LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Finalist i årets navn i akademia
Startet opprop mot dom: — Du straffer studenter for å ha gode arbeidsvaner
Professorene Gisle Selnes og Bjørn K. Myskja startet et opprop mot at studenter blir utestengt for å gjenbruke egne tekster. Nå er de finalister til Årets navn i akademia.
Publisert
Sist oppdatert
— Det er hyggelig å bli verdsatt på den måten, kommenterer Gisle Selnes.
Til sammen har 35 navn og organisasjoner blitt foreslått til Årets navn i akademia. En av de tre finalistene er professorene Gisle Selnes ved Universitetet i Bergen og Bjørn K. Myskja ved NTNU.
— Det var en lang liste med veldig gode navn, så jeg føler at vi er i veldig godt selskap. Dette er en sak som er viktig for studenter, så det er jeg glad for, sier Myskja.
En av de store debattene i akademia i 2023 har handlet om studenters gjenbruk av egen tekst, såkalt selvplagiering.
— Særdeles urimelig
Det startet med at Oslo tingrett ga Høgskolen i Innlandet medhold i utestengelsen av en student for gjenbruk av egen tekst fra en ikke bestått eksamen. Rundt ti prosent av besvarelsen, som var en konteeskamen, var gjenbruk fra studentens tidligere besvarelse. For dette var det riktig å utestenge studenten i ett år, fastslo Oslo tingrett.
Mange i akademia ristet på hodet av dette, deriblant litteraturprofessor Gisle Selnes og Bjørn K. Myskja, som er professor i etikk og politisk filosofi.
— Jeg reagerte kraftig, for det stred mot veldig mye av det jeg antok var verdigrunnlaget i akademia. Det virket særdeles urimelig. Og jo mer jeg gikk inn i saken, jo mer urimelig virket det, sier Selnes.
Selnes og Myskja var tidlig ute i Khrono med kritikk. Så tok de initiativ til opprop mot selvplagieringsdommen og praktiseringen av regelverket.
— Vi ble enige om at vi burde handle raskt og få i stand en større diskusjon om saken, og ikke gi slipp på den så lett, sier Selnes.
Skrev åpent brev
De skrev et åpent brev til Høgskolen i Innlandet og Felles klagenemnd. 343 personer i akademia signerte brevet.
Selnes og Myskja løftes fram av juryen sammen med alle de som signerte.
— Hvilken betydning tror du oppropet har hatt?
— Jeg tror det har vært med å bevisstgjøre sektoren og vært med å opplyse om denne konkrete saken og gi den mer oppmerksomhet, sier Selnes.
De tror også at brevet bidro til at saken ble behandlet av lagmannsretten, og nevner at det i ankebehandlingen også ble vist til oppropet.
Dessuten kom daværende statsråd Ola Borten Moe på banen.
I forslag til ny universitets- og høgskolelov kom det flere presiseringer om gjenbruk. Blant annet at såkalt selvplagiat skal straffes mildere enn vanlig plagiat. Det samme gjelder gjenbruk av tidligere tekster som ikke har gitt uttelling.
Myskja sier han så å si aldri deltar i underskriftskampanjer selv.
— Så det er paradoksalt at jeg startet en. Men det var fordi det var det enkleste og mest effektive virkemiddelet for å bidra til at det ikke bare ble en ukes blest i Khrono, og så forsvant ut i intetheten igjen.
— Voldsom straffemåling
Hva var det de reagerte sånn på?
Gisle Selnes sier:
— Det var den voldsomme straffeutmålingen, med ett års utestengelse på bakgrunn av egne notater, som det her er snakk om, i forbindelse med en hjemmeeksamen. Den virket helt hinsides uproporsjonal. Og skyldspørsmålet, siden det er snakk om en eksamensbesvarelse som ikke har gitt uttelling.
Etter hvert som han gikk inn i saken, reagerte han på hele systemet, blant annet hva slags begrunnelser som gis i prosessen.
— Det er en voldsom juridifisering av hele utdanningsløpet, hvor juridiske og byråkratiske hensyn trumfer faglige hensyn. Det er noe mange av oss har vært bekymret for over lengre tid. Men her kan du si at den kondenseres i én sak, som går ut over en svak gruppe i systemet, nemlig studentene.
Selve begrepet «selvplagiering» er kritikerne lite begeistret for.
— Det er et meningsløst begrep. Å plagiere betyr å stjele. Men så lenge det er du selv som har produsert det, er det ikke snakk om å stjele, sier Selnes.
Han fortsetter:
— I tillegg er det å bruke egne notater, som man må kunne si at en ikke bestått eksamensbesvarelse er, og bruke den i en ny tekst, en helt vanlig akademisk framgangsmåte. Man tar ting som ikke har blitt publisert eller har gitt uttelling, og så forbedrer man det. Det gjør man på alle nivåer, fra semesteroppgave og hjemmeeksamen, til forskning og bøker.
— Men en vitenskapelig artikkel skal ikke måle hva du kan. Det skal en eksamensoppgave. Hva tenker du om argumentet om at studentene får en urettmessig fordel ved å gjenbruke egne tekster?
— Det synes jeg er helt urimelig. For da straffer du studenter for å ha gode arbeidsvaner. For det blir sagt i tingrettsdommen og antydet i reglementet at du ikke engang har lov til å bruke egne notater. Det er en fullstendig misforståelse av hva akademisk arbeid og læring er og hva som måles i en eksamenssituasjon.
Ulovlig oppnevnelse
Det har også stormet rundt Felles klagenemnd etter at VG avdekket at Marianne Klausen ble ulovlig oppnevnt som leder av nemnda. Hun måtte gå.
Statsråd Sandra Borch (Sp) har sagt at opp mot 100 studentsaker kan måtte behandles på nytt som følge av den ulovlige oppnevnelsen. Det er uklart hvor mange av disse som handler om selvplagiat.
Dom i ankesaken mot Høgskolen i Innlandet er ventet om rundt tre uker.
Flere andre rettssaker om fusk kan også komme til å påvirke hvor mange studenter som vil få sine saker behandlet på nytt.
Hva blir enden på dette? Kommer det til å komme en strøm av erstatningssøksmål?
Bjørn K. Myskja sier:
— Jeg begynner å bli en godt voksen mann, og én av tingene som følger med det er at man har mye erfaring. Og en av erfaringene mine er at mine gjetninger er veldig lite verdifulle. Så at jeg skal spekulere i resultatet, tro jeg ikke noen er tjent med å lese om.
