Vil at alle skal lære norsk, men vet ikke hva de skal lære

Det skal forskriftsfestes at ansatte med undervisningsoppgaver skal ha norskkompetanse på nivå B2 innen tre år etter at de ble fast ansatt.

Det skal også forskriftsfestes at doktorgradsstipendiater og postdoktorer får tilbud om norskopplæring og krav om gjennomføring av norskopplæring tilsvarende 15 studiepoeng.

Begge disse kravene ble kjent da regjeringen la fram handlingsplanen for norsk fagspråk i juni. Det første kravet har møtt mye motstand, blant annet fra Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo. 

Men hva betyr egentlig det andre?

les også:

Må lære universitets­­norsk på to år. Det skaper reaksjoner

Hva er innhold og formål?

Hege Langfjæran leder Seksjon for norsk for utlendinger ved NTNU, som tilbyr norskkurs for NTNUs utenlandske ansatte og forskere. Hun er intervjuet av Universitetsavisa, og sier at hun har mange spørsmål:

— Hva skal kurset fylles med? Og hva er formålet med det? Vi har ikke hørt et pip om hva Kunnskapsdepartementet mener kurset bør inneholde, eller hva studentene skal kunne etter at de har gjennomført det, sier Langfjæran.

Et vanlig norskkurs-løp for de som ønsker å studere ved NTNU, er i dag på tre ganger 15 studiepoeng. Khrono har undersøkt hva som blir tilbudt ved andre universitet og høgskoler, og der varierer det mellom 30 og 60 studiepoeng for studenter som skal studere videre ved en norsk utdanningsinstitusjon. 

Langfjæran sier til UA at 15 studiepoeng norskopplæring er veldig lite når man skal lære seg et nytt språk.

— Jeg håper at innføringen av 15 studiepoeng vil føre til en bevisstgjøring i miljøene til stipendiatene, at det legges til rette for å prate norsk og øve seg, sier hun.

les også:

Foreslår forsknings­senter for norsk språk i Bergen

For lite? For hektisk?

Langfjæran er ikke den eneste som har spørsmål. Også Hossein Baharmand synes at 15 studiepoeng er for lite. I et debattinnlegg i Khrono skriver Baharmand, som kom til Norge som stipendiat i 2015 og i løpet av stipendiat- og postdoktorperioden lærte seg så godt norsk at han kvalifiserte for fast stilling ved Universitetet i Agder, at han synes tiltaket er en god idé. Men:

— Jeg mener imidlertid at 15 studiepoeng ikke er nok for å oppnå et høyt nivå i norsk. Det å beherske norsk må være en kontinuerlig prosess i løpet av 3—4 år som krever engasjement og støtte fra både stipendiatene selv og utdanningssektoren. Det må også finnes insentiver for å motivere stipendiatene til å lære norsk, som for eksempel karrieremuligheter, anerkjennelse eller økonomisk kompensasjon.

Ved Universitetet i Bergen har både rektor Margareth Hagen og instituttleder Tor Eldevik vært kritiske til forslaget. Hagen viser til at en stor andel av stipendiatene er internasjonalt rekruttert, og kommer til Norge for å ta en treårig forskerutdanning. 

— Å kreve norskkursing av stipendiatene vil svekke forskningsinnsatsen og kapasiteten til denne gruppen, og også skape en meningsløs skjevhet i arbeidsbelastning mellom de nasjonalt og de internasjonalt rekrutterte stipendiatene. Det vil gå utover den faglige kvaliteten for en gruppe som arbeider under svært stramme tidsrammer, skriver Hagen i et debattinnlegg.

På høring

Khrono har sendt spørsmål til Kunnskapsdepartementet: Hva skal innholdet i de 15 studiepoengene være? Skal man kunne undervise på norsk etter å ha tatt disse 15? Må man ta norskopplæring først, eller i løpet av den perioden man er ansatt?

Dette er noe Kunnskapsdepartementet ennå ikke kan svare på. I en e-post, sendt via kommunikasjonsavdelingen i departementet, heter det at et viktig formål med tiltaket er å bidra til at utenlandske doktorgradsstipendiater og postdoktorer skal kunne delta i et norskspråklig arbeidsmiljø og kvalifisere seg for andre stillinger i Norge på sikt. 

— Mer omfattende norskopplæring kan være ønskelig, men 15 studiepoeng er vurdert å være en realistisk ambisjonsnivå, gitt at det også er mange andre hensyn. Departementet vil komme tilbake til innretningen på forslaget når forskriften om dette skal på høring, antakelig høsten 2023.