Utreder system for sensitiv og «hemmelig» forskning:  — Vi kan ikke dele alt 

Krig i Europa, tiltakende stormaktsrivalisering og teknologisk kappløp skaper nye sikkerhetspolitiske utfordringer, også for forskere.

Hvordan forske trygt på hemmelige ting, eller på ting som tilsynelatende er uskyldig, men som også kan ha militære formål? 

Og hvordan står det i forhold til idealet om fri og åpen forskning?

Det er blant spørsmålene Forskningsrådet, Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har fått i oppdrag av Kunnskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet å lage en rapport om (se faktaboks). 

Gradert kunnskap

De skal blant annet vurdere hvordan et nasjonalt forskningssystem «kan innrettes for å håndtere Norges totale kunnskapsbehov slik at skjermingsverdig og gradert kunnskap, herunder forsvars- og sikkerhetsrelatert forskningssamarbeid, kan sees i sammenheng med den åpne forskningen?» 

Styringsgruppen, som skal levere sin rapport senest 31. mai, ledes av tidligere rektor ved NTNU og  Forskningsrådets styreleder Gunnar Bovim. Rapporten er del av et større arbeid, der regjeringen ser på hele det norske forskningssystemet. 

— Jeg tror oppdraget delvis kommer ut fra en forståelse av at åpen forskning og dialog, på tvers av landegrenser, i seg selv er demokratiserende og fredsskapende. Men vi kan ikke gjøre det i et naivt bilde av at vi hele tiden kan dele alt. Og jeg tror vi må erkjenne at vi har behov for å adressere vår naivitet, sier han til Khrono.

I oppdragsbrevet står det:

«Sikkerhet og beredskap vektlegges mer i alle sektorer. Kunnskap, kompetanse og teknologi blir stadig viktigere for internasjonal konkurranse, nasjonal sikkerhet og samfunnets motstandskraft. Flere enn tidligere vil bli involvert i sikkerhets- og beredskapsarbeid, og flere virksomheter vil komme i situasjoner der sikkerhet blir et sentralt hensyn i beslutningsprosesser. Det nasjonale forskningssystemet må kunne håndtere dette».

sikkerhet

Vil ha eget «forskningsråd» for forsvar og sikkerhet

— Forskningsfronten må bidra 

Gunnar Bovim utdyper: 

— Forespørselen reflekterer et behov for at vi i fellesskap drøfter hvordan vi skal forholde oss til en kunnskapsbasert forsvarsevne. Det er helt avhengig av at forskningsfronten bidrar til landets evne til å forsvare et åpent demokrati. 

Han sier at Norge har noen systemer for dette i dag. Blant annet at Forsvarsdepartementet bestiller forskning fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

— FFI er en veldig kompetent institusjon, men den har en avgrensning i kraft av sin størrelse og totale faglighet, sier Bovim, som også sitter i FFIs styre. 

Han viser til at flere rapporter, blant annet utredningen fra Totalberedskapskommisjonen, sier at Forsvaret alene ikke kan sikre landets forsvarsevne. 

Han nevner også at mange forskningsområder potensial for «dobbel bruk», altså at forskningen kan ha både sivile og militære anvendelser.

— Det er det viktig å ha et bevisst forhold til. Hva slags systemer eller ordninger en kan ha for dette, og hvordan dette kan rigges, er vårt oppdrag. 

Kan ikke publisere på en naiv måte

— Deler vi for mye i dag, er vi for naive?

— Ja, jeg tror vi må se på om vi deler for mye. Dels gjennom publikasjoner, men dels også gjennom tilgang til forskningssensitive data. Jeg påstår ikke at vi gjør det, men vi må være oss bevisst det. 

— Hvis du har en teknologi, som helt åpenbart kan brukes av en militær makt, og som vi på en relativt naiv måte publiserer, så er ikke verdensbildet slik i dag at vi kan gjøre det. Det er ikke alle vi kan gi tilgang til de laboratoriene som driver med den type kunnskap, heller. 

forskningsrådet

Borchs «hemmelige» rådgivere: — Blir urolig for hva slags makt denne gruppa har

— Bør man hemmeligholde mer? 

— Det må vi finne ut av. Det er ikke et utgangspunkt for oss at mer må være hemmelig. Men hvis du driver et forskningsprosjekt, og du plutselig lurer på om du driver med noe som er så sensitivt at du ikke bør gjøre det. Hva bør forskere gjøre da? 

Universiteter bekymret for fri forskning 

Det er i forbindelse med en kommende stortingsmelding om forskningssystemet i Norge at departementene har bedt om rapporten.

I forbindelse med høringen til stortingsmeldingen ble institusjonene også bedt om å kommentere nye utfordringer og behov som oppstår på grunn av den sikkerhetspolitiske situasjonen.

Flere er opptatt av at hensynet til sikkerhet ikke må begrense den fri forskningen mer enn absolutt nødvendig.

Universitetet i Oslo (UIO) sier at universitetet anerkjenner behovet for kontroll av eksport av kunnskap og teknologi, men advarer mot å lage et system som begrenser den frie forskningen. Hensynet til sikkerhet må balanseres mot behovet for økt internasjonalt samarbeid og ivaretakelse av akademiske verdier, ifølge UiO.

— Nye former for krigføring og ny teknologi med nye typer sikkerhetstrusler ser ut til å utvide nedslagsfeltet for hva som kan sies å ha potensial for militær bruk. Samtidig må forskningssystemet ha egnede mekanismer som sikrer at forskningen ikke begrenses mer enn aller høyst nødvendig, skriver UiO i sitt innspill.

UiB advarer mot lukket system

Universitetet i Bergen (UiB) mener også at risikovurderingene ikke må føre til unødvendige begrensninger på den frie forskningen.

eksportkontroll

Iransk-tysk forsker  ble enstemmig frifunnet

— UiB ser fram til den varslede framleggingen av forslag om tettere samordning mellom sivile og militære forskningsaktører og forslag til strukturelle endringer. En slik samordning og restrukturering må ikke føre til et mer lukket forskningssystem, skriver UiB i sitt innspill.

UiB mener også at det er viktig å løfte fram de mange dilemmaene som en tettere samordning mellom sivil/militær forskning kan skape.

UiT vil ha tydelige anbefalinger

UiT er bekymret for at det kan oppstå utfordrende problemstillinger knyttet til åpen, fri og uavhengig forskning.

— Det er her viktig at man skiller mellom forskning og politikk, og at norske myndigheter også ser verdien forskningssamarbeid har for å bygge ned politisk spenning, sier UiT i sitt innspill.

Videre anbefaler UiT tydelige nasjonale anbefalinger eller retningslinjer for hva sektoren kan samarbeide om internasjonalt og med hvem. 

— Her har UiT gått i front i sektoren, og etablerte allerede i 2016 Etiske retningslinjer for samarbeid med eksterne virksomheter. UiT er også godt fornøyd med at det nylig er utviklet Retningslinjer og verktøy for ansvarlig internasjonalt kunnskapssamarbeid.

UiT understreker at endringer gir også muligheter, og at det er viktig at kunnskapssektoren i større grad kan levere på behov som forsvarssektoren har og som vil styrke det sivil-militære samarbeidet og dermed bidra til styrking av totalforsvaret. 

— Norge har til enhver tid både har behov for militær beredskap og kunnskapsberedskap. Kunnskapsberedskap er en del av totalberedskapen, og det vil i dagens situasjon særlig være behov for både kunnskap og kunnskapsberedskap innen en rekke fagområder knyttet til forståelse av verden generelt og nordområdene/Arktis og Russland spesielt, skriver UiT.

— En alvorlig trusselsituasjon 

Administrerende direktør Kenneth Ruud i Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) sitter også i arbeidsgruppa. 

— Å beskytte verdier er ikke en ny ting. Men den sikkerhetspolitiske situasjonen gjør at vi må ha ekstra oppmerksomhet rundt det, sier han. 

Han erkjenner at prinsippet om åpen forskning utfordres når man begir seg inn på sensitiv forskning.

— Da er det viktig at forskerne er klar over det når de nærmer seg en grense der de begynner å forsker på ting som er eller kan bli skjermingsverdige eller graderte. Og at de tar et bevisst valg om de ønsker å gå i den retningen, og de begrensninger det gir med hensyn til publisering og den slags. Og også om de har tilstrekkelige sikkerhetssystemer på plass for å kunne håndtere informasjonen eller resultatene på en riktig måte.

Om situasjonen ved norske forskningsinstitusjoner i dag, sier han:

— Jeg har inntrykk av at det jobbes godt med problemstillingene på institusjonsnivå. Men det er klart at det er en mer alvorlig trusselsituasjon, etterretningstrusselen mot forsknings- og utdanningsmiljøer er høyere enn den har vært. 

Han sier det er utfordrende å få til en kultur der en tenker sikkerhet. 

—  Hver enkelt forsker må reflektere forskningen begynner å nærme seg en grense. Og der er det nok en lang vei å. For det er nok ikke den vanlige praksisen for forskere å tenke på det, sier han, og minner om at forskere vanligvis tenker at forskningen skal deles og publiseres hvis den er god. 

Debatt ● Aslak Tveito og Kenneth Ruud

Forskning for framtidens forsvar