Tar regjeringen profesjons­utdanningene på alvor?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Statsråden for høyere utdanning og forskning slapp i sist uke et forslag til forskrift for kompetanse og karrierebygging for de faglig ansatte i sektoren. Endringen han lanserer har høringsfrist i april — samme måned som han har forespeilet at departementet skal komme med en stortingsmelding om profesjonsutdanningene.

Ser ikke statsråden at forskriftsendringene han lanserer vil ha stor innvirkning på profesjonsutdanningene?

ny forskrift

Foreslår tydeligere skille mellom dosent og professor

Medlemmene våre mener at dette forslaget fører til et tydeligere skille mellom forskning og utviklingsarbeid. Forskning skal knyttes til professorløpet, mens utviklingsarbeid knyttes til dosentløpet.

Forslaget oppfattes som en devaluering av dosentløpet, og som en kunstig oppsplitting av FoU-virksomheten. De førstelektorene og dosentene jeg har snakket med ser det som en selvfølge at de også skal forske. Mange av dem er tilknyttet en forskergruppe på sitt institutt, og noen av dem er til og med ledere for en forskningsgruppe. Vi ønsker en dosentstilling som skal bygge på bred kunnskap, både forskning, utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. I lærerutdanningene har vi bruk for denne breddekunnskapen.

I forskergruppene foregår det både utviklingsarbeid og forskning, og det er ingen vanntette skott mellom virksomhetene. Ofte har gruppene en tverrfaglig tilnærming, og de bruker ulike forskningsdesign. Barnehage- og skolerelevante fenomener utforskes fra ulike perspektiver og med forskjellig metode. Det er ikke alltid mulig å forutse om arbeidet ender som forskning eller et utviklingsarbeid. Målet er å utvikle mer profesjonsrettet undervisning, og å styrke forskningen på barnehage og skole.

Jeg må si at jeg er litt overrasket over at det er akkurat denne regjeringen som vil splitte FoU-virksomheten i to ulike løp, utført av to ulike stillingskategorier. Jeg trodde at når regjeringen ønsket å fremme en egen profesjonsmelding, var det fordi de ville løfte fram tiltak for å styrke forskningsproduksjonen og gjøre den mer praksisnær og relevant. Forskriftsendringen vil, slik jeg ser det, føre til det motsatte.

Jeg er bekymret for at den nye forskriften vil bidra til at de faglig ansatte splittes, og at det lages kunstige A- og B-lag. Sammenhengen mellom forskning og utviklingsarbeid vil svekkes. Dette vil kunne føre til mindre praksisretta forskning, og slik svekke relevansen og kvaliteten på lærerutdanningene.

Min oppfordring er: Legg forslaget til forskriftsendring i skuffen noen måneder.

Legg til rette for en god debatt om profesjonsutdanningenes kunnskapsproduksjon og karriereløp. Lytt til de ansatte i lærerutdanningen og andre profesjonsutdanninger. De har kunnskap om hva som skal til for å utdanne enda bedre lærere, heve statusen på læreryrket og bidra til mer relevant og forskningsbasert kunnskap om barnehage og skole.

Debatt ● Yngve Troye Nordkvelle

Karriere-veileder med blinde flekker