Fjerning av innstillingsutvalg — den siste spikeren i kista

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Som hovedtillitsvalgte i Forskerforbundet ved norske universiteter er vi bekymret over regjeringens forslag om å oppheve kravet om innstillingsutvalg ved ansettelser av prorektorer, ledere for avdelinger (dekaner) og grunnenheter (vanligvis institutt- og seksjonsledere) samt administrerende direktører. Dette representerer et alvorlig skritt bort fra medvirkning i akademia og vil kunne svekke legitimiteten til våre ledere.

Historisk har universiteter og høyskoler i Norge hatt valgte ledere på alle nivåer. Dette har vært en viktig del av den akademiske selvstyringen, hvor ansatte og studenter har hatt direkte innflytelse på hvem som skal lede institusjonene. Ordningen har sikret at lederne har vært godt forankret i det akademiske fellesskapet og hatt tillit til å navigere i en sektor preget av stor faglig autonomi og sterke kollegiale tradisjoner.

Debatt ● Aamaas, Olsen, Mathé og Danbolt

Vi er alle tjent med god akademisk lederopplæring

På begynnelsen av 2000-tallet ble denne tradisjonen gradvis utfordret gjennom endringer i universitets- og høyskoleloven, som åpnet for at institusjoner kunne velge mellom valgte og ansatte ledere. Mange institusjoner har siden gått over til ansatte ledere, men kravene til kollegiale prosesser, inkludert bruk av innstillingsutvalg, har vært en viktig buffer for å sikre at lederne fortsatt sikres legitimitet i sektoren.

Forslaget om å fjerne kravet om innstillingsutvalg er det siste i en rekke tiltak som gradvis reduserer medvirkningen fra ansatte og studenter. Det er grunn til å frykte at dette vil bidra til en økende distanse mellom ledelse og fagmiljøer, noe som er problematisk i en sektor hvor ledelse er avhengig av tillit og forankring.

Debatt ● Tom Karp og Trond Blindheim

— Det er blitt så mange ledere at det er vanskelig å få øye på kjernevirksomheten for bare ledelse

Akademia skiller seg fra andre sektorer ved at vår hovedoppgave er sannhetssøken, å fremme kritisk tenkning, drive fri og uavhengig forskning og sørge for forskningsbasert undervisning av høy kvalitet. For å lykkes med dette kreves ledere med dyp forståelse for akademiske verdier og en sterk legitimitet blant ansatte og studenter. Legitimitet er en forutsetning for å kunne lede komplekse og kunnskapsintensive institusjoner som våre.

Fjerningen av innstillingsutvalgene innebærer at nærmeste leder alene får betydelig makt til å avgjøre hvem som er best kvalifisert til sentrale lederstillinger. Selv om styret fortsatt skal ansette, reduseres medvirkningsmulighetene for ansatte og studenter i en prosess som allerede oppleves som utilstrekkelig. Dette bryter med prinsippet om kollegialitet, som er selve ryggraden i vår sektor.

Departementet hevder at ansattes medvirkning ivaretas gjennom rett til innsyn, uttalerett og deltakelse i intervjuer. Dette er langt fra tilstrekkelig. Innstillingsutvalg har hittil vært et viktig forum for å sikre bred vurdering av kandidater, noe som gir prosessen legitimitet og troverdighet.

Forslaget begrunnes blant annet med behovet for å harmonisere universitets- og høyskolesektoren med øvrige deler av staten. Dette er en feilslutning. Universiteter og høyskoler er ikke vanlige statlige virksomheter. Vi har særskilte oppgaver og strukturer og å svekke disse forskjellene underminerer det unike ved akademia som samfunnsinstitusjon.

Debatt ● Johan Bergh

Kjerneverdienes iboende faenskap

Departementet mener forenkling av prosessene vil redusere byråkrati og ressursbruk. Men ansettelse av akademisk ledelse handler ikke bare om effektivitet; det handler om kvalitet og legitimitet. Videre er det viktig å understreke at medbestemmelse og medvirkning ikke er kostnadsfrie prinsipper. Tvert imot skal slike prosesser innebære en ekstra ressursbruk nettopp for å sikre legitimitet, bred forankring og kollegial støtte i beslutningene. En ryddig prosess som inkluderer flere perspektiver, er verdt innsatsen fordi den sikrer at vi får bedre ledere ved våre institusjoner.

Med forslaget om å fjerne innstillingsutvalgene fjernes en av de siste mekanismene som sikrer en viss medvirkning i lederansettelser. Dette skjer til tross for at sektoren allerede har opplevd betydelige endringer som har svekket det kollegiale systemet. Det er særlig bekymringsfullt at departementet ikke ser verdien av medvirkning og forankring i en sektor som er avhengig av dette for å lykkes. 

Vi oppfordrer derfor regjeringen til å trekke forslaget om å oppheve kravet om innstillingsutvalg. Dette er en dårlig løsning på et problem som ikke finnes.

forskerforbundet

Steinar A. Sæther valgt som ny leder i Forskerforbundet

Forskerforbundets hovedtillitsvalgte ved universitetene (alfabetisk):

Belinda Eikås Skjøstad, UiO

Bente Ovedie Skogvang, Universitetet i Innlandet (INN)

Ellen Karoline Krane Dahl, UiT Norges arktiske universitet

Erik Dahlgren, OsloMet

Kjell Erik Lommerud, UiB

Lena Marie Kjøbli, NMBU

Lisbeth Aune, NTNU

Lise Karin Meling, UiS

Robin Isfold Munkvold, Nord universitet

Tom Roar Eikebrokk, UiA

Tony Burner, USN