Stor motstand mot å fjerne innstillingsutvalg i lederansettelser

— Akademia har gått fra å ha valg av ledere, som ga enorm legitimitet for den som ble valgt, til å ikke ha medvirkning i det hel tatt i prosessen hvis innstillingsutvalg fjernes. Det er veldig uheldig, sier mangeårig hovedtillitsvalgt Lena Marie Kjøbli ved NMBU. 

Sammen med 10 andre hovedtillitsvalgte i Forskerforbundet fra universiteter og høgskoler tar Kjøbli i et innlegg i Khrono til motmæle mot forslaget fra Kunnskapsdepartementet. Det samme gjør ledelsen ved flere universiteter og Norsk studentorganisasjon. 

Debatt ● Forskerforbundets hovedtillitsvalgte ved universitetene

Fjerning av innstillingsutvalg — den siste spikeren i kista

— Fortsatt medvirkning

Forslaget er ute på høring med frist 15. desember sammen med flere forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven og universitets- og høyskoleforskriften. 

Forslaget innebærer at ved ansettelser av prorektor, dekaner, instituttledere og administrerende direktør, oppheves kravet om at det skal være innstillingsutvalg. Departementet viser til at regelen i statsansatteloven er at innstilling skal gis av nærmeste leder. Derfor bør universitets- og høyskoleloven også endres for å harmonisere reglene med det som ellers gjelder i staten. 

Samtidig heter det at institusjonene innenfor regelverket har stor frihet til selv å fastsette organisering. 

Departementet vurderer det slik at hensynet til medvirkning er tatt vare på ved at de blant annet har rett til innsyn og uttalerett til innholdet i kunngjøringa. I tillegg deltar ansattrepresentanter i intervjuer av kandidatene, og ansatt- og studentrepresentanter har en viktig rolle når vedtak om ansettelse fattes i i de øverste organene, styrene. 

Debatt ● Halvard Haukeland Fredriksen og Karl Harald Søvig

Gjentak av eksamener: Eksamensavgift er feil medisin for et reelt problem

— Særlig bekymringsfullt

— Dette er en viktig sak fordi ledere som er plukket ut uten god medvirkning, kan få svekket legitimitet blant de ansatte. Uten et innstillingsutvalg kan de få en dårligere start. Det er hovedbudskapet fra oss, sier hovedtillitsvalgt Lena Marie Kjøbli til Khrono.

I innlegget skriver de 11 hovedtillitsvalgte fra universiteter og høgskoler:

«Det er særlig bekymringsfullt at departementet ikke ser verdien av medvirkning og forankring i en sektor som er avhengig av dette for å lykkes.»

Heller ikke fagorganisasjonen Nito, som organiserer ingeniører og teknologer, støtter forslaget. I høringsuttalelsen svarer de at deres tillitsvalgte opplever innstillingsutvalgene som en spesielt viktig arena for å sikre gode lederansettelser.

Statsbudsjettet

Budsjettforliket: Mer til studentene og Grieg­akademiet

— Sikrer god medvirkning

NTNUs ledelse er heller ikke begeistret for forslaget. 

— Vi mener at innstillingsutvalgene sikrer at god medvirkning blir ivaretatt ved ansettelser. Og nettopp muligheten for medvirkning mener vi er et kjernepunkt for ansettelser i en sektor som vår. Det gjelder både studenter og ansatte, som dermed får en viktig stemme i prosessen, sier prorektor for utdanning Marit Reitan. 

Ifølge prorektoren gir de tilbakemeldingene NTNU har fått fra nåværende ledere, tillitsvalgte og studentene at universitetet har en klar oppfatning om at innstillingsutvalgene bør bestå. 

— Ved rekruttering av åremålsledere vil det ofte være flere interne søkere som kan ha inngått i dekanen eller rektors ledergrupper eller ledermøter. At ikke dekan eller rektor alene har innstillingsmyndigheten, men et kollegialt innstillingsutvalg, styrker innstillingas legitimitet og at den er basert på en saklig vurdering av hvem av søkerne som best oppfyller kvalifikasjonskravene i utlysninga, mener Reitan. 

STUDENTØKONOMI

Statsråd Oddmund Hoel om økt studiestøtte: «butikkprisen av 1350 halvlitere ekstra per år»

— Et feilgrep

Universitetet i Bergen skriver i et utkast til høringsuttalelse, som ikke er vedtatt ennå, at det fortsatt bør være innstillingsutvalg. Der argumenterer de mot at innstillinga bare skal overlates til én person. De påpeker at de er klar over at institusjonene selv fortsatt kan velge å ha slike utvalg, men at kravet bør være lovfestet slik at det er felles for alle universiteter og høgskoler. 

Leder Kaja Ingdal Hovdenak i Norsk studentorganisasjonen er dypt uenig i forslaget. 

— Dette er et feilgrep fra regjeringa. Innstillingsutvalget er bredt sammensatt med representanter fra hele institusjoner, som skaper både bred forankring og sikrer medvirkning i en så viktig beslutning som hvem som skal fylle lederroller. 

Videre mener hun departementet legger til grunn at medvirkning ivaretas fordi de samme interessentene er representert i styret, som skal fatte det endelige vedtaket. 

— Dette forteller oss at departementet ser på medvirkning som et minstekrav som må oppfylles, og ser ut til å godta at studentene utelukkende skal kunne medvirke i ansettelsesprosessen når den er helt i avslutningsfasen.

økonomi

Andre kutter, men her kalles 2025 et helt normalt år

— Har frihet

Universitetet i Oslo er imidlertid positive til at kravet om innstillingsutvalg fjernes fra universitets-og høyskoleloven. 

— Vi er mest opptatt av vår autonomi. Vi vil uansett ha frihet til å bruke innstillingsutvalg, sier rektor Svein Stølen i en kort kommentar. 

Stipendiatorganisasjonene i Norge sier i sin høringsuttalelse at de er positive til at det blir mindre byråkratisering ved å fjerne kravet. De mener øvrige ansettelsesprosesser er tilstrekkelig for å ivareta en rettferdig og grundig prosess. 

krisemøte

Ny undersøkelse: To av tre frykter for sin egen stilling

— Kan bli en hemsko

Innstillingsutvalgene har blant annet med ansatte som er oppnevnt av fagforeningene. Kjøbli mener slik deltakelse sikrer likebehandling og at kvalifikasjonskrav blir lagt til grunn siden dette er en av hovedoppgavene til ansattrepresentantene. 

— Disse utvalgene er også med på å sikre mer transparente prosesser.

— Kunnskapsdepartementet argumenterer med at medvirkning er sikret gjennom rett til innsyn, uttalerett og deltaking når søkerne blir intervjuet. Er ikke dette god nok medvirkning?

— Da er ikke ansattrepresentantene med på hele prosessen. De får ikke da plukket ut hvem som skal komme til intervju, hvordan de skal vektlegges, CV-ens betydning og så videre. Det er det som er medvirkning. Det andre blir en veldig begrenset del av prosessen. 

Kjøbli påpeker at ledelsen uansett vil ha flertallet i innstillingsutvalgene hvis det kommer til avstemning, noe hun ikke har inntrykk av er vanlig. 

Det som særpreger akademia, ifølge Lena Marie Kjøbli, er at ledere skal lede ansatte som er høyt kvalifiserte med en faglig integritet. 

— Da kan dette med økt effektivitet og å redusere byråkrati, bli en hemsko for disse lederne som skal lykkes i jobben etter ansettelse. 

Debatt ● sofie strøm olsen

Eksamensavgift er et forsøk på å avvikle gratisprinsippet

— Mindre byråkratisk

Statssekretær Signe Bjotveit i Kunnskapsdepartementet forsvarer forslaget om at krav til innstillingsutvalg ikke skal være nedfelt i universitets- og høyskoleloven. 

— Formålet med forslaget er å harmonisere reglene i universitets- og høgskoleloven med statsansatteloven Det er også et mål å forenkle og gjøre tilsettingsprosesser mindre byråkratiske og ressurskrevende.

Bjotveit sier det aldri har vært hensikten med forslaget at det skal bli mindre medvirkning. 

— Som vi har omtalt i høringa, er hensynet til medvirkning ivaretatt ved at de tilsatte gjennom sine tillitsvalgte deltar i ulike ledd i tilsettingsprosessen.

Studentøkonomi

Studentene møtte stats­råden iført refleksvest og vernehjelm

Vurderer innspillene 

Statssekretæren peker blant annet på at ansattrepresentanter har en viktig rolle i styret, der vedtak om tilsetting som hovedregel skal fattes. 

— Forslaget går ut på å fjerne kravet om innstillingsutvalg. Men vi har presisert at dersom institusjonene likevel ser behov for å ha et innstillingsutvalg for de aktuelle stillingstypene, vil det fortsatt være anledning til det, sier Bjotveit.

— Forslaget er ute på høring, og vi ser fram til å vurdere de innspillene vi får inn til høringsfristen.