Styrking av offentlig sektor gjennom en moderne lønnspolitikk

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I de siste to årene har vi sett en betydelig endring i hvordan lønnsavtaler og arbeidsvilkår forhandles i offentlig sektor. Den nåværende avtalen for Unio og Akademikerne, som ble innført i 2022, har vist seg å være en suksess, til glede for arbeidsgivere, lokale tillitsvalgte og Forskerforbundets medlemmer. 

Forskerforbundet streber etter å være etterrettelige og kritiske, men selv de mest kritiske blant våre tillitsvalgte anerkjenner nå at avtalen har vært positiv for våre medlemmer.

streik

Nytt streikeuttak: Se hvem som blir tatt ut fra mandag

En sterk offentlig sektor er avgjørende for et velfungerende samfunn, og for å oppnå dette må vi tiltrekke oss de beste talentene. Dette krever konkurransedyktige vilkår, også når det gjelder lønn. Statistikk viser at våre medlemmer historisk har ligget etter lønnsmessig sammenlignet med tilsvarende grupper i privat sektor. Dette er en trend vi må snu for å sikre at offentlig sektor forblir attraktiv.

Kritikk fra LOs og NTLs tillitsvalgte mot vår lønnspolitikk har vært fremtredende, men det er viktig å påpeke at deres politikk, selv om den er passende for deres medlemmer, ikke nødvendigvis tjener våre medlemsgruppers interesser. Vi i Forskerforbundet og Unio mener at utdanning, kompetanse, ansvar og innsats skal lønne seg, noe det dessverre ikke har gjort lønnsmessig den senere tid, før skifte av hovedtariffavtale i 2022. 

Debatt ● Katharina Sass

En streik for enda større lønnsulikhet

Vår tilnærming til lønnsdannelsen, som inkluderer kollektive forhandlinger med en blanding av generelle tillegg, gruppetillegg og individuelle tillegg basert på enighet og transparente kriterier, står sentralt i å snu denne trenden.

Forskerforbundets nåværende avtale er kanskje ikke perfekt, men den gir oss langt større muligheter til å fremme en rettferdig og effektiv lønnspolitikk enn den tilsvarende før 2022. Vi har aldri krevd at LO/YS skal adoptere vår modell; det ville være urimelig og autoritært. På samme måte bør ikke LO, gjennom sin innflytelse i regjeringen, tvinge oss tilbake til en foreldet avtalemodell som gjentatte ganger har vist seg å ikke gagne verken våre medlemmer eller deres arbeidssteder. 

Denne avtalemodellen har heller ikke gagnet arbeidsgiver de siste årene, da store ressurser har blitt brukt til å utjevne uheldige forskjeller på den enkelte institusjon som følge av en lavtlønnsprofil som i det minste ikke treffer arbeidstakere i UH-sektoren.

Vårt råd til LO og Staten er å fokusere på å forbedre deres egen avtale med arbeidsgiverne, og la oss prolongere vår. Dette vil tillate arbeidstakere å velge den avtalen som best møter deres behov og forventninger, og kan også få en slutt på den pågående streiken. Enkelte forbund i LO Stat, som NTL, tror så sterkt på sin lønnspolitikk og tidligere avtale at de har anbefalt sine medlemmer å si nei til avtalen som foreligger etter mekling 2024. Det står det respekt av. Den samme respekten bør ytes den pågående streiken i staten fra alle parter.

Debatt ● Belinda Eikås Skjøstad

En streik for at utdanning skal lønne seg

Etter to år med vår nye avtale er vi overbeviste om at vi tok det riktige valget. Selv om vi ikke har mer midler til disposisjon enn tidligere, er det måten vi anvender disse ressursene på som gjør forskjellen. Blant annet har vi fått en reell mulighet til å jobbe med likelønn. Det store likelønnsproblemet i offentlig sektor har alltid vært at kvinner henger i lønnsutviklingen. De siste to årene har dette gapet blitt større på LO/YS sin avtale enn på UNIO/Akademikernes avtale. LO og Arbeiderpartiet må respektere at andre har tiltro til alternative måter å jobbe med samme problematikk på. Dette er det minste vi kan forvente i et organisert arbeidsliv.

Utdanning og kompetanse skal lønne seg. Vi er stolte over å ha tatt et standpunkt som ikke bare støtter våre medlemmer, men også styrker hele offentlig sektor. Det er på tide at alle parter i arbeidslivet anerkjenner og tilpasser seg denne moderne tilnærmingen til lønnsdannelse. Og samtidig støtter organisasjonenes rett til lovlig streik, særlig når det er prinsipielle spørsmål som dette det dreier seg om.

Kommentar

Tove Lie: Statlig arroganse, trynefaktor, solidaritet og streik i staten