En streik for at utdanning skal lønne seg

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

NTL-medlem Katharina Sass går til frontalangrep på Forskerforbundet i et debattinnlegg i Khrono 26. mai: En streik for enda større lønnsulikhet. Der hevder hun at vi er i streik for å sikre større lønnsforskjeller, og at vi «i praksis» kjemper mot alt fagforeninger står for. Ja, antyder hun, vår «hyperindividualistiske» streik er et angrep på selve «grunnsteinen for samfunnsmodellen som vi hevder å være så glad i; den norske velferdsstaten og det norske demokratiet». Intet mindre.

Debatt ● Katharina Sass

En streik for enda større lønnsulikhet

Forskerforbundet og Unio er i streik fordi vi mener utdanning må lønne seg. Også i staten. Det er godt dokumentert at statsansatte med høy utdanning har hatt dårlig lønnsutvikling over tid. For vitenskapelig ansatte i staten, er utviklingen alvorlig. De har hatt svakere lønnsutvikling enn statsansatte med kort utdanning. De har hatt mye svakere lønnsutvikling enn høyt utdannede i privat sektor. Og siden 2016 har de også hatt svakere lønnsutvikling enn frontfaget. Slik kan det ikke fortsette. 

Vitenskapelig ansatte i staten arbeider i snitt 46 timer i uken, stort sett uten økonomisk kompensasjon, og har lange utdanninger og tilsvarende høye studielån. De fortjener en god lønnsutvikling, akkurat som alle andre ansatte i universitets- og høyskolesektoren. Dessuten er det et betydelig samfunnsproblem at staten ikke klarer å rekruttere og beholde den kompetansen den trenger. Det er dette streiken handler om. 

tidsbruksundersøkelse

— Det drives rovdrift på vitenskapelig ansatte

På samme tariffavtale som LO, klarte vi ikke å sikre våre medlemmer god lønnsutvikling. På vår nye tariffavtale, får vi det til. Nå vil staten ta fra oss denne avtalen, etter krav fra LO. Men vi lar oss ikke diktere. Vårt mål er at alle statsansatte skal sikres god lønnsutvikling. Også statsansatte med lange utdanninger. Det er en myte at vår avtale ikke tar vare på fellesskapet. 

Et typisk resultat fra våre lønnsforhandlinger ved universiteter og høgskoler i fjor, var at ni av ti kroner ble gitt som generelle tillegg. Sass påstår at «31 prosent av Forskerforbundets medlemmer ved UiO fikk tillegg i 2022, mens resten fikk ingenting». Det er bare tull. Alle medlemmer fikk et generelt tillegg, resten ble fordelt etter individuelle krav. 

I 2023 ble hele potten gitt som generelle tillegg. Vi tar vare på hele medlemsmassen, utjevner skjevheter og tar tak i lokale utfordringer med utgangspunkt i Unios lønnspolitikk: At utdanning, kompetanse, ansvar og risiko skal lønne seg. 

Vår avtale er godt egnet til å ta vare på fellesskapet. Men prioriteringene gjøres av oss tillitsvalgte lokalt, som vet hvor skoen trykker. Akkurat som avtalen LO nå har takket ja til, men som NTL fortsatt er mot. Forskerforbundet tar kampen for at utdanning skal lønne seg, og for at ansatte i universitets- og høyskolesektoren skal verdsettes bedre. Alle som er enige med oss, er velkommen på laget.

Lønn

Så mye går ansatte opp i lønn i 2023