Rettssak om selvplagiat: — Jeg vil ha rettferdighet

Fredag var ankesaken i saken om såkalt selvplagiat ved Høgskolen i Innlandet til behandling i Borgarting lagmannsrett i Oslo.

Saken, der en student ble utestengt i to semestre for å gjenbruke egen tekst fra en ikke bestått besvarelse, har fått mye oppmerksomhet og skapt mye debatt.

Tilhørerbenken i den lille rettssalen ble full, og det måtte settes inn ekstra stoler til publikum. 

Studenten som har saksøkt staten var ikke til stede i første rettsrunde. Men nå  svarte hun på spørsmål fra regjeringsadvokaten, som representerer Kunnskapsdepartementet.

Kvinnen, som kom til Norge for ti år siden, forklarte seg hovedsakelig på engelsk.

Ingen planer om å gjenoppta studiene 

Utestengelsesperioden er over. Hun fortalte at hun nå jobber med undervisning, og at hun ikke har planer om å gjenoppta studiene.

Regjeringsadvokat Magnus-Johan Færø ville derfor vite hvorfor hun saksøker staten.

— Fordi jeg vil ha rettferdighet, sa kvinnen, som er i 40-årene.

Hun hadde først levert en besvarelse som hun hadde strøket på. Dette var i et emne i praktisk pedagogisk utdanning (PPU). 

I besvarelsen hun ble utestengt for, som var en konteeksamen, hadde hun gjenbrukt tekst fra den forrige besvarelsen.

I retten sa hun at hun hadde satt seg inn i eksamensreglementet, men ga uttrykk for at hun ikke var klar over at reglene om plagiat også gjaldt en eksamen hun hadde strøket på.

felles klagenemnd

Eksperter kritiske til dommer: — Gode grunner for at fuskevedtak bør kjennes ugyldige

— Svært krenkende 

— Jeg fikk «F». Det er «søppel», og det telles ikke. Du kan ikke bruke noe derfra. Jeg trodde ikke de kunne gå tilbake og se på noe du har gjort tidligere, og strøket på, sa hun.

Kvinnen ønsker ikke å uttale seg til Khrono, men hennes advokat Magnus Stray Vyrje sier:

— Hun ønsker å få slått fast at hun ikke har fusket. Hun har opplevd det som svært krenkende. Hun har tatt det veldig tungt, det har gått veldig inn på henne. Så hun har et ønske om å få gjenopprettet dette.

Han legger til:

— Og hvis vedtaket er helt eller delvis ugyldig, ligger det et mulig grunnlag for erstatningsansvar.

Khrono har tidligere omtalt sluttinnleggene fra partene. Kort fortalt mener studenten at vedtaket fra Felles klagenemnd må kjennes ugyldig. Det hun gjorde kan ikke karakteriseres for fusk, mener hun. 

Dessuten mener hun at vedtaket er ugyldig fordi Kunnskapsdepartementet hadde ulovlig oppnevnt Marianne Klausen som leder av Felles klagenemnd. Subsidiært mener hun at ett års utestengelse er for strengt.

selvplagiat

Kun én forsker felt for selvplagiat på fem år

Strid om referansestil 

Saken handler om to lengre avsnitt på til sammen rundt én side som er nesten helt like i de to besvarelsene.

Advokat Vyrje la blant annet vekt på at den resirkulerte teksten er parafrasering. 

Studentens hadde gjengitt to forfatteres framstillingen av psykologen Lev Vygotskij. Henvisningene til disse to kildene var korrekt, men hun hadde altså ikke henvist til egen besvarelse. 

Vyrje viste til at høgskolen har gitt beskjed om at referanser bør følge referansestilen APA, som er utformet av American Psychological Association. Disse reglene sier blant annet at du ikke trenger å henvise til deg selv når du gjenbruker en begrenset mengde tekst.

Til dette kommenterte regjeringsadvokat Magnus-Johan Færø:

— Det er ikke den amerikanske psykologforeningen APA som fastsetter eksamensreglene ved norske universiteter.

 Høgskolens forskrift: Gjenbruk er fusk 

Færø minnet blant annet om at høgskolens forskrift gjør det klart at det regnes som fusk å gjenbruke tidligere innlevert eksamensarbeid uten å opplyse om dette. 

Og det er opp til utdanningsinstitusjonene å lage regler om hva som er fusk. To semesters utestengelse i overensstemmelse med praksis fra Felles klagenemnd. Hun var en erfaren student.

— For at reglene skal ha effekt, må brudd på reglene medføre reaksjoner. Det vil være urettferdig overfor de som oppnår sin karakter på redelig måte å se gjennom fingere med fusk, sa han.

Han mener det ikke er noen tvil om hvordan reglene er i dag.

— Det er sterke synspunkter på hvordan reglene bør være. Men etter statens syn er det helt klart hvordan reglene er i dag. Så denne saken gjelder egentlig den klassiske sondringen mellom de lege lata og de lege ferenda, sa han med henvisning til skillet mellom gjeldende rett og slik loven bør være. 

I denne saken om partenes sluttinnlegg kan du lese mer om hvordan de argumenterer. 

Hvordan henvise til seg selv anonymt? 

Lagdommer Bjørn Eirik Hansen spurte Færø om hvordan det er mulig å henvise til tidligere arbeider når eksamensbesvarelsen er anonym.

— Det er en problemstilling som gjør at regelverket tvinger deg til å ikke gjenbruke, svarte Færø.

— Du kan det, men kan det likevel ikke? spurte Hansen.

— Ja, det blir jo vanskelig i teorien, svarte Færø. 

Uenighet om saksomkostningene 

Staten krever at studenten dekker saksomkostningene, og studenten krever at staten dekker dem. 

Studenten legger fram en regning på 262.500 kroner i advokatutgifter, tilsvarende 75 timer. 

Regjeringsadvokaten krever langt mindre, nemlig 75.200 kroner for 47 timer. 

Regjeringsadvokat Magnus-Johan Færø mente studentens krav var «vesentlig for høyt». 

Magnus Stray Vyrje svarte at dette bare reflekterer en del av arbeidet som er nedlagt i saken. Han sa at mens staten prosederer i mange slik saker, er han «ingen grossist i fuskesaker».

Endringslogg 12. desember 2024: Kvinnen er i 40-årene, og ikke i 50-årene, som Khrono først skrev. Dette er rettet.