felles klagenemnd
Eksperter kritiske til dommer: — Gode grunner for at fuskevedtak bør kjennes ugyldige
To fuskevedtak er gyldige selv om klagenemndas leder var ulovlig oppnevnt, sier to ferske dommer. Men det betyr ikke at alle fuskevedtakene er gyldige, ifølge jussprofessorer.
Advokat Marianne Klausen ble av Kunnskapsdepartementet oppnevnt som nestleder og leder
av Felles klagenemnd i til sammen tre perioder. Dette selv om medlemmene maksimalt kan sitte i
to perioder, avdekket VG i september.
Da innså departementet feilen, og byttet ut Klausen.
Flere jurister har tatt til orde for at vedtakene hun har vært med på å fatte derfor er ugyldige og må behandles på nytt.
Felles klagenemnd er et nasjonalt klageorgan som blant annet behandler klagesaker fra studenter som har blitt felt for fusk. Nemnda har utestengt minst 225 studenter for fusk etter at Klausen ble gjenoppnevnt som leder i 2022.
Men i to ferske dommer om fusk fastslår Oslo og Sør-Rogaland tingretter at fuskevedtak fra Felles klagenemnd er gyldige, på tross av den ulovlige oppnevnelsen.
— Ikke automatisk gyldige
Jussprofessor Anneken Sperr ved Universitetet i Bergen har lest dommene. Hun mener de ikke innebærer at alle fuskevedtakene i perioden Marianne Klausen satt ulovlig automatisk er gyldige. Hun sier at et slikt forbehold også kan leses ut av den ene dommen.
Her får hun støtte fra to andre jussprofessorer.
Sperr mener det må vurderes i den enkelte sak. Og spesielt mener hun sakene om såkalt selvplagiat, der studenter har blitt straffet for å kopiere seg selv, må vurderes på nytt.
Mange har vært kritiske til at Felles klagenemnd har straffet selvplagiat like strengt som vanlig plagiat.
Et kjernespørsmål er hvilken påvirkning Marianne Klausen kan ha hatt på vedtakene den perioden hun var ulovlig oppnevnt. Og hvor alvorlig man vurderer den feilen med den ulovlige oppnevnelsen for å være.
I forvaltningsloven står at selv om saksbehandlingsreglene ikke er fulgt, er vedtaket «likevel gyldig når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold.»
De to tingrettsdommene konkluderer med at dette ikke var tilfelle.
— En så alvorlig feil
Jussprofessor Anneken Sperr skisserer to mulige juridiske posisjoner. Man kan – i motsetning til tingrettsdommene – mene at alle vedtakene er ugyldige uansett. Dette fordi det dreier seg om et grovt brudd på forvaltningsrettslige regler å gjøre som er egnet til å svekke tillit til systemet.
Eller man kan mene at vedtakene bare er ugyldige hvis det er grunn til å tro at feiloppnevningen konkret kan ha hatt innvirkning på dem.
Sperr sier at det her vil være av betydning hvor opplagte sakene fremstår, og i den forbindelse om Marianne Klausen kan ha hatt påvirkning på vedtakene i den perioden hun var ulovlig oppnevnt.
— Dette er en «mildere» posisjon, som åpner for en mer pragmatisk håndtering av denne skandalen, sier hun.
Men fortsetter:
— Jeg mener det er gode
grunner for å anse dette som en så alvorlig feil at vedtakene burde kjennes
ugyldige uansett.
Selvplagiat i en særstilling
Men uansett står selvplagiatsakene i en særstilling, mener hun.
— Her var det skarp uenighet i den gamle nemnda, og Klausen har stått for en hard linje som har møtt omfattende kritikk i den offentlige debatt, både på etisk og juridisk grunnlag. At innvirkningskravet i alle fall er oppfylt i gjenbrukssakene, fremstår dermed som opplagt, sier hun.
Hun konkretiserer:
— Spørsmålet er om det er en realistisk mulighet for at en annen leder vil kunne fått klagenemnda med på en mer moderat og nyansert tilnærming til gjenbrukssakene, mer i tråd også med holdningene i akademia. Det er vel ingen tvil om at svaret på dette er ja.
De to ferske tingrettsdommene handler ikke om selvplagiat, men studentene skal ha plagiert andres tekster.
Oslo tingrett: Klart fusk
I saken som ble ført for Oslo tingrett, var det ifølge dommen klart at det forelå fusk, og at fuskevedtaket til Felles klagenemnd var i tråd med lov, forskrift og praksis fra Høyesterett.
Klagenemndas vedtak var også enstemmig.
Derfor mente retten det ikke var nødvendig å vurdere nærmere hvilken innflytelse Klausen eventuelt kunne hatt på vedtaket.
Studenten hevdet det er mulig nemnda ville lagt seg på en mer liberal linje hvis Klausen var byttet ut.
«At nemnda skulle lagt om til en praksis som var mye lempeligere enn hva rettskildene for øvrig tilsa, fremstår som et hypotetisk scenario som også er helt fjerntliggende», står det i dommen.
Jussprofessor Eivind Smith ved Universitetet i Oslo har ikke lest dommene, men er enig i at de ikke innebærer at alle fuskevedtakene er gyldige.
— Det må vurderes i hver enkelt sak, og i den vurderingen kan resultatet gå begge veier. Du kan verken si at alle sakene er automatisk ugyldige fordi hun ikke skulle sittet der, eller at de er automatisk gyldige.
— En svært alvorlig feil som bør få konsekvenser
Jussprofessor Terje Einarsen har tidligere sagt at alle vedtak gjort etter at Klausen ble gjenoppnevnt for tredje gang etter hans mening er ugyldige.
De to dommene endrer ikke dette.
— Jeg mener dette er en svært alvorlig feil som bør få konsekvenser, uten at noen skal måtte gå inn og vurdere den konkrete virkningen av feiloppnevningen i hver enkelt sak. Tingrettene har etter min mening ikke fullt ut forstått alvoret i saken. Når det gjelder departementet, kan det bare vurdere virkningen konkret i de sakene som står for domstolene.
Einarsen viser også til at hvis det hadde vært en rettssak hvor Klausen hadde blitt ulovlig oppnevnt som dommer, ville alle dommene hun hadde avsagt vært ugyldig. Dette uavhengig av hvor riktige eller uriktige de ellers hadde vært.
Venter på lagmannsretten
Professor Anneken Sperr håper på mer prinsipielle uttalelser når ankesaken i den mye omtalte selvplagiatsaken fra Høgskolen i Innlandet kommer opp for lagmannsretten senere i høst.
— Altså om feil skal føre til ugyldighet uansett. Og da håper jeg ikke dommerne i lagmannsretten føler seg påvirket av en ikke grunnleggende gjennomtenkt begrunnelse, som man finner i disse tingrettsavgjørelsene, sier hun.
Hun mener tingrettene har tatt for lett på feiloppnevnelsen. Sør-Rogaland tingrett omtaler den som «en ren formalfeil».
— Det er absolutt ikke noen formalfeil. Å bruke en slik karakteristikk er direkte uriktig og bidrar til en bagatellisering av departementets handlemåte, mener hun.