Kritisk til «hemmelig» arbeidsgruppe: — Blir urolig for hva slags makt den har

— Jeg aner ikke hva denne gruppa gjør. Det bekymrer meg. Dette er ikke transparent. Finner man dette på nettet? Kan jeg lese meg opp på hva denne skal gjøre? Da blir jeg litt urolig for hva slags makt denne gruppa har, sier rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo.

I 2025 kommer en stortingsmelding om forskningssystemet i Norge, har regjeringen varslet. Meldingen, ofte kalt «systemmeldingen», skal blant annet gjennomgå Forskningsrådets rolle og oppgaver.

I den forbindelse har regjeringen nedsatt en arbeidsgruppe på ti personer som skal diskutere Forskningsrådet i tre møter før jul. 

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch (Sp) leder møtene. Temaet er «hvilke roller og funksjoner Forskningsrådet bør ha framover», opplyser Kunnskapsdepartementet til Khrono. Første møte var mandag forrige uke. 

forskningssystemet

Borten Moe: — Vi skal ha ett sterkt og kompetent forskningsråd

Svensk byråkrat og dansk statsviter

I gruppa på ti er bare to fra den norske universitets- og høgskolesektoren, nemlig prodekan og professor i engelsk Terje Lohndal ved NTNU og viserektor Heidi Ormstad ved Universitetet i Sørøst-Norge. 

Ellers har gruppa blant annet en svensk forskningsbyråkrat som jobber med en omlegging av det svenske forskningssystemet. 

Her er en dansk statsviter, FoU-direktør Kristin Misund i industrikonsernet Borregaard, forskningsdirektør i kommuneorganisasjonen KS Kristin Weidemann Wieland og Norce-direktør Camilla Stoltenberg (se faktaboks).

Khrono har kontaktet rektorene ved Universitetet i Oslo (UiO), Universitetet i Bergen (UiB) og leder for Universitets- og høgskolerådet (UHR), som representerer 32 universiteter og høgskoler. 

De visste lite om hvem som sitter i gruppa før Khrono da tok kontakt. 

— Jeg blir litt nervøs 

— Så jeg blir litt nervøs når du forteller meg dette. Jeg blir litt urolig for hva som foregår og hva slags prosesser som ligger til grunn for en eventuell gjennomgang av Forskningsrådet. Dette er rett og slett rart, sier Svein Stølen.

Han sier han savner internasjonale toppforskere i gruppa, blant annet innenfor medisin og realfag.

— Jeg synes det er veldig uheldig at det er så få fra universitets- og høgskolesektoren i den gruppa. Dette angår jo oss i aller høyeste grad. Jeg har en sterk forventning om at vi, som institusjoner, blir koblet tettere på i prosessene, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

Hun skulle også ønske at Kunnskapsdepartementet la ut informasjon om prosessen og aktørene. 

— Jeg skulle gjerne sett at vår sektor var bedre og bredere representert. For det ligger jo i kortene at utfallet vil ha meget stor betydning for vår sektor, sier UHR-leder Sunniva Whittaker, som til daglig er rektor ved Universitetet i Agder.

Nytt styreverv

Styreleder i Forskningsrådet tjener over 1,3 millioner på ulike verv

 Dette diskuterte de

Kunnskapsdepartementet har ikke gått aktivt ut med noe informasjon om gruppa, og det ligger ikke informasjon om den på departementets nettside.

Khrono har imidlertid fått innsyn i skriftlig informasjon gitt til møtedeltakerne. Der går det fram at det første møtet fant sted mandag 9. oktober i Kunnskapsdepartementets lokaler.

Gruppa diskuterte blant annet balansen mellom bevilgninger gjennom Forskningsrådet og direkte bevilgninger. Hvordan sikre at Forskningsrådet støtter de beste prosjektene, var et annet hovedspørsmål (se faktaboks).

— Vi har ikke blitt informert 

Sunniva Whittaker sier det er vanskelig å være uenig med Svein Stølen når han sier at prosessen ikke har vært transparent.

— Vi har ikke blitt informert eller blitt bedt om råd på forhånd.

Carina Hundhammer, som er daglig leder for forskningsalliansen Norin, sier generelt:

 — Vi som institutter har litt problemer med å se hva regjeringens prosjekt med systemmeldingen er. Og så gjør de det veldig stykkevis og delt. Og da blir enkeltinitiativ som dette litt vanskelig å se helheten av, selv om vi selvfølgelig setter pris på at miljøer blir invitert til dialog. Jeg er enig med Svein Stølen i at det er litt lite transparent og helhetlig.

Institusjonene har blitt invitert til å komme med skriftlige innspill.

 — Ja, det er riktig. Men jeg mener et forskningsuniversitetet som Universitetet i Oslo bør ha en sterk stemme i en slik prosess. Hvis det er via et skriftlig innspill, som man sikkert har fått flere hundre av, er jeg redd for at det drukner, sier Svein Stølen. 

Forskningsrådet

Slik oppsummerer Kristin Halvorsen kriseåret i Forskningsrådet

Slik svarer departementet

Til Khrono skriver Kunnskapsdepartementet at bakgrunnsmaterialet til disse møtene vil bli lagt ut på regjeringens nettside. 

Det opplyser videre at gruppa er satt sammen for å belyse Forskingsrådets funksjoner og roller bredest mulig. Derfor er det deltakere fra forskningsmiljøer, næringsaktører, kommuneorganisasjonen KS og andre relevante nordiske miljøer.

Departementet har også fått inn over 80 skriftlige innspill om Forskningsrådet til den kommende stortingsmeldingen. Det har sammenfattet disse og skal diskutere dem med arbeidsgruppa.

Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) har liten forståelse for kritikken.

— Her synes jeg at det kokes suppe på en lovlig tynn spiker. Denne arbeidsgruppa skal delta i totalt tre dialogmøter med statsråden for å diskutere innspillene som har kommet. Gruppa har ingen formell myndighet, men hensikten er å være en sparringpartner for å kunne gå i dybden i noen aktuelle problemstillinger, sier han.

Videre mener han det er naturlig å begrense antall møtedeltakere for å få gode diskusjoner. De tre møtene er en begrenset del av prosessen, framhever statssekretæren. 

— Statsråden har siden dag én prioritert å reise rundt i hele landet for å snakke med rektorer ved universiteter og høgskoler, og de vil få mer enn nok anledninger til å fremme sine synspunkter i denne prosessen. Vi jobber grundig, helhetlig og åpent med systemmeldingen, og lytter til innspillene vi får fra både akademia og andre deler av samfunnet.

— En fin diskusjon

NTNU-professor i engelsk lingvistikk Terje Lohndal sier til Khrono at Kunnskapsdepartementet spurte om han ville delta i gruppa for flere måneder siden. 

— Mitt inntrykk var at statsråden ønsket en slags tenketank for å få en litt annen type innspill enn man får fra institusjonene som, naturlig nok, er veldig preget av sitt ståsted, sier Lohndal, som er prodekan for forskning og formidling ved sitt fakultet. 

Han sier han oppfattet at de ble oppfordret til å tenke høyt om hvordan forskningssystemet kan bli enda bedre, særlig knyttet til Forskningsrådet.

— Det er kanskje en litt ny og annerledes måte å gjøre det på. Om det er vellykket, får vi se når vi er ferdige med det. Men det er jo ikke overraskende at mange har en mening om sammensetningen. Mange ville nok sett at ens egen institusjon var representert, og så videre. Det er risikoen ved å gjøre slike ting, sier Lohndal, som ikke synes det er naturlig at han kommenterer kritikken.

På det første møtet diskuterte deltakerne tre hovedspørsmål (se faktaboks).

 — Jeg synes det var en fin diskusjon, sier Lohndal. 

forskningsrådet

Lav tillit til Forsknings­rådets eksperter: — Ville ikke gitt så slett vurdering på en bachelor­oppgave