Atle Grønn: — Krigen i Ukraina gjorde at jeg ble tvunget ut av komfort­sonen

Tre finalister står igjen på juryens liste til Årets navn i akademia i 2022 — før vinneren kåres torsdag 15. desember. Khrono har tidligere presentert finalistene Ingrid Eftedal og Kierulf-utvalget. Den tredje finalisten er Atle Grønn, professor i russisk ved Universitetet i Oslo (UiO) og sjakkekspert i NRK i en årrekke.

I sin begrunnelse skriver juryen: «Fra posisjonen som professor i russisk har Atle Grønn utmerket seg ikke bare med formidling av kunnskap og analyser av situasjonen i Russland og Ukraina, samt forskning og språk gjennom NRKs sjakksendinger».

FAKTA

Årets navn i akademia

Hvert år kårer Khrono Årets navn i akademia. Formålet er å gjøre stas på noen som har gjort seg bemerket i året som gikk.

• I år er det kommet inn forslag på 23 kandidater.
• Juryen har så langt plukket ut de tre som er i finalen. En av dem blir Årets navn i akademia 2022.
• Det er tredje gang Khrono deler ut prisen.
• Årets vinner blir offentliggjort i et arrangement som strømmes fra Khronos lokaler i Oslo, 15.desember.

Her er kriteriene:

«Med tittelen Årets navn i akademia ønsker Khrono å gi oppmerksomhet til noen som i kraft av sine meninger eller handlinger har gjort seg bemerket og reist eller formet viktige debatter i og/eller utenfor akademia, eller som på annet vis har hatt betydning for akademia som en del av storsamfunnet i 2022.»

Disse sitter i juryen:

• Tony Burner, professor Universitetet i Sørøst-Norge
• Karianne Bjellås Gilje, daglig leder i Bergesenstiftelsen
• Jonas Stein, førsteamanuensis UiT
• Minda Holm, forsker Nupi
• Tove Lie, redaktør i Khrono (juryleder)

— Å være én av finalistene er veldig hyggelig og en virkelig stor ære, sier Grønn.

— Følte et sinne

Grønn forteller at han tok et bevisst valg da den russiske invasjonen av Ukraina var et faktum 24. februar i år.

— Krigen i Ukraina gjorde at jeg ble tvunget ut av komfortsonen. De første 30 årene av voksenlivet har jeg drevet med det jeg virkelig er ekspert på: lingvistikk og sjakk. Jeg har bevisst skygget unna å uttale meg om russisk politikk.

Men krigen i Ukraina endret det.

— Jeg har holdt meg unna fordi det ikke er mitt forskningsfelt. Men da invasjonen kom, følte jeg på et sinne og en moralsk indignasjon, som gjorde at jeg ville bruke min «russiske sjakkestemme» til å komme med min subjektive forståelse av krigen og bakgrunnen for den.

Selvkritisk

Grønn er ikke nominert kun for sine bidrag til en opplyst debatt om den russiske invasjonen av Ukraina.

I juryens begrunnelse blir det trukket fram at Grønn «på forbilledlig vis har vist evne til selvkritikk ved å snakke om hvordan han selv var for stille om utviklingen i Russland før det brutale angrepet på Ukraina».

I et intervju med Morgenbladet tidligere i høst sa Grønn det var «utilgivelig at sånne som meg ikke protesterte med en gang» den russiske annekteringen av Krym skjedde i 2014.

— Jeg var forferdet, men på en borgerlig måte, en dannet forferdelse, og det er ikke godt nok. Jeg er ikke stolt over at vi lot Krym passere, sa han i intervjuet med Morgenbladet.

russland

Færre studenter velger russisk

Ikke rom for tåkeprat

— Du blir berømmet av juryen for å være selvkritisk. Trenger man mer av det i akademia?

— Når det står så mye på spill som i Ukraina, er det ikke rom for tåkeprat. Det er en spesiell situasjon som bør tvinge forskere til å ta stilling. Det går ikke an å tåkelegge krigen med å si at det alltid er to sider av en sak.

Grønn trekker en parallell til professor i slaviske språk Svein Mønneslands rolle under krigene på Balkan på 1990-tallet.

— I likhet med meg var han opprinnelig lingvist og grammatiker. Han uttalte seg om Balkan-krigene fordi han følte at han måtte ta et ansvar for å informere offentligheten i konflikter på liv og død. Jeg opplever at det er mange akademikere som tar dette ansvaret, men det er en vanskelig balansegang fordi jeg mener at det er en fordel at folk snakker om det de er ekspert på.

Får daglige tilbud

For Grønn ble 24. februar en skjellsettende dag, som gjorde at han «mistet alle hemninger».

— Jeg måtte bruke den stemmen jeg har. Gjennom sjakken har jeg et privilegium som gjør at jeg kan nå ut i offentligheten. Det er en interesse der også når jeg snakker om andre ting enn sjakk. Og Ukraina-krigen har ikke ført til mindre interesse for Russland.

Siden februardagen anslår Grønn at han har svart på et hundretalls henvendelser fra medier. Han er tydelig på at han uttaler seg om det han mener er en del av hans brede forskningsbakgrunn etter å ha fulgt Russland i 35 år, som for eksempel språket i propagandaen. Henvendelser om geopolitiske eller militære spørsmål knyttet til krigen videresender han til andre forskere.

I tillegg kommer det daglige henvendelser om foredrag, der han også må si nei til en del. Og når han sier ja, kan det fort bli utsolgt. Som da han holdt et foredrag om historien og krigen mellom Russland og Ukraina på Litteraturhuset i Trondheim i slutten av november.

I tillegg har han deltatt i podkaster som «198 land med Einar Tørnquist». I tre timer gikk Grønn og Tørnquist gjennom russisk geografi, historie og kultur. Suksessen lot ikke vente på seg. Episodene er de aller mest populære i podkastens historie.

— Russland er på katastrofalt bunnivå, men det betyr ikke at den norske offentligheten ikke vil ha innsikt i Russland, sier Grønn.

Atle grønn

Innser at han kanskje aldri kommer til å reise tilbake til Russland

Lærer ukrainsk

Juryen trekker i sin begrunnelse også fram engasjementet Grønn har vist for Ukraina etter krigens utbrudd. «Han har også vist aktiv handling gjennom etableringen av et emne i ukrainsk ved Universitetet i Oslo», skriver juryen.

Grønn har nemlig tatt initiativ til at instituttet han jobber ved skal tilby kurs i ukrainsk språk. Han organiserer kurset samtidig som han lærer språket selv.

— Jeg og resten av Norge hadde oversett viktigheten av ukrainsk språk og kultur. Det var ingen utdanningsinstitusjoner som hadde et tilbud om ukrainsk språk. Da er det naturlig at jeg som er professor i russisk kan bidra med det.

For Grønn har det vært et faglig løft, forteller han. Med seg har han en hjelpelærer fra Ukraina som tar seg av den praktiske undervisningen.

— Jeg vil aldri nå det samme nivået i ukrainsk som i russisk, men jeg lærer mye. Det er ikke ofte man er både fagansvarlig og «student» samtidig.

— Hvor vanskelig er det å lære ukrainsk når du kan russisk fra før av?

— Den beste sammenligning jeg kan gi er forskjellen mellom norsk og færøysk. Hvis du er en professor i norsk, kan du lære deg færøysk fordi du raskt vil skjønne grammatikken og ordenes oppbygning.

Vinneren av Årets navn i akademia blir offentliggjort torsdag 15.desember.

2021

Cecilie Hellestveit er Årets navn i akademia 2021