STUDENTØKONOMI

Statsråd Oddmund Hoel om økt studiestøtte: «butikkprisen av 1350 halvlitere ekstra per år»

— Hvorfor gjør ikke regjeringen mer for studenten og deres økonomi, spurte Hege Bae Nyholt i Rødt. Statsråd Oddmund Hoel hadde ganske nøyaktig svar på hva de hadde gjort. 

Oddmund Hoel kunne meddele at embetsverket har regnet ut at studentene kan drikke ganske mange ekstra pils fra denne regjeringens økte støtte.
Publisert Sist oppdatert

— Hvorfor gjør ikke regjeringen mer for studenten og deres økonomi, spurte Hege Bae Nyholt (Rødt) i onsdagens spørretime på Stortinget. 

— Matvarer, boutgifter og til og med pilsen har eksplodert i pris for alle, ikke minst studenter. Når jeg leser forslag til statsbudsjett virker det som om regjeringen ønsker å gjøre det enda vanskeligere for vanlige folk å være og leve som studenter, sa Nyholt.

Hun viser også til eksamensavgift og manglende økning i stipendet, og lurer på om regjeringen og Oddmund Hoel (Sp), forsknings- og høyere utdanningsminister,  forsøker å gjøre seg upopulære blant studenter. 

— Regjeringspartiene har sammen med SV prioritert å styrke studentenes kjøpekraft i flere budsjett, både 2023, 2024 og senest i enighet om 2025-budsjettet. Basisstøtten fra neste år blir hele 32 prosent høyere enn i  starten av regjeringsperioden. Det har vært en økning i kjøpekraften til studentene trass høyere priser, sier Hoel. 

Støtten tilsvarer mange pils 

Statsråden er ikke enig med Nyholt i at regjeringens politikk gjør det vanskeligere for vanlige folk å være studenter. Han minnet også om satsing på å bygge studentboliger i neste års statsbudsjett. 

— Og apropos pils: summen av de gjennomførte og foreslåtte styrkingene av basisstøtten tilsvarer ganske nøyaktig butikkprisen av 1350 halvlitere ekstra per år. Det er mer enn det som er sunt, sa statsråden fra Stortingets talerstol.

En undersøkelse gjennomført av Norsk studentorganisasjon og Khrono nylig viste at nesten halvparten av studenter har måttet skaffe seg kredittkort eller ta opp forbrukslån for å dekke sine basisbehov. 

Står fjellstøtt

Rødt-representanten Nyholt mener også den foreslåtte eksamensavgiften vil utfordre gratisprinsippet i høyere utdanning, og de ønsker å reversere den i eget budsjett. Norsk studentorganisasjon synes også eksamensavgiften er en dårlig ide. 

— Studentbudsjettet viser at studenter går 6634 kroner i minus hver eneste måned. Når vi vet hvor viktig karakterer er for å sikre seg en god og relevant jobb er det helt hårreisende at det skal være studentens lommebok, som avgjør om de kan forbedre en dårlig karakter eller ikke, skrev NSO-leder Kaja Ingdal Hovdenak i et debattinnlegg hos Khrono i høst. 

Hovdenak fortalte til Khrono at hun var skuffet da forliket til 2025-statsbudsjettet ikke fjernet eksamensavgiften.

— Gratisprinsippet i høyere utdanning står fjellstøtt, sier Hoel. 

Hoel sa i spørretimen at av 30.000 som melder seg til å ta opp igjen eksamen, er det 30 prosent som ikke møter opp. Dermed gir regjeringen lærestedene en mulighet til å møte dette problemet når de åpner opp for å kreve eksamensavgift. Det er valgfritt for institusjonene om de ønsker innføre avgiften. 

Universitetet i Bergen har allerede sagt nei. 

— Nylig kunne Khrono presentere en måling der Fremskrittspartiet har doblet sin oppslutning blant studenter. De er nå det tredje største partiet på campus, mens statsrådens eget parti har lavest oppslutning av alle de etablerte partiene. Er det et mål for regjeringen å gjøre seg stadig mer upopulær blant studentene, spør Nyholt. 

— Det er svært viktig for Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjeringen å løfte studenter økonomisk, det har vi fått til for neste år, gjennom økt studiestøtte på 40.500 kroner, det vet vi studentene er glade for. Og så har vi gjort en del andre nødvendige tilpasninger i regelverket i samband med budsjettet, avslutter Hoel. 

Powered by Labrador CMS