657)
Yrkesfaglærer: +28,6% (337/315)
Lærer i praktiske og estetiske fag for trinn 1–13 (LUPE 1-13): +1,8% (403/307)
Kilde: Samordna opptak
— Jeg synes ulike opptakskrav er uryddig, og håper en bruker årets erfaring til å bestemme et sett med nasjonale opptaksregler og at all søking gjøres gjennom Samordna opptak.
Bjarnø forklarer at de bruker de ledige studieplassene blant annet til å øke opptaket på deres to toårige mastere da mange lærere ønsker videreutdanning på masternivå slik at de også oppnår lektorkompetanse.
— Så arbeider vi for at rekrutteringen igjen skal ta seg opp på våre tre femårige integrerte masterløp, sier instituttleder Vibeke Bjarnø.
USN: Ga god effekt
I alt12 universiteter og høgskoler søkte om dispensasjonfra karakterkravene til i alt 35 lærerutdanninger. Dispensasjonen gjaldt studieplasser som var ledige etter at Samordna opptak var avsluttet 20. juli. Et av universitetene som søkte og fikk dispensasjon, var Universitetet i Sørøst-Norge (USN).
USN har fylt opp 176 av 180 plasser på grunnskolelærer 1-7, og det ser nesten like bra ut på trinn 5—10. Her har det møtt 118 studenter til 135 studieplasser.
Dekan Per Ludvik Kjendlie er godt fornøyd med at de søkte dispensasjon fra alle nivåkravene, både karakterkrav og krav til antall studiepoeng.
— Det har gjort at vi har fått en betydelig økning i antall studenter, sett i forhold til det vi fikk gjennom Samordna opptak. Beslutningen vi tok om å søke dispensasjon var riktig, klok og ansvarsfull og gjør at vi kan få utdannet flere lærere, sier han.
Kjendlie sier at inntrykket er at de nye studentene som har kommet inn uten karakterkrav, er veldig motiverte.
— De har ventet på dette og vil virkelig bli lærere. En del av dem kommer inn med en annen kompetanse, noe som bidrar til å gjøre studiemiljøet mer mangfoldig. Så vi ser veldig positivt på dette, sier han.
NTNU gjorde som OsloMet og søkte ikke dispensasjon for opptakskravene til sine grunnskolelærerutdanninger.
NTNU sliter med å fylle opp grunnskolelærer 1—7. Der står 63 av 240 plasser ledige. Det vil si at omtrent 1 av 4 plasser er tomme. På grunnskolelærer 5—10 er situasjonen noe bedre ved NTNU, der møtte det 132 studenter til 160 plasser.
— Når man nå ser opptaket, angrer dere på at dere ikke åpnet opp for de som ikke tilfredsstiller karakterkravene?
— Nei, det var en gjennomtenkt beslutning fra NTNUs side fordi vi mener at karakterkravene er riktige for å for å sikre studenter som har gode nok kvalifikasjoner for å gjennomføre studiet. Så må vi ta en ny diskusjon om hva vi ønsker å gjøre i neste års opptak, sier prorektor for utdanning, Marit Reitan.
— Hvilke andre tiltak vil NTNU gjøre årene framover, med tanke på antall studenter som vil bli lærere?
— Vi arbeider med utviklingen av studieprogrammene for å følge opp noen av regjeringens tiltak fra profesjonsmeldingen. Vi arbeider også med rekrutteringstiltak. Vi er svært bekymret for svekket rekruttering til lærerutdanningene, og vi mener at dette er en utfordring som først og fremst må løses på samfunnsnivå gjennom tiltak som gjør det mer attraktivt å gå inn i læreryrket, sier Reitan.
FAKTA
Nøkkeltall hovedopptak 2024
Ved hovedopptaket er det registrert 140.957 søkere. Det er en økning på 4,6 prosent sammenlignet med fjoråret.
126.250 av søkerne var kvalifisert til minst eit av studieønskene sine.
109.498 søkere har fått tilbud om studieplass til universitet og høgskoler i 2024. Dette er en oppgang på 4,7 prosent fra 2023.
Blant de som har fått tilbud om studieplass i år, har 66.923 kommet inn på førstevalget sitt.
16.752 kvalifiserte søkere sto uten tilbud om studieplass etter hovedopptaket.
39 prosent (42.711) av søkerne med tilbud i opptaket i år er menn, og 61 prosent (66.787) er kvinner.
Økonomisk-administrative fag er utdanningsområdet med klart flest søkere med mottatt tilbud i 2024 (21.672), tett fulgt av helsefag (20.187).
Sammenlignet med i fjor er det størst prosentvis økning i studieplasser innen informasjonsteknologi, mens det er reiselivsstudiene som har størst nedgang.
Av de 20 enkeltstudiene med høyest poenggrense i ordinær kvote, er det bare fotojournalistikk ved OsloMet som har høyere poenggrense i år sammenlignet med i fjor.
Medisinstudiene ved UiO og NTNU har de høyeste poenggrensene i ordinær kvote.
Kilde: Kunnskapsdepartementet / Samordna opptak
Bedring i nord
Både Nord universitet og UiT Norges arktiske universitet søkte om dispensasjon fra karakterkrav på sine grunnskolelærerutdanninger.
Dette har gitt en god effekt, særlig med tanke på de som skal bli lærere for de minste barna. Totalt har det møtt opp 247 antall studenter på disse utdanningene ved de to universitetene lengst nord. Det er 71 flere enn for ett år siden.
For Nord universitet viser årets oppmøtetall at de har 67 møtte til 90 plasser på trinn 1-7, mens det på trinn 5—10 har møtt 61 studenter til 80 studieplasser.
Ved UiT er det 84 oppmøtte studenter til 95 plasser på GLU 1-7, mens tallet for GLU 5—10 er dramatisk verre. Bare 35 studenter har møtt opp til 105 plasser, og dermed er 80 ledige plasser.
Stort frammøte i Narvik
Men noen steder er oppmøtet bedre enn andre bildet totaltallene tegner. Ved den desentraliserte grunnskolelærerutdanningen for trinn 1—7 i Narvik møtte 40 studenter fram til de 30 planlagte studieplassene ved studiestart, melder UiT på sine nettsider.
Det er første gang UiT tilbyr denne samlingsbaserte utdanningen i Narvik.
— Vi er både stolte og glade for å se en så stor gruppe kommende lærere på plass ved UiT i Narvik. Vi vet at behovet for lærere bare vil øke de kommende årene. Derfor er det en glede å kunne ønske så mange nye studenter velkommen til campus og velkommen til Narvik, sa campusdirektør Åsunn Lyngedal til de ferske studentene, ifølge uit.no.
Opplegget er tre samlinger hver på tre dager i Narvik, digital undervisning to halve dager i uka, samarbeid i arbeidsgrupper og individuelt arbeid mellom samlingene for studentene. Allerede i høst skal studentene også ut i sin første praksisperiode.
Færre vil jobbe i ungdomsskolen i Agder
Ved Universitetet i Agder (UiA) møtte 60 studenter opp til 110 studieplasser på grunnskolelærerutdanning trinn 5-10, så her er 50 plasser tomme. Også her er det en tydelig forverring fra i fjor, da det møtte 80 til 110 plasser.
Tilsvarende tall for grunnskolelærer trinn 1—7 er at 75 studenter møtte opp til 105 plasser.
UiA søkte og fikk dispensasjon for karakterkravet i matematikk for de utdanningene som ikke har matematikk som en obligatorisk del av utdanningene. Det har ført til at cirka 25 prosent av studentkullet på grunnskolelærer 5—10 er søkere som har kommet inn på dispensasjon, opplyser viserektor Hilde Inntjore.
Viserektor Hilde Inntjore opplyser at UiA nå har 1800 studenter på sine lærerutdanninger.Foto: UiA
— Vi åpnet dermed for nye søkere i grunnskolelærerutdanningen for 5-10, og lektorutdanningen. Vi ser at dispensasjonen har hatt en viss effekt, og har fått økt antallet studenter i de retningene. Samtidig hadde vi gjerne sett at tilfanget hadde økt i enda større grad, sier hun.
Inntjore påpeker at lærerutdanningene fremdeles er blant de største på UiA, med nærmere 1800 studenter.
— De siste årene har vi ligget på rundt 2000 studenter, og vi jobber for å oppnå den størrelsen igjen. Situasjonen med nedgang i søkertallene har vi også merket nå, og derfor har vi også en bredt sammensatt regional arbeidsgruppe som ser på konkrete tiltak for å rekruttere studenter og beholde kandidater i yrket, sier hun.
Ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) er det stor variasjon i oppmøte ved høgskolens ulike stduiesteder. Totalt har HVL 230 oppmøte studenter til 233 studieplasser for trinn 1-7. For trinn 5-10 møtte det 217 studenter til 275 studieplasser.
Dekan Asle Holthe forteller at for trinn 1-7 kom 96 studenter fra lokalt opptak. For trinn 5-10 kom 88 fra lokalt opptak.
Ved HVLs studiested i Sogndal er det derimot mange ledige plasser både på grunnskolelærer for trinn 1—7 og 5—10. Til utdanningen for de som skal bli lærere for de yngste barna (trinn 1-7) har det møtt 15 studenter til 25 plasser og til utdanningen for trinn 5—10 har det møtt 17 til 50 plasser. Det opplyser studieleder Tom Rune Kongelf til Sogn Avis (for abonnenter).
Lærerutdanningene ved HVL er blant de som har fått dispensasjon fra karakterkravene ved opptak og studielederen kan fortsatt i noen få dager ønske søkere med generell studiekompetanse velkommen.
— Vi har ikke satt en endelig
grense der, men når vi kommer over i september bør vi nesten
ha alle studentene på plass, sier han.
Fortsatt krise for NLA Høgskolen
NLA Høgskolen er blant de som fortsatt sliter med opptaket, uavhengig av fritak for karakterkrav. Situasjonen denne høsten er ganske lik situasjonen for et år siden.
På trinn 1—7 står 68 av 110 studieplasser tomme, mens på trinn 5—10 har det kun møtt opp 35 studenter til 105 plasser.
Ved Høgskolen i Innlandet var de skeptiske til å slippe opp på karakterkravene i forkant. Lærerdekan Morten Ørbeck sa i juli at årsaken til dette er at høgskolen ikke ser at den har kapasitet til å løfte studenter med svært lavt karaktersnitt med den bemanningen de har i dag.
Lærerdekanen har hele veien, fra søkertallene kom i april, vært bekymret for søkningen til Innlandets lærerutdanninger. Bekymringen viser seg å ha rot i virkeligheten, men her går høgskolen mot trenden. For de som vil bli lærere på trinn 5—10 har det møtt opp 52 til 60 plasser, mens blant de som vil bli lærere for de minste barna, har det møtt opp 53 studenter til 100 planlagte studieplasser.
Høgskolen i Østfold skiller seg ut med relativt få ledige plasser på lærerutdanningene etter studiestart. Per 27. august hadde nye studenter registrert seg til 47 av 50 plasser på grunnskolelærer 1—7. Tilsvarende på trinn 5—10 var 68 studenter til 80 plasser.
Får millioner
En forutsetning for å få dispensasjon fra karakterkravene, var at utdanningene setter i verk tiltak for å få de nye studentene opp på riktig nivå i matte og norsk.
I supplerende tildelingsbrev fikk 10 av universitetene og høgskolene en pott på 6,5 millioner på deling for å gjennomføre såkalte forsterkede tiltak.
Høgskulen på Vestlandet fikk mest, 1 million kroner, mens de andre fikk mellom 400.000 og 800.000 kroner hver.
Universitetet i Sørøst-Norge fikk 800.000 kroner, og dekan Per-Ludvik Kjendlie sier at de vil bruke midlene til opplæring i akademisk skriving og noe matematikk etter hvert.
— Vi er opptatt av å ikke lage to grupper studenter, så vi går bredt ut med tilbud til alle studentene på kullet. Så blir det opp til studentene selv å vurdere hva de trenger, enten de har oppfylt karakterkravene eller ikke, sier han.
Pengene tas fra potten på 8,5 millioner kroner som Stortinget bevilget i revidert budsjett til oppfølging av profesjonsmeldingen.
Kilde: Institusjonene selv, men presiserer at dette er foreløpige tall. *Khrono har ikke mottatt tall fra HVL, men har tall fra Sogn avis for Sogndal.
Endringslogg:
29.08.2024, kl. 13.45: Korrigert tall for antall studieplasser for USN, tinn 5-10: Her har det møtt 118 studenter til 135 studieplasser.
02.09.2024, kl 14.25: Lagt inn tall også fra Høgskulen på Vestlandet, slik at oversikten er komplett. det totale antallet ledige studieplasser har dermed sunket, og det har da også prosentandel ledige plasser.
Med to dagers mellomrom ble to kvinnelige studenter funnet drept i Italia.
Det har skapt sterke reaksjoner over hele landet. Studenter har gått i demonstrasjonstog, og rektorer har bedt om tiltak for å beskytte kvinner mot drap, skriver The Guardian.
Den 22 år gamle studenten Sara Campanella ble knivstukket ved et busstopp på mandag og døde på vei til sykehuset. Onsdag ble det funnet et lik utenfor Roma som viste seg å være den savnede studenten Ilaria Sula. Hun har vært savnet siden 23.mars.
Det var flere demonstrasjoner onsdag og torsdag denne uken.
Antonella Polimeni, rektor ved Sapienza universitet, kalte drapet på Sula et grusomt og brutalt drap som har gjort hele universitetet hjerteknuste.
– Vi kan ikke lenger stå og se på drap mot kvinner, sier Polimeni.
Siden starten av året har elleve kvinner blitt drept i Italia. I knivstikkingen har medstudenten Stefano Argentino blitt arrestert og tilstått drapet. Sula, som ble funnet i skogen, er mistenkt drept av sin kjæreste.
Den svenske regjeringen har besluttet å utrede hvordan politiutdanning skal bli lønnet.
— Skal vi få mer politi i gatene våre må flere ønske å bli politi. Da må både yrket og utdanningen bli enda mer attraktivt, sier justisminister Gunnar Strömmer i en pressemelding.
Ordningen vil gjelde politi utdannet fra høsten 2024. Utredningen vil se på ulike forslag, som å ettergi studielån eller delvis betale studielån for politistudentene. Utredningen skal være ferdig innen 16. oktober 2025.
I pressemeldingen står det at grov og organisert kriminalitet er en alvorlig trussel mot samfunnet, og at det er avgjørende med et ressurssterkt politi for å holde samfunnet trygt.
— Vi må sørge for flere politi på gata. Betalt politiutdanning og bedre vilkår for aspiranter er et steg i riktig retning, sier Henrik Vinge, som er ordfører i justitieutskottet.
I 2024 ble det avlagt 111 doktorgrader ved UiT Norges arktiske universitet.
Dette feiret de med stil onsdag, skriver universitetet på egen nettside.
Rektor Dag Rune Olsen holdt tale. Han vektla verdien av at doktorene har fått innsikt i akademiske grunnverdier, som grundig og systematisk forskningsmetodikk.
– Denne kunnskapen gjør at dere kan møte offentligheten med en velfylt akademisk verktøykasse, ikke bare følelser og personlige meninger. Ta med dere en solid dose stolthet i fremtiden, for det dere har oppnådd betyr mye for oss, folk og samfunn, sa Olsen til de nye doktorene.
44 av de som avla doktorgrad ved UiT deltok på doktorpromosjon denne uken. Alle fikk blomster, diplom og gratulasjoner. Doktorene representert 15 ulike land.
Professor Siv Skeie får Jon Sundbys ærespris 2025.
Den betegnes som en av de mest prestisjefulle utmerkelsene innen norsk jordbruk og meierifag, i en pressemelding fra Tine.
Skeie får et diplom og 50.000 kroner fra Tine.
Helt siden 1989 har Skeie vært en drivkraft for forskning på norsk melk og ost, blant annet har hun forsket på hvordan mikroorganismer utvikler seg i melk og ost. I tillegg har hun forsket på kvaliteten på norsk geitemelk. Hun skriver på sin egen ansattside at hun er spesielt interessert i modningen av ost.
Hun har også vært en pådriver for fagmiljøet på NMBU, der hun jobber.
– Uten Siv Skeie hadde vi ikke hatt det sterke fagmiljøet og infrastrukturen vi har i dag. Hun har satt varige spor både faglig og menneskelig, sier Sigrid Gåseidnes, dekan ved NMBU.
Ingrid Volden slutter som avdelingsdirektør for økonomiavdelingen ved NTNU, og går over i en stilling som direktør for økonomi og finans i Helse Midt-Norge.
– Jeg liker å arbeide med oppgaver som har betydning for samfunnet og ser fram til å bidra inn mot det viktige arbeidet innenfor helsesektoren i Midt-Norge, sier Volden i en pressemelding.
Hun tiltrer sin nye stilling den 18. august.
Volden har vært ansatt ved NTNU siden 2016. Hun var før det igjen økonomidirektør ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, som slo seg sammen med NTNU i 2016. Hun er utdannet siviløkonom.
Ingrid Marie Aarre ble valgt til leder i Organisasjon for norske fagskolestudenter (ONF) da de hadde landsmøte i helgen, skriver ONF i en pressemelding.
Hun har vært nestleder i ONF de siste 2,5 årene.
— ONF spiller en avgjørende rolle for fagskolestudentene, og jeg ser frem til å fortsette arbeidet med å styrke sektoren og fremme studentenes interesser, sier Aarre.
På landsmøtet ble det også valgt nye tillitsvalgte.
Hovedstyret:
Ingrid Marie Aare, leder
Kristoffer Myklebust Egseth, nestleder
Joakim Gjerde
Malin Sivertsen
Vetle Morales Ree
Landsstyret:
Daniel Windt
Sara Floa Grindhaug
Tom Børge Belsaas
Paul Hardy
Adrian Lorentzen Meyer
Remi Mannerud
Jenny Furevik Riise (1. vara)
Kelong Xue (2. vara)
Ingrid Marie Aarre er valgt til ny leder i Organisasjon for Norske Fagskolestudenter.Organisasjon for Norske Fagskolestudenter
I september skrev Khrono at Norges neste superdatamaskin hadde fått sitt offisielle navn — nemlig Olivia.
I en fersk pressemelding skriver det statlige selskapet Sigma2 AS at Olivia har ankommet Nordfjordeid, der den er overlevert til datasenteret som holder hus i den gamle Lefdal-gruven.
Olivia er Norges kraftigste superdatamaskin noensinne, og Sigma2 har nå startet på installeringen av maskinen, står det i pressemeldingen.
Olivia vil bidra til et betydelig løft for nasjonal forskning og innovasjon innen kunstig intelligens (KI) og maskinlæring. Med 304 av de mest avanserte GPU-ene på markedet, tilbyr Olivia en beregningskapasitet som er hele 17 ganger større enn dagens nasjonale tilbud, står det videre.
Tjenesteleder for beregningstjenester i Sigma2, Jenny Amundsen Ask, uttaler at den nye superdatamaskinen representerer et betydelig løft for norsk forskning.
— Med denne teknologien kan vi tilby forskere verktøyene de trenger for å gjøre viktige vitenskapelige gjennombrudd innen helse, hav og klima. Olivia vil også være viktig for utviklingen av kunstig intelligens og forbedringen av norske språkmodeller, sier Ask.
Her pakkes Olivias ut av lastebilen som har fraktet den på den siste etappen på ferden fra Chippewa Falls i USA til Nordfjordeid på Vestlandet.Sigma2 AS
For andre gang søker professor Marius Emberland embete som dommer i Høyesterett, melder Rett24.
Til vanlig jobber Emberland ved Institutt for rettsvitenskap og styring ved Handelshøyskolen BI. Han har tidligere vært advokat hos Regjeringsadvokaten. Han søkte sist å bli høyesterettsdommer i oktober 2024.
Det er fem søkere til stillingen.
Blant disse er Torunn Elise Kvisberg, som er lagdommer i Eidsivating, men tidligere har vært professor ved Høgskolen i Innlandet. Også på listen er Gjermund Mathisen, Anja Jonassen, og Therese Steen.
Marius Emberland, professor ved BI, søker jobb som høyesterettsdommer.Jakob Hov/Handelshøyskolen BI