Andre kutter, men her kalles 2025 et helt normalt år

— Når vi kan si at 2025 er et normalår er det fordi vi fortsatt er i vekst, noe som gir oss økt resultatuttelling, sa universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen på styremøtet ved Universitetet i Agder (UiA) onsdag, der foreløpig budsjett for 2025 og plan for 2025—28 ble vedtatt.

Dermed slipper UiA budsjettkutt, stillingsstopp og varsler om oppsigelser, som mange andre universiteter og høgskoler sliter med om dagen.

Positiv uttelling på grunn av avlagte studiepoeng og avlagte doktorgrader i 2023 er ikke den eneste grunnen til at universitetsdirektøren kaller 2025 et normalår. I tillegg fikk UiA 10,7 nye millioner til satsing på fleksible og desentraliserte studietilbud i forslaget til statsbudsjett, dessuten noen nye studieplasser, blant disse 10 IKT-plasser og i tillegg kommer cirka 10 mill. ubrukte midler som overføres fra i fjor.

Gikk ikke i fella

Ikke minst peker Smith-Tønnessen på at UiA har unngått å gå i samme fella som mange andre universiteter og høgskoler som ikke tok høyde for at de ekstra studieplassene de fikk under pandemien var midlertidige.

— Vi fikk 81 studieplasser som vi satte inn der det var ledig kapasitet, det vil si at vi ikke har bygd opp nye kostnader. Derfor er det nokså enkelt for oss å fase ut disse studieplassene. Vi var forberedt på det, sa Smith-Tønnessen.

På den positive siden kommer også at energikostnadene ser ut til å bli 8—9 millioner lavere enn i 2024, ifølge estimater UiA har fått fra strømselskapet.

økonomi

Østfold-rektor med kuttliste på 58,5 millioner

Bekymret for studentsvikt

På minussiden kommer et generelt rammekutt som alle i sektoren har fått i forslaget til statsbudsjett, kutt på grunn av forventede inntekter på studieavgift fra utenlandske studenter og fra forventede inntekter ved innføring av eksamensavgift for studenter som tar opp beståtte eksamener.

Alt i alt er dette, ifølge universitetsdirektøren, et normalbudsjett for UiA. I 2025 er de resultatbaserte inntektene basert på resultatene i 2023, og det som bekymrer er at tendensen nå er at studenttallet går nedover.

— Det som bekymrer er særlig nedadgående studenttall og dermed nedadgående resultatbaserte inntekter. Denne tendensen ser vi og det er derfor ingen grunn til å friskmelde seg, sa Smith-Tønnessen.

Prognoser viser at UiA regner et minusresultat på 81 millioner kroner i 2026 som realistisk, økende til minus 111 millioner i 2028 (i 2023-kroner).

NEDBEMANNING

11 har søkt sluttpakke ved NTNU-fakultet. Mangler nesten 40 årsverk

«La det ikke bli en sovepute»

Fra styret kom det spørsmål om hva UiA gjør for å møte de langsiktige utfordringene.

— Gjør vi nok for å omstille oss for framtidige kutt, spurte eksternt styremedlem Tore Myhre.

— Det er veldig bra at vi ikke trenger å kutte i 2025. Samtidig vet vi at de andre rundt oss sliter, så spørsmålet er om vi er rustet for det som kommer. Tar vi de overordnede grepene for å gjøre oss attraktive for studenter, spurte han.

Universitetsdirektøren sa at hun tror de ruster seg så godt de kan.

— Men vi må jobbe med disse utfordringene. Det er to ting som særlig påvirker budsjettet: Studenttallet og generelle rammekutt. Når det gjelder det siste håper vi at kunstig intelligens kan avhjelpe noe, men sviktende studenttall må møtes med strategiske grep, sa hun.

Kommentar: Tove Lie

Dette er noe nytt: Sluttpakker og oppsigelser i akademia

«Kriseavvergelsesforståelse»

Myhre påpekte at det er viktig at de langsiktige utfordringene blir kommunisert, slik at det ikke blir en sovepute at det går bra i år.

— Det er nok mange rundt oss som misunner oss at vi kan si at vi har et normalår, sa rektor Sunniva Whittaker, som viste til begrepet kriseavvergelsesforståelse.

— Det begynner å bli et godt innarbeidet begrep, sa hun.