Sitt eget fag fant hun helt tilfeldig. Nå jobber hun for andre unge forskere

Det viktigste først:

— Jeg vil si at jeg nærmest har et slags kjærlighetsforhold til lingvistikken, sier Guro Nore Fløgstad, professor i lingvistikk ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).

Hun smiler, men det er ikke bare noe hun sier. Teen trekker foran henne på det runde bordet.

— Jeg husker faktisk hvor jeg var da jeg oppdaget at jeg kunne studere lingvistikk.

Hun satt på campus i Oslo, bladde i en brosjyre og visste ikke helt hva hun skulle velge.

— Jeg hadde studert spansk og latin, grammatikk og noe litteratur og historie. Men det var som om noe manglet. Så kom jeg over at det fantes noe som het lingvistikk.

Reiser og kunst

Spansk møtte hun for alvor allerede da hun var seksten, da hun bodde et år med familien i Uruguay. Og siden er det blitt mye mer. I dag kaller hun språket sitt «empiriske grunnlag».

— Særlig i Rio de la Plata, språkområdet som inneholder deler av Argentina og Uruguay. Det er lett å studere i forhold til mange andre språk. Det finnes mange gode litterære historiske kilder.

Og hun fortsatte å reise. Var innom Italia, der hun jobbet som fjellguide i Appenninene og med salg av 1800-tallskunst i Piemonte.

— Høres veldig skjønnlitterært ut ..?

— Ja, er det ikke det, ler hun. 

— Det var den perfekte sommerjobben mens jeg studerte. Da bodde jeg lengre perioder i Italia.

— Så da ble du ekspert på 1800-tallskunst?

— Nei, det vil jeg faktisk ikke påberope meg, ler hun. 

— Men jeg har fått et innblikk i den verdenen.

khrono helg

Først då han vart professor skjøna Terje Lohndal at han hadde vore eit evnerikt barn

Nye fjell

Studiene brakte henne også innom et annet kunstnerisk, romansk-språklig land.

— Jeg hadde en foreleser da jeg studerte i Paris, og hans forelesningsrekke gjorde utrolig stort inntrykk. Jeg har notatboka fra forelesningene, og det la litt grunnlaget for den mer faghistoriske forankringen.

Noe som forsterket ønsket om arbeid i felt.

— Å drive feltarbeid er det morsomste man kan gjøre i lingvistikken. For det handler om å snakke med folk og møte folk der de lever og bor, samt å få tilgang på mindre studerte språk, kanskje uten skriftlige tradisjoner.

Det fikk hun virkelig sjansen til da et prosjekt tok henne til enda mer eksotiske fjellområder.

— Prosjektet i India dreide seg om det, det var knyttet til et prosjekt om romani i Norge. Prosjektlederen var primært indolog, så vi reiste til Himalaya for å undersøke et lite minoritetsspråk som heter bangani.

Romani er noe hun har fortsatt med å studere, både i Norge og utlandet.

Men reise og språk har betydd langt mer enn det faglige. Ektemannen er argentinsk og de tre barna snakker norsk og spansk. I 2019 bodde hun seks måneder med familien i mannens hjemland, der hun var gjesteforsker ved universitetet i Buenos Aires.

— Første gang i Norge

Mastergraden tok hun i Oslo i 2008 og doktorgraden i 2015. Ett år senere ble hun ansatt som førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), der hun ble professor i 2022. Hun mener universitetet har et særlig godt språkmiljø, og æren av å ha introdusert et splitter nytt lingvistisk fag i Norge.

— Vi har tilbudt rettslingvistikk for første gang i Norge, sier hun om USN-kurset.

Fløgstad underviser i faget, og sammen med filologen Helene Urdland Karlsen skriver hun på det som skal bli den første norske læreboken.

— Lingvistikken kan være både knyttet til språk i bruk, språkendring, maktstrukturer i samfunnet og så videre. Og innenfor rettslingvistikken bruker man veldig mange av disse generelle lingvistiske tilnærmingene. Så du kommer ganske langt med å bare være en trent lingvist.

Finalist i Årets navn i akademia

Atle Grønn: — Krigen i Ukraina gjorde at jeg ble tvunget ut av komfort­sonen

Alle har et morsmål

Språkvitenskapens vekst på 1950-tallet førte til et større samarbeid med andre disipliner, gjerne såkalt hardere vitenskaper. Kombinasjonen av juss og språkfag førte dermed til et nytt fag i løpet av det kommende tiåret.

— Det å koble språk til identitet er en gammel tilnærming. En av de viktigste publikasjonene kom på sluttet av 1960-tallet, og som fagfelt har det for alvor skutt fart de siste tiårene. Du kan tenke deg at en hvilken som helst prosess i rettssystemet vil innbefatte veldig mange elementer der hvor språk vil spille en rolle, sier Fløgstad.

— Hvilken rolle har faget spilt i Norge?

— Det som har vært tilfelle i mange deler av norsk offentlighet og til dels i rettsvesenet, er at man har drevet med nærmest lingvistiske analyser uten at det har blitt gjennomført av språkforskere.

Noe hun har en viss forståelse for.

— Fordi alle har et morsmål, så opplever alle at de er kompetente til å mene noe om hva språk er. Hvis du gir en tekst til en hvilken som helst person, så vil vedkommende kunne si ganske mye om for eksempel en avsender. Og veldig ofte så stemmer jo det, men ikke alltid.

Nettopp dette «ikke alltid» ønsker Fløgstad å bidra til å forbedre.

— Nedbygging av akademia

Hun er opptatt av langt mer enn faglige nisjer. I oktober ble hun valgt til leder for Akademiet for nye forskere, et nettverk av cirka førti forskere som jobber for akademisk frihet og arbeidsvilkår for unge forskere.

— Ja! Det er et stort privilegium, det er et klisjéord, men å få lov til å lede den gruppa der er så fantastisk gøy. Det er unge forskere som både har en betydelig forskningsproduksjon og som brenner for fagene sine, og som i tillegg er engasjert i forskningspolitikk og formidlingsarbeid.

Medlemmene sitter i fire år av gangen og hvert år rulleres ti nye inn og ut. Fløgstad ble medlem i 2022 og er valgt som leder i ett år. 15. januar har akademiet årets første møte, og det første møtet med Fløgstad som leder. Blant temaene er stortingsvalg og hvilket parti som har den beste forskningspolitikken og hvem vil satse mest på forskerne.

— Det dreier seg i stor grad om hvordan forskeryrket kan bli enda mer attraktivt. Å jobbe for trygge karriereveier for yngre forskere. Så er vi opptatt av opplyst forskningsbasert debatt. At for eksempel politikere eller beslutningstakere skal ta godt informerte valg basert på god forskning, sier Fløgstad om arbeidet i akademiet.

Nettverket jobber derfor også politisk, og Fløgstad mener vi lever i en tid med store særlig utfordringer.

— Det som brenner mest er nedbyggingen av den norske akademiske sektoren. Det politiske landskapet akkurat nå får store konsekvenser for sektoren, så nå tar det mye av tiden.

— For dere var ikke fornøyde med statsbudsjettet?

— Nei, definitivt ikke. Det er et veldig lite ambisiøst budsjett på vegne av forskningen i Norge, og kanskje særlig grunnforskningen.

Det er fremtiden Fløgstad som bekymrer mest.

— Akademia er fortsatt en attraktiv sektor, også fordi det har vært trygt og det har vært mye frihet. Hva skjer når stillinger ikke framstår som trygge lenger? Budsjettene påvirker alle som jobber i akademia. Du kan tenke deg hvis det er en nedbemanningssituasjon, hvem er det som ryker først? Det er kanskje de yngre, og det betyr at man ikke får fylt på med de gode unge hodene man trenger.

khrono helg

Han ville setja om ein japansk roman. Ikkje visste professoren at dette var ein bestseljar

— Mindre normative enn folk flest

Kritikken mykner når hun snakker om språkbruk. Vi ville kanskje tro at en som kan så mye om språk blir frustrert i en hverdag som renner over av grammatiske feil?

— En misforståelse knyttet til lingvister er at vi er veldig normative. For det er vi ikke i det hele tatt. Det er ikke sånn at lingvister går rundt og peker finger og sier at nå sa du ’ennå’ i stedet for ’enda’, smiler hun.

— Lingvister er mindre normative enn folk flest, vil jeg faktisk si.

Hva med lesing, stiller hun høye krav til bøker?

— Ja, det gjør jeg, men det er nok ikke fordi jeg er lingvist. Jeg er ikke sikker på om lingvister leser mer skjønnlitteratur enn andre.

— Hva liker du å lese?

— Jeg leser ganske mye fag på fritida, jeg må si det. Jeg er veldig glad i å lese faghistorie, det koser jeg meg med.

Den lingvistiske krigen

Nå holder hun på med boken The Linguistic Wars av språkprofessor Randy Allen Harris. Den handler om en lingvistisk splid basert på teoriene til det som antagelig er historiens mest kjente lingvist, Noam Chomsky.

— En helt fantastisk bok. Det er litt morsomt fordi det høres jo ut som en kjempestor disputt. Så dreide den seg om hvordan man skulle modellere semantikk versus syntaks.

— Chomskys revolusjon på 1950-60-tallet forandret lingvistikken fullstendig. Hans hovedtese handler om at alle talere er født med samme evne til å lære seg språk, og at den vil settes ut i livet avhengig av hvilket språksamfunn du havner i. Det er en veldig fin og radikalt egalitær tanke som jeg har veldig sans for.

Ikke alle så det slik.

— Det var de som forholdt til det chomskianske paradigmet på den ene siden og rebellene på den andre, som blant annet inkluderte George Lakoff. Så kom det en konkurrerende teori som hadde en annen måte å se semantikken på, som markerte begynnelsen på det vi nå kjenner som kognitiv lingvistikk.

Debatter som har pågått inn i nyere tid.

— Etter Chomskys revolusjon har det vært veldig mye diskusjon knyttet til empiribruk, feltarbeid og et i overkant stort fokus på visse indoeuropeiske språk.

Men når det gjelder feltarbeid, er det liten tvil om hvilken side Fløgstad står på. Og i påvente av nye arbeidsreiser, finnes det andre ting hun kan ta til takke med.

— Å snakke om lingvistikk i én time, det er jo en drøm.